Lykken kan kjøpes for penger

At lite penger gjør mennesker ulykkeligere, er forskere stort sett enige om. Men hva med folk som har mye penger? Er de lykkeligere?
At lite penger gjør mennesker ulykkeligere, er forskere stort sett enige om. Men hva med folk som har mye penger? Er de lykkeligere? Foto: Dean Drobot / Shutterstock / NTB

Tidligere forskning har slått fast at lykken ikke kan kjøpes for penger. Ny studie peker i helt motsatt retning.

Forskeren bak den nye studien baserer seg på 33.000 voksne amerikanere og registrering av hvor mye økt velvære det ga disse personene å ha lite eller mye penger.

Forskeren finner en nesten lineær sammenheng mellom mer penger og opplevelse av økt lykke.

Daniel Kahneman

Den israelske psykologen Daniel Kahneman fikk i 2002 nobelprisen i økonomi for arbeider i faget adferdsøkonomi. Han er nok enda bedre kjent for boksuksessen «Tenke, fort og langsomt» fra 2011.

Det var Kahneman som i en mye sitert studie i 2010 slo fast at menneskers emosjonelle velvære bare øker opp til et visst årlig inntektsnivå – om lag 75.000 dollar i husholdningsinntekt (cirka 650.000 kroner).

Kahneman så tydelig at mennesker med lav inntekt er mindre lykkelige enn andre. Men den opplevde lykken vår øker bare opp til rundt 75.000 dollar i årsinntekt, slo Kahneman fast i studien som hadde fulgt tusen voksne personer.

Mange har senere vist til nettopp denne studien av den israelske nobelprisvinneren og konkludert med at lykken ikke kan kjøpes for penger.

Rik og lykkelig

Å måle menneskers opplevelse av lykke er ikke noen eksakt vitenskap. Mye slik forskning har vært basert på hva folk husker i ettertid, noe som åpner for feil.

Den nye amerikanske studien, publisert i tidsskriftet PNAS, på over 33.000 personer, har i stedet via en app på smarttelefoner logget hva deltagerne hele tiden selv føler. Det gir kanskje et riktigere bilde av menneskers opplevde velvære. Forskerne har også stilt deltagerne flere spørsmål.

Forskeren Matthew A. Killingsworth ved University of Virginia, har samtidig med at han registrerte hva folk føler i øyeblikket ( opplevd velvære), også undersøkt hvor tilfreds folk er med livet sitt når de stopper opp og reflekterer omkring det ( livstilfredshet).

Han finner altså at begge deler øker nesten lineært oppover med økt inntekt. Har du lav inntekt, så skårer du lavt på begge deler. Har du høy inntekt, så skårer du høyt på begge deler.

Killingsworth finner ingen terskel ved rundt 650.000 kroner, slik Kahneman gjorde.

Mer komfort og mer kontroll

Rike mennesker har det bedre både i øyeblikket og når de ser tilbake på livet sitt og reflekterer omkring det, konkluderer Killingsworth. Forskeren finner at det særlig er opplevelsen av livstilfredshet som skiller fattige og rike personer.

Hva som kan være årsaken til at penger kanskje gjør mennesker lykkeligere, er i enda mindre noen eksakt vitenskap. Likevel er det lov å spekulere.

Mer komfortabelt liv: Har du mer penger, så kan du kjøpe deg flere ting som gjør livet dit mer komfortabelt. Eller mindre lidelsesfullt. Med en årsinntekt på rundt 200.000 kroner har du antakelig bare til det mest nødvendige i livet. Med en inntekt på 600.000 kroner har du gjerne penger nok til å unne deg en del ekstra. Med en årsinntekt på over 1 million kroner åpner det seg enda flere muligheter.

Mer kontroll: Opplevelse av manglende kontroll med livet kan også redusere lykkefølelsen. Killingsworth finner i sin studie at nettopp opplevelse av kontroll er viktig for den økte lykken som rikere mennesker kjenner på.

Penger er viktig for noen: Ikke alle mennesker er opptatt av penger. Men for de menneskene som er det, kan nettopp opplevelsen av å ha mer penger gi opphav til mer lykke. Forskeren bak denne studien finner at folk med lav inntekt, blir lykkeligere om de i det daglige ikke er særlig opptatt av penger. Folk med høy inntekt blir på sin side lykkeligere om de er spesielt opptatt av penger.

Nordmenn er lykkelige

Norge og de andre nordiske landene kommer gjerne helt på topp i internasjonale undersøkelser som måler befolkningens lykkenivå.

De nordiske landene har til felles velferdsstater som gir mange i befolkningen en opplevelse av kontroll med livet. Staten skaper et sikkerhetsnett som kan ta imot folk om de støter på sånne smeller som livet før eller siden gir oss.

I denne forskning.no-artikkelen fra 2017 peker den britiske professoren i sosialmedisin Richard Wilkinson, på nettopp de små økonomiske ulikhetene mellom folk i land som Norge som mye av årsaken til at folk her opplever så mye lykke.

I denne forskning.no-artikkelen fra 2019 kan du lese om de to samfunnsøkonomene Ragnar Torvik og Kalle Moene, som trekker fram at de mest suksessrike landene er kapitalistiske land som har sterke velferdsstater og som deler godene mellom folk. Altså land vi kan tenke på som både kapitalistiske og sosialistiske.

Kilder og referanser:
Daniel Kahneman og Angus Deaton: «High income improves evaluation of life but not emotional well-being», PNAS, 2010.
Matthew A. Killingsworth: «Experienced well-being rises with income, even above $75,000 per year», PNAS, 2021.
«Charted: Money Can Buy Happiness After All». Artikkel hos Visual Capitalist, mars 2021.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy