Sanger fra ungdommen definerer oss for alltid

Digget du Bruce Springsteen i ungdomsårene, betyr musikken hans sannsynligvis fortsatt mye for deg i dag.
Digget du Bruce Springsteen i ungdomsårene, betyr musikken hans sannsynligvis fortsatt mye for deg i dag. Foto: AP / Scanpix

Forskere går vitenskapelig til verks for å finne ut hvorfor vi liker den musikken vi gjør og hvordan den knytter seg til viktige tidspunkter i livet.

Se for deg at du skal reise til en øde øy. Før du reiser, får du beskjed om at du bare får ta med deg åtte låter fra Spotify-lista di.

Hvilke sanger ville du tatt med deg?

Dette er premisset for radioprogrammet «Desert Island Discs» på BBC Radio 4, som er det lengst levende programmet noensinne i England.

Nå har forskere sett på svarene fra 80 av gjestene, alt fra Paul McCartney til Grace Kelly, for å finne ut av hva slags musikk folk velger – og hvorfor.

Tilbake til en enklere tid

Den nye studien viser at når vi må forestille oss isolasjon, slik som gjestene i programmet på BBC, foretrekker vi helst musikk som minner oss om en tid da vi var mellom 10 og 30 år.

Forskernes hypotese er at musikk som vi hørte på i den perioden av livene våre, ofte blir knyttet til mennesker, steder og minner som er helt essensielle for selvbevisstheten vår.

Det er altså sannsynlig at sangene du setter mest pris på, tar deg tilbake til en helt spesifikk periode i livet ditt – i en tid som formet deg som person.

Fortellingen om oss selv

– Musikken virker svært følelsesmessig på oss, sier Even Ruud, professor emeritus ved Norges musikkhøgskole.

Even Ruud er professor emeritus ved Norges musikkhøgskole. Han har blant annet gitt ut boken Musikk og Identitet. Foto: NMH
Even Ruud er professor emeritus ved Norges musikkhøgskole. Han har blant annet gitt ut boken Musikk og Identitet. Foto: NMH

– Den egner seg derfor godt til å fremkalle minner og til å lage fortellingen om oss selv, sier han.

Fortellingen om oss selv er nemlig det samme som identiteten vår. Vi setter den sammen av ting som har skjedd oss og valg vi har gjort i løpet av livet.

– Opplevelser av steder vi har vært, tiden vi levde i, vennene vi var sammen med, de verdiene vi har hatt opp gjennom – de er innvevet i oss, sier Ruud.

Han mener musikk er en viktig kilde til vårt såkalte selvbiografiske materiale.

– Musikk er en viktig kilde til å lage fortellingen om oss selv, sier Ruud.

Identiteten endrer seg

Forskerne bak den nye mener musikken vi lyttet til som unge, vil definere oss for alltid. Men Even Ruud er ikke helt enig i det.

Identiteten vår, eller fortellingen om oss selv, forandrer seg nemlig hele tiden.

– Identitet endrer seg, så det er kanskje ikke helt riktig å si «for alltid», sier han.

– De fortellingene vi lager, kan skiftes ut. Folk tar masse ulike valg hele tiden, sier han.

Ruud bruker seg selv om eksempel:

– Da jeg var i tenårene, hørte jeg mye på den amerikanske swingrock-gitaristen Duane Eddy.

Eddy var en av dem som innførte «twang» i rock'n'roll på 50-tallet og er blant annet kjent for låta Rebel Rouser , som du kan høre på Spotify her.

– Men etter hvert, da jeg selv ble en bedre musiker, ble Eddys musikk både tynn, litt fattigslig og mindre spennende.

Ruud ville altså neppe tatt med seg låtene til Duane Eddy på en øde øy i dag.

Fra 50-talls rock til jazz

Da Ruud mistet interessen for Eddys musikk, skjedde det også noe annet. Han sluttet helt å høre på swingrock og begynte å lytte til jazz.

– Da skiftet jeg identitet, sier han.

– På østkanten i Oslo, der jeg vokste opp, var det ikke vanlig å like jazz. Da måtte jeg også ta avstand fra alt det innebar, noe som har sammenheng med sosial klasse, sier han.

Det Ruud identifiserte seg med på 60-tallet, var dermed ikke like interessant for han på 80-tallet.

– Det skjedde nok noe veldig viktig, et definerende øyeblikk. Da jeg traff venner som likte den samme musikken som meg selv, sier han.

Det som fikk Springsteen til å spille gitar

Og det er nettopp dette de britiske forskerne mener vi kommer tilbake til, når vi skal velge musikken som er viktigst for oss.

Det var særlig tre grunner som var avgjørende for låtvalgene:

Den vanligste grunnen var at sangene minte dem om forhold til en bestemt person, enten en forelder, kjæreste eller venn.

På andre plass fulgte minnet om en bestemt tid i livet, for eksempel en barndom eller ungdomstid der de spilte platen om og om igjen.

Den tredje og vanligste grunnen var at sangene minte dem om noe helt spesielt og som dreide seg rundt store livsendringer. Dette var for eksempel grunnen til at Bruce Springsteen valgte et album av The Beatles.

Det var «I wanna hold your hand» som inspirerte han til å spille gitar og starte et band.

Kommer dagens ungdom til å ta med seg låtene til TIX på en øde øy om 30 år? Artisten har på dette tidspunktet fem låter inne på Spotifys topp 50.
Kommer dagens ungdom til å ta med seg låtene til TIX på en øde øy om 30 år? Artisten har på dette tidspunktet fem låter inne på Spotifys topp 50.

Musikalske selvbiografi

På nittitallet gjorde professor Even Ruud et lignende eksperiment blant norske musikkstudenter.

Han fikk dem til å skrive sin egen musikalske selvbiografi.

I tillegg leverte de inn lydbånd som bestod av musikkstykker og sanger som de hadde knyttet spesielle minner til.

Da kom han fram til mye av det samme som de britiske forskerne har gjort:

– Musikk er blitt et lydspor i hverdagen. Den knytter oss til tid og sted, andre mennesker og opplevelser av å tilhøre en større sammenheng, sier han.

Paralleller til coronapandemien

Forskerne bak den nye britiske studien mener funnene deres er relevant til folk som befinner seg i isolasjon eller karantene på grunn av coronapandemien.

– Siden premisset for BBC-programmet er at folk skal forestille seg selv i isolasjon, altså på en øde øy, er forskningen vår relevante for alle som føler seg isolert, inkludert den aktuelle lockdown-situasjonen vi nå opplever med coronapandemien, sier professor Catherine Loveday, en av forskerne bak den nye studien i en pressemelding.

Tidligere forskning viser blant annet at musikk demper nervøsitet like godt som beroligende medisiner.

Even Ruud har ikke selv forsket på dette, men mener det gir mening at folk tyr til musikk som betyr mye for dem i isolasjon, eller krisetid generelt.

Referanse:

Catherine Loveday m.fl: The self-defining period in autobiographical memory: Evidence from a long-running radio show. Quarterly Journal of Experimental Psychology. Juli 2020. DOI: https://doi.org/10.1177/1747021820940300

Artikkelen er først publisert av forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden