Vi lever lenger og har flere friske år

Flere kan være aktive i alderdommen fordi helsa er bedre.
Flere kan være aktive i alderdommen fordi helsa er bedre. Foto: Tramp57 / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi blir flere og eldre. Likevel har det blitt færre hjerneslag og hjerteinfarkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Det er en stor, internasjonal studie som viser denne positive trenden siden 1990.

Trenden gjelder Norge, Norden og andre høyinntektsland, men også globalt, melder Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

I snitt får vi et lengre liv. Spesielt positivt er det at vi også lever flere gode år.

Fortsatt hjertesykdom på topp

Det forskerne bak denne studien har sett spesielt på, er sykdomsbyrde. Det handler om hvor mange friske leveår en befolkning mister som følge av dårlig helse eller for tidlig død, skriver FHI.

For Norges del har dette forandret seg mye. Det viser tall mellom 2011 og 2021.

Iskemisk hjertesykdom ligger øverst begge årene. Det er en samlebetegnelse for hjerteinfarkt og hjertekrampe. Likevel har sykdomsbyrden fra hjertesykdom falt med 2,4 prosentpoeng på disse ti årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Færre får hjerneslag, flere får kols

Hjerneslag lå på andreplass i 2011. I 2021 utgjorde hjerneslag en lavere sykdomsbyrde på 6. plass. I 2011 utgjorde det 4,7 prosent av den totale sykdomsbyrden. Det samme tallet i 2021 var 3,6.

I disse tallene er det ikke tatt høyde for at befolkningen både er blitt større og eldre. Alzheimers sykdom har økt noe. Det samme har kols.

Enkelte av plasseringene på lista kan ikke forklares av større og eldre befolkning, skriver FHI. Blant disse er økning i psykiske lidelser som angst og depresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om vi justerer for økt befolkning, er økningen mer enn 11 prosent siden 2011 i antallet tapte friske leveår.

Ser effektene av mindre røyking

Forskning.no meldte i 2023 at betydelig færre dør av både hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Nedgang i antall som røyker, har høyt kolesterol og eller høyt blodtrykk, samt bedre behandling er sannsynlige årsaker til nedgangen i hjerteinfarkter og hjerneslag, sa overlege Ester Kringeland ved Hjerte- og karregisteret i den forbindelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tallene herfra var fra Hjerte- og karregisterets rapport for 2022.

Det ble registrert 1000 færre hjerteinfarkt i 2020 enn året før. Det skrev forskning.no i 2021.

Overlege Rune Kvåle ved Hjerte- og karregisteret pekte på koronapandemien som en mulig forklaring på noe av nedgangen. Pasienter med milde symptomer oppsøkte kanskje ikke legen like ofte på grunn av restriksjonene.

Norge ikke på topp

Norge er på topp ti i verden i forventet levealder. Likevel lever vi ikke lengst i Norden, ifølge FHI.

I 2019 var det islandske kvinner som levde lengst. Kvinnene på Island levde i snitt nesten 85,6 år.

I 2022 var den forventede norske levealderen 84,4 år for kvinner og 80,9 år for menn.

Referanse:

GBD 2021 Forecasting Collaborators. (2024). Burden of disease scenarios for 204 countries and territories, 2022–2050: a forecasting analysis for the Global Burden of Disease Study 2021. The Lancet.