Da verden stengte: Coronakrisen sett fra seks personer i seks ulike land

Seks stykker fra alle verdenskanter forteller om sine opplevelser under coronakrisen.
Seks stykker fra alle verdenskanter forteller om sine opplevelser under coronakrisen. Foto: Foto: Privat. Grafikk: Dagsavisen

Plutselig var vi alle i samme båt – og samtidig ikke i det hele tatt.

«En mystisk type lungebetennelse som har spredt seg i den kinesiske storbyen Wuhan, kan skyldes en ny type coronavirus, opplyser statlige medier».

Det er 9. januar 2020 klokken 11.14, og slik lyder NTB-meldingen.

Snart et halvt år senere har det mystiske viruset satt ut en hel verden. Med ett snakket alle om det samme, fikk de samme beskjedene. Avstand, håndvask, stengte lokaler, tomme gater.

Likevel har det rammet oss så totalt ulikt.

Dagsavisen har snakket med seks personer i seks land i ulike verdensdeler om hvordan de har opplevd coronakrisen der de bor.

* I Kina kom Bella Tan til Wuhan bare dager før byen ble isolert.

* I Europa ble Madrid i Spania den verst rammede hovedstaden. Daniel Gascon satt midt i byen.

* I New Delhi i India ble nedstengningen katastrofal for de fattigste, noe som fikk Gunjeet Sra til å endre sin egen hverdag.

* I USA stanset New York opp samtidig som Tomas Humphreys selv kjente seg syk.

* I Ghana har restriksjonene rammet de aller fattigste, og byggingen av et krisesenter som Bel Afful-Mensah jobber med, ble satt på vent.

* I Brasil fikk Paulo Barreto og så godt som hele storfamilien covid-19.

Fem måneder etter rapportene fra Kina er Latin-Amerika blitt episenteret for viruset.

Her er hva de seks personene forteller:

KINA:

– Vi kunne ikke forestille oss det som skulle komme

Bella Tan tilbrakte to måneder innelukket i leiligheten i Wuhan med faren. Her er hun ute i gatene da de omsider fikk lov til det. Foto: Privat
Bella Tan tilbrakte to måneder innelukket i leiligheten i Wuhan med faren. Her er hun ute i gatene da de omsider fikk lov til det. Foto: Privat

WUHAN: Bella Tan dro tilbake til hjembyen Wuhan i januar. Tre dager senere var byen stengt ned. Resten er verdenshistorie.

Det var 23. januar i den kinesiske storbyen. Bella Tan (25) hadde tre dager tidligere kommet tilbake til hjembyen for å feire kinesisk nyttår. Nå var hun i foreldrenes leilighet sammen med faren.

– Klokken seks på morgenen ringte en venn meg og sa: Wuhan er i «lockdown». Vi gikk og la oss igjen. Vi ante ikke at det skulle bli så alvorlig, forteller Bella Tan.

Les også : Slik har corona-krisen endret mange bruktbilkjøp

Hermetisk lukket

Det skulle bli starten på to og en halv måned med en hermetisk lukket by, og på en pandemi som satte hele verden på pause. Bella Tan holdt seg inne i leiligheten med faren helt fram til april.

25-åringen fra Wuhan hørte om det ukjente viruset tidlig i januar. Hun jobber ved Duke-universitetet i Kunshan, en by like ved Shanghai, om lag 70 mil fra Wuhan.

– Jeg sa til foreldrene mine at de måtte være forsiktige, og bestilte munnbind og desinfeksjonsmiddel på internett til dem, forteller hun.

20. januar dro hun hjem til kinesisk nyttårsfeiring. 22. januar diskuterte hun og faren om de skulle dra til bestefarens hus dagen etter for å feire nyttår. Hun var mer på vakt enn faren, og sa at de skulle dra kun om han lovet at de skulle ha munnbind og håndsprit.

Morgenen etterpå trengte de ikke å lure mer. All offentlig transport i byen var stanset, det ble varslet om at byen ville bli isolert.

– Da vi gikk ut klokken 11 på formiddagen for å handle, forsto vi hvor alvorlig det var. Supermarkedet var nesten tomt for varer allerede, forteller hun.

Far og datter

Moren var på ferie med venner i Japan, og skulle etter planen komme hjem 31. januar. Slik ble det ikke, siden ingen fikk komme inn i Wuhan. Hun fikk omdirigert returen, og kunne bo i datterens leilighet i Kunshan. Hun ble der i to måneder.

Dermed ble det far og datter som tilbrakte all tid sammen de neste par månedene. Innbyggerne ble bedt om å holde seg inne.

– Før dette hadde jeg ikke vært inne i en leilighet mer enn to dager. Jeg liker aktiviteter og sport. Jeg hadde heller aldri vært så mye sammen med faren min før, sier hun og ler.

Det ble en prøvelse, men også et gode.

– Vi satt mye sammen og så på TV, og begynte etter hvert å snakke om livet vårt, blant annet min karriere og jobb. Vi hadde mange ulike meninger, noe som endte med mange diskusjoner. Men etter hvert lærte vi mye om hverandre. Vi begynte å forstå hverandre, sier hun.

Vi har fått et nært forhold som jeg aldri kunne forestilt meg før dette. Nå er dette noe av det jeg setter mest pris på etter den perioden.

Nabosamarbeid

Det tok ikke lang tid før innbyggerne begynte å organisere det nye livet.

Nabolaget gikk sammen på den kinesiske appen WeChat om felles bestilling av matvarepakker, som ble levert til nabolaget og distribuert av frivillige der. Til bestemte tider kunne folk plukke opp matvarene sine der de bodde.

(Saken fortsetter under bildet.)

Matlevering til Bella Tans nabolag i Wuhan. Naboene koordinerte seg raskt. Foto: Bella Tan
Matlevering til Bella Tans nabolag i Wuhan. Naboene koordinerte seg raskt. Foto: Bella Tan

– Det gikk mye i tre typer grønnsaker, ting som var lette å lagre. Det ble et ensidig kosthold, forteller hun.

Moren er avhengig av medisiner. De måtte hentes ut i Wuhan og sendes til henne per post.

– Det var kun ett apotek i Wuhan der vi kunne hente medisiner. Jeg sto i seks til åtte timer i kø, og fikk sendt det til henne. Det var den eneste gangen jeg var ute etter at vi ble bedt om å holde oss inne. Jeg var den eneste ute i gatene her i nabolaget den morgenen, forteller hun.

Ingen i familien hennes ble syke, men hun vet om flere som fikk covid-19. En venn av henne mistet bestefaren. Han døde uten at familien kunne ta farvel eller holde begravelse.

Våknet til liv

Mens coronaepidemien for alvor festet grepet i andre land, gikk tallene ned i Wuhan. Gradvis lettet restriksjonene. I slutten av mars kunne man gå ut i gatene.

– Endelig kunne vi se biler og folk. Jeg så byen jeg hadde vokst opp i våkne til liv igjen, forteller Bella Tan.

8. april ble isolasjonen av byen avsluttet, det ble åpnet for ferdsel inn og ut av Wuhan.

Selv om butikker og serveringssteder var begynt å åpne, var det få kunder i begynnelsen, forteller hun. Folk var skeptiske, og mange hadde dessuten fått dårligere råd.

Fargekoder

I Wuhan er livet blitt nærmere normalen igjen. En helseapp på mobilen er innført for å unngå smitteoppblussing. I appen er hver enkelt persons og familiemedlemmers helsesituasjon de siste to ukene registrert; om man har symptomer og om man har vært i kontakt med noen som er smittet.

Denne må vises når man skal ta T-banen, komme inn på arbeidsplasser, kjøpesenter, restauranter og lignende. Koden er farget enten grønn, gul eller rød. Kun om den er grønn kommer du inn.

– I nesten alle byer i Kina har man dette, forteller Bella Tan.

26. april dro hun tilbake til Kunshan. Det var nøye oppfølging da.

– Noen fra de lokale myndighetene kom til min leilighet og hengte en lapp på døra slik at naboene visste at jeg var i karantene. Det ble tatt en antistofftest av meg, forteller hun.

Etter 14 dager fikk hun et bevis for at hun var «klarert».

Da hun nylig skulle inn på et sykehus i Shanghai for en kontroll av øyet, var det kun etter en grundig sjekk hun fikk komme inn. Hun måtte vise all dokumentasjon, i tillegg tok de ansatte en rekke telefoner.

– Etter 20 minutter med sjekking ble jeg godkjent, men en person fulgte meg overalt i bygningen. Til gjengjeld kom jeg først i køen, så det var raskt gjort!

Kinesere adlyder

Selv om livet i Wuhan er blitt mer normalisert, er det færre som er ute og spiser der.

– Men andre steder er det ikke slik lenger. Jeg var nettopp på et kjøpesenter i Shanghai. Det var stappfullt, forteller hun.

Coronaepidemien er blitt langt verre i andre land enn den ble i Kina.

– Jeg har hatt mange samtaler om dette med mine venner og foreldre, sier Bella Tan, som blant annet har studert i USA og Sveits.

– Jeg tror den viktigste årsaken er at de fleste kinesere gjør det myndighetene sier. Det er kanskje annerledes i for eksempel USA, sier hun.

På universitetet der hun jobber, er de på jobb 50 prosent i turnus. Utenlandske kolleger har reist hjem på ubestemt tid.

– Jeg husker da jeg sa til kollegene mine 20. januar at jeg skulle reise til Wuhan samme dag. «Kom tilbake i live!», sa de. Men det var bare ment som en spøk. Vi kunne ikke forestille oss omfanget av det som skulle komme da.

Les også: Wuhan åpner opp igjen: – Det har vært ekstreme restriksjoner

SPANIA:

Innestengt i sentrum av Madrid

MADRID: Det ble ingen begravelsesseremoni da vennen til Daniel Gascon døde. Kun to personer kunne ta farvel.

– Vi kunne ikke ane at det skulle bli så alvorlig her, forteller Daniel Gascon.

39-åringen bor i sentrum av Madrid med kone og to små barn på to og fem år.

Han ser tilbake på dagene tidlig i mars. Det var i Italia det begynte å bli ille da, men dødsfallene hadde begynt å komme i Spania også. Tre måneder senere er over 27.000 døde i Spania. Sett i forhold til folketall har landet flere døde enn Italia.

Madrid ble episenteret.

(Saken fortsetter under bildet.)

Daniel Gascon på balkongen i sentrumsleiligheten i Madrid. I seks uker var dette det eneste stedet barna hans kunne få frisk luft. Foto: Privat
Daniel Gascon på balkongen i sentrumsleiligheten i Madrid. I seks uker var dette det eneste stedet barna hans kunne få frisk luft. Foto: Privat

Ble virkelig

– Rundt kvinnedagen 8. mars var mange begynt å bli bekymret for viruset. Enkelte mente det var uforsvarlig å holde en stor folkesamling, forteller Gascon, som er redaktør for et magasin for kultur og politikk, Letras libres.

De påfølgende dagene gikk det fort. Dødstallene doblet seg fra døgn til døgn. Regjeringen kunngjorde en kraftig nedstengning. Folk fikk forbud mot å forlate hjemmene sine utenom nødvendige ærend.

I begynnelsen var coronaviruset nærmest noe eksotisk i Asia. Nå begynte det å bli veldig virkelig, forteller Daniel Gascon.

Les også : Spanske coronatall på stedet hvil

Ingen farvel

Det tok ikke lang tid før helsevesenet i Madrid var overbelastet. Firestjerners hotell ble omgjort til sykehus. En ishall ble til likhus.

For Daniel Gascon ble krisen høyst reell, selv om han selv ikke ble syk.

– Nesten alle jeg kjenner vet om noen som har vært syke. Det kom veldig nært. Det var skremmende. Jeg har en venn som døde. Han var en forfatter på 60 år, og hadde ingen kjente underliggende sykdommer, forteller Gascon.

Han fikk ikke tatt ordentlig farvel med vennen. De kunne ikke ha en normal begravelsesseremoni, kun to personer var til stede.

– Det er det mest tragiske: Det var ingen normale begravelser, og mennesker døde alene, sier han.

Innestengt

Spania har hatt den strengeste nedstengningen i Europa, og barna ble hardt rammet. I seks uker fikk ikke barn gå ut av hjemmene sine i det hele tatt. Kun voksne kunne gå ut i nødvendige ærend.

For barna til Daniel Gascon betydde det seks uker inne i en sentrumsleilighet i Madrid, der de kun fikk lufte seg på en liten balkong. Både han og kona har jobbet hjemme.

– På internett ble det delt tips om øvelser og leker som barn kunne gjøre, så vi startet med det allerede de første dagene. Vi hadde tross alt litt plass, ikke alle har det. Denne krisen har forsterket ulikhetene i samfunnet, sier Gascon.

Han sier barna hans har klart seg bra gjennom denne perioden. Mange spanske barn har likevel lidd under portforbudet, ifølge en undersøkelse nylig ved Miguel Hernandez-universitetet i Spania. 90 prosent av foreldrene rapporterte om engstelse, irritabilitet og konsentrasjonsvansker hos barna i denne perioden. De reagerte sterkere enn italienske barn, som i samme periode kunne gå ut en liten luftetur ved huset.

Endelig frihet

I slutten av april fikk barn komme ut en time hver dag, på et bestemt tidspunkt og innenfor en viss radius. Nå kan de endelig være ute mer vanlig.

– Det var en lettelse da vi kunne gå ut. Men for mange, også barn, føles det nesten skremmende å være ute i gatene og være nær andre. Det er blandede følelser nå i starten av oppmykningen, sier Gascon.

Flere lettelser er kommet i Spania i det siste, men restriksjonene er fortsatt strenge i byer som Madrid og Barcelona. Fra slutten av mai kunne grupper opp til ti møtes i Madrid. Uteserveringer kunne også åpne med halv kapasitet.

Les også: Spania: coronaviruset stort sett under kontroll

Uvanlig sommer

Spanjolene går en uvanlig sommer i møte.

– Frykten og engstelsen er tydelig. Samtidig begynner livets rytme å komme tilbake. Folk vil ut, de er slitne. Risikoen er jo at vi glemmer faren og det kommer en ny bølge, sier Gascon.

Turismen står for 12 prosent av Spanias brutto nasjonalprodukt, og ligger nede. Arbeidsledigheten øker. Spania hadde akkurat kommet seg litt opp etter finanskrisen for noen år siden.

