Svineinfluensaen i 1976:40 millioner ble vaksinert – men epidemien kom aldri

Bilde viser president Gerald Ford som mottar sin dose av H1N1-vaksinen. Ved siden av ser du viruset under mikroskop.
Bilde viser president Gerald Ford som mottar sin dose av H1N1-vaksinen. Ved siden av ser du viruset under mikroskop. Foto: Dr. Erskine Palmer and R.E. Bates/Centers for Disease Control / REUTERS
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svineinfluensa-utbruddet i 1976 førte til at flere hundre mennesker ble syke, men ikke av viruset.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var en kald uke i januar 1976 at flere soldater på militærbasen Fort Dix i den

amerikanske delstaten New Jersey begynte å føle seg syke. De slet med pustevansker, hoste og feber.

Slik ser porten inn til militærbasen Fort Dix ut i dag. Foto: Mel Evans / AP
Slik ser porten inn til militærbasen Fort Dix ut i dag. Foto: Mel Evans / AP

De fleste skulle vise seg å være smittet av vanlig sesonginfluensa, også kjent som Influensa B. Men to av prøvene ga utslag på noe annet, og ble sendt til Center for Disease and Control (CDC) for videre testing. Det skulle vise seg å være H1N1-viruset, også kjent som Influensavirus A. Myndighetene slo alarm, vel vitende om at H1N1-viruset hadde forårsaket Spanskesyken som hadde kostet mellom 50 og 100 millioner mennesker livet.

H1N1 forårsaket også Svineinfluensaen i 2009 som kostet mellom 150.000 og 580.000 mennesker livet.

Slo epidemi-alarm

CDC verifiserte smittetilfellene og ga Verdens helseorganisasjon beskjed om utbruddet på militærbasen. 13. februar anbefalte CDCs direktør David Spencer massevaksinasjon mot Svineinfluensa. Under en pressekonferanse en uke senere skal CDCs assisterende direktør Bruce Dull, på spørsmål fra reportere, ha nevnt sammenhengen mellom Fort Dix-utbruddet og Spanskesyken. Etter dette skal president Gerald Ford ha annonsert at en massevaksinasjon var på vei.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Presidenten fikk beskjed fra sine ansatte at en epidemi som kunne bli like ille som Spanskesyken var på vei, forteller professor i medisin Michael Kinch til CNN.

Så kom de første skjærene i sjøen til syne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
President Gerald Ford ble avbildet da han fikk sin dose av vaksinen i 1975. Foto: Wikimedia Commons
President Gerald Ford ble avbildet da han fikk sin dose av vaksinen i 1975. Foto: Wikimedia Commons

Vaksinens sikkerhet

Vaksineutviklerne satte seg på bakbeina da myndighetene vegret seg fra å produsere skadeerstatningskontrakter til produsentene. Selskapene Sharp and Dohme, Merrell, Wyeth og Parke-Davis nektet å selge doser før kontrakter lå på bordet. 1. juli var kontraktene om ansvarsfraskrivelse og økonomisk beskyttelse for produsentene klar til signering.

Her mottar en kvinne H1N1-vaksinen. Foto: Wikimedia Commons
Her mottar en kvinne H1N1-vaksinen. Foto: Wikimedia Commons

I løpet av den påfølgende sommeren uttrykte flere bekymringer rundt vaksinens sikkerhet. Deriblant forsker J. Anthony Morris, som 1. juli valgte å gå ut offentlig med sin bekymring. Tre dager senere stanset all produksjon av vaksinen. Helsestasjoner fortsatte likevel med vaksineringer med de gjenværende dosene de hadde. Totalt fikk 40 millioner personer vaksinen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– President Ford ble overtalt til å distribuere en vaksine som ble utviklet i all hast. I møte med et slikt plutselig smitteutbrudd må man handle raskt, sier Kinch til CNN.

«Epidemien som aldri fant sted»

Viruset brøt aldri ut slik myndighetene hadde fryktet, og ingen smittetilfeller ble registrert utenfor Fort Dix-basen i New Jersey. En soldat mistet livet som følge av H1N1-utbruddet, og 13 personer havnet på sykehuset. Utbruddet fikk likevel helsemessige konsekvenser.

– Det var en fiasko. Den gode nyheten oppi det hele er likevel at en epidemi aldri oppsto. Men det viser hva som kan skje, sier lege Howard Markel til CNN.

Guillain-Barré syndrom en av bivirkningene

Det var i desember 1976 at vaksinerte personer begynte å utvikle symptomer på Guillain-Barré syndrom. Det oppsto tilfeller i elleve delstater i USA. Guillain-Barré er en sykdom som ifølge Helsenorge.no kan forårsake nerveskade, muskelsvakhet og lammelser. I dag blir de fleste helt friske med behandling. Ifølge CDC hadde personer som fikk vaksinen en økt risiko for å utvikle Guillain-Barré syndrom. Risikoen for å utvikle syndromet var 1 per 100.000 som mottok vaksinen. I perioden etter vaksinasjonen utviklet flere hundre amerikanere sykdommen, men det vites ikke hvor mange som skyldes H1N1-vaksinen. President Ford beordret vaksineprogrammet midlertidig stanset, og David Spencer ble erstattet som CDCs direktør. Vaksineprogrammet startet aldri opp igjen.

Se video: Syndrom k: Viruset som skremte nazistene eksisterte aldri