Relasjonen ungdommer har til sine omsorgspersoner er avgjørende for oppførselen

<p>Hvor empatiske barna blir avhenger av hvordan relasjonene til foreldre og omsorgspersoner er.</p>
Hvor empatiske barna blir avhenger av hvordan relasjonene til foreldre og omsorgspersoner er. Foto: Thomas Brun / NTB

Mer empatiske tenåringer viser mindre aggresjon, har mindre fordommer og mobber mindre.

Ny forskning viser at tenåringer som føler seg trygge, støttet og har nære relasjoner til egne foreldre eller annen voksen forsørger, er bedre rustet til å videreføre empatien til andre.

Tenåringer som er mer empatiske viser mindre aggresjon og har mindre fordommer. Det er også mindre sjanse for at mer empatiske tenåringer mobber andre. Derfor mener hovedforfatter bak studien, Jessica Stern at det er viktig å forstå hvordan relasjoner er med på å forme ens empati.

Stern er postdoktor ved instituttet for psykologi ved Universitet i Virginia og forsker på hvordan det å ha sikre relasjoner bidrar til prososial atferd, eller atferd drevet av intensjonen om å komme andre til gode.

LES OGSÅ: Mobbing på jobb fører til søvnproblemer

Hun studerer for eksempel foreldre-barn-relasjoner, også kjent som tilknytningsteori, som er ideen om at alle mennesker har et grunnleggende behov for tilknytning til noen. Stern forteller at vi varierer på måtene vi lager disse tilknytningen på, og det er disse forskjellene i kvaliteten på forholdene våre som former oss over tid.

Fulgt over fire år

Studien er gjennomført ved Universitetet i Virginias Adolescent Research Group, og fulgte 174 ungdommer fra de var 14 til de var 18 år.

Gjennom intervjuer fikk de ungdommene da de var 14 år til å fortelle om familiene sine. Forskerne fokuserte da både på hva ungdommene fortalte, og på hvordan de formulerte seg.

Deretter gikk de tilbake da ungdommene var 16, 17 og 18 år og observerte interaksjonene deres med en nær venn.

Forskerne vurderte blant annet hvordan ungdommene viste empati når vennen deres åpnet seg for dem og fortalte om et problem de hadde.

Da fant de at tenåringer i alderen 16-17 år som hadde tryggere familierelasjoner viste mer empati overfor vennene sine, enn de mindre trygge tenåringene.

De fant også ut at de mindre trygge tenåringer tok igjen de andre og utviklet sin empatiske oppførsel når de ble 18 år. Dette overrasket Stern.

– Det betyr muligens at empatiske ferdigheter kan utvikle seg over tid for ungdommer som ikke alltid har det så bra hjemme, sier hun til BBC.

Stern sier også at sterke vennskap eller en god lærer man stoler på, kan være med å gjøre en forskjell. Dette må derimot forskes mer på, sier hun.

Velg dine venner med omhu

Stern anbefaler både foreldre og lærere å forstå nødvendigheten av empati og virkelig investere i relasjonene med tenåringer.

Ved å tilby modeller for empatisk atferd, inkludert å behandle andre med vennlighet, respekt og støtte, kan man hjelpe ungdommer å internalisere den atferden, enten de er bevisste på dette eller ikke.

Stern ber også voksne oppmuntre tenåringer til å selv investere i vennskapene sine. De man velger å omgås med, vil også ha en innvirkning på deres evne til å være empatisk, sier hun.

– Vi kan ikke velge familien vår, men vi kan velge vennene våre. Så velg vennene dine med omhu og velg menneskene som får deg til å føle deg trygg, og som støtter deg. Gjør også det samme for dem, fordi det er det som betyr noe, sier Stern til BBC.

Tar ikke høyde for individuelle forskjeller

Resultatene ved Universitet i Virgina stemmer overens med annen forskning som trekker tråder mellom positive relasjoner og utvikling av empati i ungdomsårene, sier assisterende forskningsprofessor ved instituttet for anvendt forskning i ungdomsutvikling ved Tufts University, Mary Buckingham.

Buckingham var ikke involvert i studien.

Selv om forskningen viser en sammenheng mellom sikre relasjoner og empati mener hun det ikke bør tolkes som en årsakssammenheng helt enda.

Videre forskning må undersøke både kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og barn og de potensielle effektene av sosialisering og andre aspekter ved oppdragelse, mener Buckingham.

Hun mener også at siden forskningen fokuserte på et gjennomsnitt på tvers av studien, er det også nødvendig å undersøke de individuelle forskjellene mellom de deltakende ungdommene nærmere.

Personvernpolicy