– Den forrige krisen rammet de lavere klasser og lavere middelklasser. Frykten er at det skjer igjen. Nå må vi finne ut hvordan vi skal leve med de økonomiske konsekvensene og faren for en ny bølge, sier Gascon.

Hvorfor akkurat Spania og Madrid ble så hardt rammet, vet man ikke. Regjeringen er blitt kritisert for ikke å ha reagert tidlig nok i en viktig tidlig fase. Som i Italia lever også spanjolene tett, og mange gamle og unge omgås.

– Det var kanskje også et element av uflaks, sier Gascon.

Han og familien skal ikke langt i sommer, men de skal trolig til Gascons familie en times tid med tog fra Madrid. Da kan barna endelig møte besteforeldrene.

– Vi har ikke sett dem på et halvt år. Vi reiser på landet og møter familien der. Det blir jo litt som feriene var i gamle dager, sier Daniel Gascon.

Les også: Hvorfor ble coronaepidemien så ille i Spania?

INDIA:

– Det føltes apokalyptisk

NEW DELHI: Hun hørte fuglekvitter i storbyen for første gang. Og begynte å dele ut mat til fattige.

– Det er så mange historier å fortelle fra India under coronaepidemien, sier Gunjeet Sra (33), som bor og jobber i New Delhi, Indias hovedstad.

Hva skjer i en storby med millioner av mennesker, mange av dem lutfattige, når statsministeren kunngjør «lockdown»? Når de ikke har et sted å trekke seg tilbake til, når de umiddelbart mister levebrødet?

For Gunjeet Sra ble det umulig ikke å gjøre noe.

Matutdeling

– Det var følelsesmessig hardt å se hvordan folk led, sier Gunjeet Sra om hva som skjedde under «lockdown». Her foran Humayuns grav, et landemerke i New Delhi. Foto: Privat
– Det var følelsesmessig hardt å se hvordan folk led, sier Gunjeet Sra om hva som skjedde under «lockdown». Her foran Humayuns grav, et landemerke i New Delhi. Foto: Privat

Hun er journalist og driver et eget medienettsted rettet mot unge mennesker. Da coronakrisen kom, var det mye å skrive om. Samtidig var behovet for hjelp så stort hos mange at hun også begynte å dele ut mat.

– Det var følelsesmessig hardt å se hvordan folk led. Jeg var takknemlig over at jeg selv hadde det bra, men bekymret for andre. Jeg bestemte meg for å dele opp tiden min. Noen dager jobber jeg som journalist, andre dager driver jeg matdistribusjon. Som journalist har jeg mange kontakter, og jeg følte jeg kunne bidra, forteller hun.

Døde på veien

24. mars ble det meste snudd på hodet i India.

– Man kunne føle at noe var på gang i dagene før. Markedene begynte å bli mindre folksomme. Jeg hadde vært hjemme hos familien min i nord i anledning den store vårfestivalen, men søsteren min i Mumbai ville ikke reise på grunn av coronaviruset. En dag fikk vi beskjed om at statsministeren ville komme med en kunngjøring. Vi skjønte at noe stort ville komme, forteller Gunjeet Sra.

I en direktesendt TV-tale annonserte statsminister Narendra Modi portforbud for landets 1.4 milliarder mennesker.

– Hele landet skal stenges helt, sa Modi.

Det skulle gjelde for 21 dager.

– Det føltes apokalyptisk, sier Gunjeet Sra.

Panikken spredte seg umiddelbart. Særlig én gruppe var utsatt: millioner av migranter fra andre steder i landet, som hadde uformelle jobber i storbyene. Nå har mange mistet inntekten sin. Hundretusener av mennesker har derfor prøvd å dra til hjemstedene. Mange har lagt ut på landeveien til fots. Det er ikke nok busser og tog til å frakte dem, eller de har ikke penger til å reise.

– Minst 400 mennesker har dødd på veien. Av heteslag, hjertestans, trafikkulykker – forskjellige ting, sier Gunjeet Sra.

Mange var redde for at de ville dø uansett, dersom de ble i storbyen. Kanskje ikke av coronaviruset, men av sult.

– Jeg bor i et land der ting er komplisert. Når man ser hvordan mange mennesker lider under en slik krise, blir man berørt, sier 33-åringen.

Les også : India passerer Storbritannia i antall coronatilfeller

Hørte fuglene

Beskjeden om å holde seg inne ble tatt på alvor av veldig mange, forteller Gunjeet Sra.

– Når statsministeren kommer med en uttalelse, blir han lyttet til, sier hun.

Det ble uansett veldig vanskelig å bevege seg rundt. Man måtte ha et bevis for at det var nødvendig å kunne forflytte seg.

Så kom stillheten.

India Gate i New Delhi avbildet i oktober 2019 og april 2020. – Det ble lettere å puste, sier Gunjeet Sra. Foto: NTB Scanpix
India Gate i New Delhi avbildet i oktober 2019 og april 2020. – Det ble lettere å puste, sier Gunjeet Sra. Foto: NTB Scanpix

Det var rart. Vi var ikke vant til stillhet her. Det er alltid byggearbeider, trafikk, lyder fra folk. Bilhorn.

