Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning ved temperaturer over 120 ºC, når man baker, steker eller griller. Særlig i stivelsesrike produkter, som for eksempel potet- og kornbaserte matvarer, vil det dannes akrylamid.
Undersøkelser i flere land har vist at potetchips, pommes frites og enkelte typer kjeks inneholder mest akrylamid, men stoffet er også påvist i mindre mengder i kaffe, brød, lompe og andre stekte matvarer.
Ikke stek potetene hardt. Stopp steking/fritering når potetene har en gyllen gul farge, ikke la de bli brune.
Stek større potetbiter. Akrylamid dannes først og fremst i overflaten på potetene.
Skylling eller blansjering (kort oppkok) av potetene før steking og baking vil redusere dannelse av akrylamid.
Kilde: Mattilsynet / Matportalen
Det var forskere ved Stockholms universitet som i 2002 påviste giftstoffet akrylamid i stekt mat. Stoffet som kan være kreftfremkallende, dannes naturlig når stivelsesholdige matvarer varmebehandles ved temperaturer over 120 grader.
Jo hardere maten blir stekt, fritert eller grillet, desto større risiko er det for at den inneholder mye akrylamid.
European Food Safety Authority (EFSA), som er EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet, konkluderte i en risikovurdering fra 2015 med at akrylamid i mat fortsatt er et folkehelseproblem.
En risikovurdering gjennomført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) viste at folk her til lands får i seg omtrent like mye av stoffet gjennom maten som andre europeere. Dermed står nordmenn i fare for å utvikle kreft som følge av akrylamid, på lik linje med andre europeere, konkluderte VKM.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStekte potetprodukter, kaffe, kjeks, knekkebrød og brød er de matvarene som bidrar mest til at voksne både i Norge og i Europa får i seg akrylamid. I tillegg til barnegrøt er brødmat en vesentlig kilde til akrylamid hos ettåringer, ifølge VKM.
Les også: – Akrylamid i mat er et folkehelseproblem
Det finnes grep matvareprodusentene kan ta for å redusere mengden av det kreftfremkallende stoffet i sine produkter. Men arbeidet med å få redusert akrylamidnivået i maten vi spiser går altfor sakte, mener Forbrukerrådet.
De mener en bindende maksimumsgrense for akrylamid i matvarer er veien å gå for å få fortgang i arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hovedproblemet er at dette har gått for sakte. Målet må være et så lavt akrylamidnivå i maten som mulig, og for å nå det må det en maksimumsgrense til for å få industrien til å ta i bruk den beste tilgjengelige teknologien på området, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen norske organisasjonen har gått sammen med forbrukerorganisasjoner i Europa i det felles nettverket BEUC, om å fremme dette kravet, forklarer han.
– Det er et omforent standpunkt og vi jobber sammen for å påvirke den prosessen som foregår i EU, sier Instefjord.
Les også: – Kritikkverdig at matindustrien ikke gjør mer
Seniorrådgiver Anders Tharaldsen i seksjon for fremmedstoffer og EØS, forteller at Mattilsynet er involvert i prosessen med å utvikle et EU-regelverk for regulering av akrylamid i næringsstoffer.
Han er helt enig med Forbrukerrådet om at arbeidet med å redusere det skadelige stoffet i matvarene ikke går fort nok, og er glad for at et strengere regelverk, som skal sørge for at produsentene tar grep, er på trappene.
– Det er på høy tid. Vi er utålmodige og synes arbeidet har gått for sakte. Vi ble lovet at regelverket skulle være på plass i løpet av året, nå blir det antagelig ikke det, men det vil nok bankes gjennom på nyåret. Vi ser frem til at det kommer strengere krav, sier Tharaldsen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at mens noen produsenter har gjort mye, har andre ikke gjort noen ting.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når det kommer til stykket har det vært en nøling med å ta i bruk den mest effektive teknologien, sier Tharaldsen.
Det nye EU-regelverket som i disse dager sendes ut til en siste høringsrunde, vil stille krav til at de som produserer matvarer som det kan dannes akrylamid i, må følge visse retningslinjer og ta i bruk de produksjonsmetodene som har vist seg å kunne redusere nivåene av stoffet.
– Kravet vil nå være at all tilgjengelig og effektiv teknologi skal tas i bruk. Det regelverket som innføres, har betydelig strengere krav til produsentene enn de som har vært til nå. De blir mye mer konkrete når vi får et eget regelverk, sier Tharaldsen.
Les også: Spiser du mye knekkebrød?