Det var da hun hørte noe helt nytt.

– Plutselig hørte jeg fuglekvitter. Jeg hørte fugler jeg kun hadde hørt der jeg kommer fra, nord i landet. Jeg begynte å observere fugler. Jeg tror fuglene følte seg mer avslappet, sier hun.

Før- og etter-bilder fra New Delhi og andre storbyer viser hvordan luftforurensningen ble redusert. Det ser ut som om et grått belegg er dratt av.

– For første gang på mine 15 år i Delhi så jeg en klar himmel. Det er lettere å puste, og huden min er blitt bedre, forteller hun.

Åpner opp

I det siste har trafikken økt og en del fabrikker og forretninger åpnet igjen.

– Folk begynner å bli utålmodige. Samtidig øker antallet coronatilfeller faretruende, sier hun.

Selv jobber hun hjemmefra sammen med mannen sin, når hun ikke er ute og deler ut mat.

Frykten er hva som skjer dersom epidemien tar av i India. Uansett er de økonomiske konsekvensene enorme.

– Denne krisen har satt mange mennesker 10–15 år tilbake økonomisk. De fattigste rammes hardest igjen. Det er de som jobber hardest og holder landet vårt gående.

Les også: Kan krisen gi endringer som kan gi varig effekt for klimaet? (+)

USA:

Hørte sirener hele døgnet

NEW YORK: Akkurat idet hele New York var i ferd med å stenge ned i mars, begynte finansmannen Tomas Humphreys å føle seg syk.

– Jeg hørte sirener hele døgnet, forteller Tomas Humphreys (40). Han bor alene i en leilighet i Brooklyn i New York, ikke langt fra en hovedvei.

– Særlig om natten var det de første ukene mye mer sirener enn ellers. Det gjorde meg engstelig å høre på samtidig som jeg var syk selv, forteller han.

Siden mars har han stort sett holdt seg i og rundt leiligheten.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Det føles definitivt mer normalt ute nå, sier Tomas Humphreys. Han jobber på Manhattan, men har holdt seg rundt hjemmet sitt i Brooklyn siden epidemien brøt ut. Foto: Privat
– Det føles definitivt mer normalt ute nå, sier Tomas Humphreys. Han jobber på Manhattan, men har holdt seg rundt hjemmet sitt i Brooklyn siden epidemien brøt ut. Foto: Privat

Episenter

Det var i begynnelsen av mars han begynte å kjenne seg syk. New York, der han har bodd og jobbet i 12 år, var i ferd med å bli episenter for coronaepidemien i USA.

Siden har storbyen gått gjennom de mest ekstreme månedene i manns minne. Helsepersonell har fortalt om overfylte sykehusavdelinger med døende pasienter. Folk har stått i kø ute på fortauet for å få testet seg. De bråkete, travle gatene på Manhattan ble tømt for mennesker. Byen sto stille, men statistikken galopperte. I feil retning.

Kortpustet

– Historien min er litt merkelig, sier Tomas Humphreys.

Han jobber i en stor investeringsbank i en skyskraper på Manhattan. I mars hørte man om noen av de første tilfellene i New York. De var nord for byen, og noen av kollegene hans er derfra. De ansatte på hans kontor ble derfor bedt om holde seg hjemme.

– Så jeg ble hjemme en dag. Dagen etter, en lørdag, begynte jeg å føle meg dårlig. Mandag hadde selskapet vårt lukket dørene, sier Humphreys.

Han hadde noen symptomer for coronavirus, men ikke alle. Noen coronatest var ikke mulig å få.

– Temperaturen var normal, men jeg var veldig trøtt og slapp. Jeg var kortpustet, og brystet kjentes trangt. Jeg snakket med legen over video, og han ba meg isolere meg, forteller han.

I over en måned følte han seg syk.

– Formen kunne gå opp og ned, men jeg orket lite. En gang gikk jeg ned fra fjerde til første etasje for å hente en pakke jeg hadde bestilt. Jeg var helt slått ut etterpå. Jeg har hørt om flere som har hatt viruset som har følt det sånn, forteller han.

Fikk antistofftest

Etter hvert er det blitt lettere å få testet seg i New York, både tester for å se om man har viruset i seg og antistofftester som kan vise om man har hatt det. Nylig fikk Humphreys tatt en antistofftest.

– Den var negativ, forteller han.

Han må dermed gå ut fra at det stemmer, men det hender at testene viser feil.

– Jeg kjenner et par som hadde de samme symptomene som meg. Den ene testet negativt, den andre positivt, sier han.

Han holder fortsatt muligheten åpen for at han faktisk hadde covid-19. Humphreys er opprinnelig fra Storbritannia, og var i London en drøy uke før han ble syk. Han tror kanskje han ble smittet der, hvis det var coronaviruset.

Mer normalt

Selv om han var syk, stoppet han aldri helt å jobbe. Fortsatt jobber han hjemmefra, men han har begynt å gå ut mer. New York er sakte i ferd med å gå tilbake til et mer normalt liv.

– Jeg ser flere i butikkene og i parkene enn for noen uker siden. Det føles definitivt mer normalt ute nå. Men det er fortsatt sånn at kafeer og restauranter kun selger takeaway. Det betyr at det ikke er så mange steder å møtes, så mange møtes i parker og på offentlige friområder, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet.)

God plass i gatene i West Village på Manhattan. Bildet er tatt i mai. Foto: NTB Scanpix
God plass i gatene i West Village på Manhattan. Bildet er tatt i mai. Foto: NTB Scanpix

Kun én gang har han vært tilbake på Manhattan, da for å gjøre et kort ærend.

– Det var min første gang på T-banen. Den var nesten helt tom. Men det var begynt å bli flere mennesker i gatene, sier han.

Effektivt

På jobben har de snakket om å gjøre om kontorene for å sikre mer smittevern til de ansatte kommer tilbake. Han aner ikke når det skjer.

– Det kan skje neste halvår, eller kanskje ikke før neste år. I min jobb trenger vi ikke skynde oss tilbake. Vi driver «business as usual», forteller han.

Faktisk har det gått så bra med hjemmekontor at han tror man vil ta med seg en del av de nye arbeidsvanene videre. Han mener han jobber enda mer effektivt.

– Jeg kjøpte meg en del mer datautstyr, og har gjort akkurat det samme som jeg pleier. Faktisk er det blitt flere arbeidstimer på meg, for jeg har spart tid på transport, sier han.

Tomas Humphreys er klar over at han er heldig.

– Jeg har en godt betalt jobb, og den luksusen at jeg kan jobbe hjemmefra. Mange, særlig blant latinamerikanere og afroamerikanere, har jobber der de er mer utsatt for smitte, sier han.

Først snakket enkelte om at «viruset ikke diskriminerer», at det kan ramme alle. Det stemmer at det kan ramme alle, likevel er det blitt klart at enkelte grupper, som afroamerikanere, dør i større grad enn andre i USA.

Les også : USA og Canada forlenger grensestengingen

Ærlig

Tomas Humphreys var ingen fan av Donald Trump før coronakrisen. Det har ikke endret seg, tvert imot.

– Han har gjort en forferdelig jobb, mens vår guvernør, Andrew Cuomo, har gjort en god jobb. I motsetning til Trump har han vært ærlig om situasjonen. Krisen har nok forsterket den politiske splittelsen i USA, sier han.

For sin egen del vet han ikke hvordan sommeren blir. Kanskje leier han en bil og reiser et sted ikke så langt unna.

Det blir ingen tur til Hellas, der broren hans skulle gifte seg. Han vet ikke når han ser familien sin neste gang.

– Men vi snakkes oftere, vi har et videotreff hver søndag. Det hadde vi ikke før.

Les også: Hvorfor har det gått så mye bedre i California enn i New York?

GHANA:

– Vi så verden rakne rundt oss

ACCRA: Coronaviruset hadde bare så vidt kommet til Ghana da alt ble snudd på hodet på få timer.

Krisen har gitt økonomiske følger som vil henge med oss lenge, sier Bel Afful-Mensah. Foto: Privat
Krisen har gitt økonomiske følger som vil henge med oss lenge, sier Bel Afful-Mensah. Foto: Privat

– Vi så verden rakne rundt oss, sier Bel Afful-Mensah (41).

Det var i første del av mars, og coronaepidemien hadde for alvor spredt seg til Europa og USA. I Ghana, som i mange andre afrikanske land, var det ingen kjente tilfeller ennå.

Men advarslene om hva som kunne komme, var mange. I Italia så man på det tidspunktet dødstallene øke fra dag til dag. Den store frykten var hva som ville skje med fattige land hvis epidemien virkelig fikk spre seg der.

– Vi fulgte nøye med på hva som foregikk, sier Bel Afful-Mensah.

– Et land som Ghana vil ikke takle høye dødstall. Selv en fjerdedel av hva Italia har hatt ville bli vanskelig, sier hun.

Hun bor i hovedstaden Accra, der hun driver et eget lite advokatfirma. Samtidig har hun startet en veldedig organisasjon som jobber mot vold i hjemmet.

Stengte

På få timer skulle alt bli snudd på hodet også i Accra. Da de første tilfellene ble kjent, tok det ikke lang tid før landets regjering reagerte kraftig. Søndag kveld 15. mars kunngjorde presidenten omfattende nedstengninger. Skoler, kirker og andre samlingsplasser ble stengt, folk ble bedt om å holde seg hjemme. En uke senere var grensene stengt. I tre uker varte full nedstengning. Gatene var nesten tomme. Soldater passet på at folk ikke var ute utenom nødvendige ærend.