Men det nye regelverket vil ikke innebære at man setter en maksimumsgrense for innhold av akrylamid i matvarene, slik forbrukerorganisasjonene ønsker.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I det forslaget som nå er utviklet og seiler opp som valgte tilnærming, så ligger det ikke juridisk bindende grenseverdier for akrylamid, som man har for en del andre stoffer i mat. Det har vært oppe som et alternativ, men det ble ganske tidlig lagt til side, sier Tharaldsen.
Han forklarer at man i stedet har ulike sett med retningslinjer for de ulike bransjene som produserer disse matvarene, som har som mål å redusere akrylamidnivåene så mye som mulig. Det stilles krav om at produsentene må følge disse og i tillegg dokumentere at de har kontroll på prosessene og at akrylamidnivåene ligger under såkalt indikatorverdier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er i første omgang et mål for produsentene å komme under disse verdiene, men selv om man er under disse er ikke det nok, fordi hovedpoenget er at man ved å følge retningslinjene skal så langt ned som mulig. Som tilsyn kan vi reagere selv om en produsent er innenfor verdiene, men ikke har gjort noe for å komme dit.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Produsentene skal gjøre noe aktivt for å redusere akrylamidnivået. Vi som myndigheter skal overvåke og rapportere, sier seniorrådgiveren.
Les også: Norsk forskning kan gi sunnere chips
– Så dette vil være godt nok til at man ikke trenger en slik maksgrense som forbrukerorganisasjonene går inn for?
– Vårt syn er at det er verdt å prøve dette nå. Så har vi sagt at vi ikke er imot grenseverdier, men at det er verdt å prøve om denne tilnærming kan ha effekt, svarer Tharaldsen og fortsetter:
– Når du ser på alle virksomheter som produserer varer som kan ha akrylamid, så er det altfor få som har gjort noe for å begrense nivåene av stoffet. Så hvis man får alle som ikke har gjort noe til å gjøre noe, vil folk få i seg mindre akrylamid totalt sett.
Han forklarer at man fremdeles ikke har helt kontroll over parameterne som gir akrylamid i mat, og at man dermed ikke med sikkerhet kan si at ved å gjøre slik og sånn, vil nivåene senkes.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dermed ville man, for å hensyn til usikkerheten, antagelig endt på for høye grenseverdier, som ikke ville være effektive med tanke på å få ned eksponeringen for akrylamid, sier Tharaldsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener at det foreslåtte regelverket dermed er mer egnet til å få nivåene av akrylamid så lave som mulig.
– Dette nye regelverket vil bli vedtatt ganske snart, så vil man gå inn i en evalueringsfase for å se om det virker. Gjør det ikke det vil man raskt vurdere grenseverdier igjen. Vi er utålmodige og har klare krav til at det skal fungere.
I 2014 ble 171 matvarer på det norske markedet analysert for akrylamidinnhold av Mattilsynet. Konklusjonen var at det fremdeles er for høye nivåer av stoffet i en rekke matvarer.
Særlig er det potetprodukter som potetgull og pommes frites som inneholder mye akrylamid, men også visse frokostblandinger, knekkebrød, kjeks, kaffe, lomper og andre stekte produkter inneholder stoffet.
Artikkelen fortsetter under annonsenNysgjerrig på hvor mye akrylamid de matvarene du spiser inneholder? Se resultatene i rapporten (PDF)
Siden gjennomgangen i 2014 har ikke Mattilsynet prioritert å gjøre en ny analyse. Men når regelverket er på plass vil de kontinuerlig blant annet måtte overvåke og måle nivåene i matvarer, i tillegg til å drive tilsyn med produsentene, forklarer seniorrådgiver Tharaldsen.
– Det er ganske stort ansvar og konkrete krav til oss i det daglige tilsynet, i vår kontakt med virksomhetene, og i tillegg må vi overvåke og måle nivåene i matvarer. Vi jobber med å planlegge dette arbeidet nå. Vi vet ikke nøyaktig hvordan det blir seende ut helt til slutt, men vi er i forberedelsesfasen, sier han og fortsetter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Samtidig må vi tenke forbrukerinformasjon, for som EFSA sier har hvordan folk foretrekker å tilberede maten hjemme på kjøkkenet også en betydning for hvor mye akrylamid vi får i oss.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe Mattilsynets råd for å begrense inntaket av akrylamid i faktaboksen.
Les også: Hvor sunn poteten er, er helt avhengig av hvordan du
Advarslene om farene ved å få i seg for mye akrylamid baseres hovedsakelig på resultater fra dyreforsøk, ifølge EFSA.
Dyrestudier viser at stoffet skader DNA og forårsaker kreft.
Det er foreløpig for lite forskning på virkningen på mennesker til å konkludere sikkert, men man antar at stoffet også kan ha samme effekt hos mennesker.