Siden har Bel Afful-Mensah jobbet hjemmefra, og hennes tre stebarn på 10, 14 og 15 år har hjemmeskole. Personlig har hun greid seg bra.

– Covid-19 har for alvor vist ulikhetene i samfunnet vårt, sier hun.

For mange andre ghanesere er situasjonen kritisk.

– Det er veldig vanskelig for folk som har fått kuttet lønnen sin i flere uker. Mange har også fått flere kostnader. Det er alle de «små» tingene som merkes for dem som har lite fra før: Barna er hjemme fra skolen, det betyr at de må spise alle måltider hjemme, mens de normalt får et måltid på skolen. Når alle er hjemme, går dessuten strømforbruket opp, sier Bel Afful-Mensah.

Går bare hjemme

Etter tre uker med «lockdown» i de to største byene, lettet regjeringen på tiltakene og lot mange gå tilbake til jobb igjen. Det hjalp for en del, men en de ting fortsatte å være stengt, som mange hoteller, restauranter og barer. Regjeringen har bidratt økonomisk til små og mellomstore bedrifter. Samtidig har myndighetene hjulpet en del fattige med den økonomiske situasjonen, forteller Afful-Mensah.

– Myndighetene har hjulpet en del mennesker med strømregninger og vannregninger. Samtidig er det matutdeling fra kirkene og veldedige organisasjoner. Men dette er jo ikke bærekraftig, og vi vet ikke hvor lenge det kan vare, sier hun.

Barn og unge i ressurssterke hjem som går på skoler med ressurser kan fortsette med hjemmeskole. Men det gjelder et mindretall.

– I mange områder betyr stengte skoler at barna ikke får noen undervisning, de er bare hjemme. Det blir mange måneder med tapt skolegang, sier hun.

Les også : Corona-pandemien er nå den mest omtalte hendelsen i norske medier noensinne

Økt vold

Arbeidet hennes med vold mot kvinner er også rammet. Organisasjonen hun er delgrunnlegger av, The Pearl Safe Haven, var i ferd med å bygge opp landets eneste «safehouse», et tilfluktshus for kvinner som er rammet av vold i hjemmet.

– Vi skulle åpne i juni, men vi mistet fem uker i en avgjørende fase for byggingen. Nå rekker vi det ikke før regntiden setter inn. Vi prøver å skaffe penger så vi i det minste kan dekke det før regnet kommer. Vi finansieres av givere i næringslivet, og nå sliter de selv, så pengene har stanset, forteller hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Organisasjonen til Bel Afful-Mensah bygger det eneste tilfluktshuset for kvinner som er rammet av vold i hjemmet i Ghanas hovedstad, Accra. Men krisen har forsinket arbeidet. Foto: The Pearl Safe Haven
Organisasjonen til Bel Afful-Mensah bygger det eneste tilfluktshuset for kvinner som er rammet av vold i hjemmet i Ghanas hovedstad, Accra. Men krisen har forsinket arbeidet. Foto: The Pearl Safe Haven

Verden over er det blitt rapportert om økt vold i hjemmet under coronakrisen.

– Vi mangler statistikk på dette hos oss, men inntrykket er absolutt at det har økt, foreller hun.

En big deal

I dag er gatelivet mer normalt i Accra. En del er fortsatt stengt, og munnbind er påbudt.

Coronaepidemien har ikke «tatt av» i Ghana – så langt.

– Men selv om det på smittetallene ikke ser ut som at dette er noen «big deal» hos oss, så er det nettopp det. Krisen har gitt økonomiske følger som vil henge med oss lenge, sier Bel Afful-Mensah.

Hun ser likevel noen få positive ringvirkninger, blant annet har man sett en del innovasjon og økt bruk av teknologiske løsninger.

– I tillegg har mange av oss innsett hva som er viktig, å prioritere familien. Det håper jeg fortsetter. For Ghanas del ser det ut til at vi har håndtert krisen ganske godt ved å gripe inn tidlig, og jeg håper vi ikke får altfor store økonomiske problemer, sier hun.

– Jeg håper også vi tar med oss fellesskapet og det å hjelpe hverandre: at vi alle må gjøre hva som står i vår makt for å hjelpe dem som er aller mest sårbare når krisen slår inn, sier hun.

Les også: De som står i front på bakken i fattige land er avgjørende i coronaepidemien. Nå er milliardavtale sikret

BRASIL:

Coronasyk i episenteret

BELÉM: Paulo Barreto fikk covid-19. Det fikk også kona, begge foreldrene, begge svigerforeldrene, broren, svigerinnen og svogeren.

Coronaepidemiens episenter har forflyttet seg. Nå er det i Latin-Amerika, ifølge WHO . Flest smittede og døde har Brasil, og delstaten Pará nord i landet er blant de verst rammede. Der bor Paulo Barreto (52).

– Det er tøft her nå, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Coronaepidemien er på vei opp i Brasil. Paulo Barreto ble selv syk. Her på balkongen der han bor i storbyen Belém i delstaten Pará nord i landet. Foto: Privat
Coronaepidemien er på vei opp i Brasil. Paulo Barreto ble selv syk. Her på balkongen der han bor i storbyen Belém i delstaten Pará nord i landet. Foto: Privat

Ble syk

Han har en spesiell historie å fortelle. Nesten alle de nærmeste i familien fikk covid-19. De fleste er blitt bra, men moren hans på snart 82 er alvorlig syk.

Han og kona begynte å kjenne seg dårlige for noen uker siden.

– Selv hadde jeg bare milde symptomer. Jeg hadde verken hoste eller feber, kun irritasjon i munnen. Senere følte jeg meg litt sliten. Min kone var dårligere, hun hostet og følte seg veldig svak. Hun bestemte seg for å få en test, og da ble jeg med, forteller han.

De testet positivt på coronatesten, og har siden også testet positivt på antistofftest. Helseforsikringen deres dekket coronatesten, mens de betalte for antistofftesten selv.

– Generelt er det ikke lett for befolkningen å få testet seg. Lenge ga man også råd om at folk ikke skulle dra til sykehuset for testing med mindre man var svært dårlig, sier Barreto, som forsker på avskoging av regnskogen i organisasjonen Imazon.

Syk mor

Overfylte intensivavdelinger og eksplosiv smitteøkning – det har vært situasjonen de siste ukene i Belém, byen han bor i. Storbyområdet har nesten 2.5 millioner innbyggere og er hovedstad i delstaten Pará. Per innbygger er smittetallene der blant de høyeste i Brasil.

Mange i Paulo Barretos familie bor i byen Castanhal ikke langt unna. Både foreldrene hans, svigerforeldrene, broren hans og kone samt en svoger er blitt syke av covid-19.

Verst er det med moren. Hun ligger nå på intensivavdeling i Belém. De måtte vente en stund før de fikk henne inn, selv om hun hadde helseforsikring.

– Hun er i svak bedring, men vi vet ikke om hun vil komme seg. Hun har alvorlig lungeinfeksjon og tegn på bakteriell infeksjon, men får antibiotika for det og blir overvåket for å unngå nyresvikt, forteller Barreto.

Svigerfaren ligger på samme sykehus, men er ute av intensivavdelingen.

Omstridt president

Hvordan kunne det bli så ille i Brasil? President Jair Bolsonaro får mye av skylden. Han har hele tiden bagatellisert faren, og ønsket å holde det meste åpent for å holde økonomien i gang. Flere guvernører i landets delstater ønsket strengere restriksjoner, og saken om hvorvidt statene selv kunne bestemme dette, gikk helt til høyesterett, som ga guvernørene støtte.

Bolsonaro har hatt to helseministere i år som han har vært uenig med om coronahåndteringen. Den første ble sparket, den andre gikk av.

– At vi har en president som går ut med et helt annet budskap enn lokale myndigheter, har vært forvirrende for mange. Moren min spurte: Hvem har rett? Jeg tror det er blitt ille i Brasil både på grunn av dette og på grunn av at en del mennesker enten ikke har hatt råd til eller ville følge retningslinjene, sier Barreto.

Rike fløy til sykehus

Da smitten økte kraftig i hans område i mai, ble det strammet inn og innført «lockdown» i to og en halv uke. Det har bare fungert halvveis, mener han.

– Mange her arbeider i uformelle jobber, og mange gikk ut, enten fordi de måtte eller ikke trodde på retningslinjene. Dessuten var det en slags «myk lockdown». For eksempel ble hushjelper vurdert som «essensielle arbeidere» og fortsatte å gå på jobb, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet.)

De store ulikhetene i Brasil er blitt tydelige i coronakrisen, mener Paulo Barreto. Her fra Para-Pedro-favelaen i Rio de Janeiro. Foto: NTB Scanpix
De store ulikhetene i Brasil er blitt tydelige i coronakrisen, mener Paulo Barreto. Her fra Para-Pedro-favelaen i Rio de Janeiro. Foto: NTB Scanpix

Han mener det har hjulpet at delstaten har fått bestemme sine restriksjoner, men at det hadde vært mye bedre med en føderal koordinering.

Barreto mener de store ulikhetene i landet er blitt tydelige under krisen.

– Da sykehusene ble fulle her, kom det på nyhetene at rike folk som var blitt syke fikk ordnet seg ambulansefly til São Paulo, forteller han.

Det er 300 mil dit.

Paulo Barreto er pessimistisk med tanke på hva som venter i Brasil.

– Jeg tror det vil være alvorlig lenge, både når det gjelder helsekrisen og de økonomiske og politiske konsekvensene. Coronakrisen har gjort de økonomiske problemene verre. Vi er blitt rammet av et helseproblem det vil ta lang tid å rehabiliteres fra, sier Paulo Barreto.

Les også: Leger uten grenser i Brasil: – Folk er redde. De vet at helsevesenet har kollapset

Saken er først publisert hos Dagsavisen.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært