Ann-Silje ble voldtatt i sengen med babyen ved sin side

Ann-Silje Guttorm (38) har valgt å fortelle sin historie i håp om å inspirere andre i samme situasjon til å åpne seg og skaffe seg hjelp.
Ann-Silje Guttorm (38) har valgt å fortelle sin historie i håp om å inspirere andre i samme situasjon til å åpne seg og skaffe seg hjelp. Foto: Privat

Midt på natten tok mannen seg inn i leiligheten til Ann-Silje (38). Så startet marerittet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Karasjok, 6.oktober 2017: Det er en helt vanlig kveld for Ann-Silje Guttorm, som da er 35 år gammel. Hun skulle egentlig i et bryllup til noen venner, men føler seg sliten. Derfor har hun valgt å heller slappe av hjemme med en film. Hun er alenemor og bor hun sammen med sin 10 år gamle sønn og hans halvt år gamle lillebror.

Ann-Silje dusjer og legger seg i to-tiden på natten. Hun er så trøtt at hun sovner før hun får tatt på seg nattøy. Ytterdøren har hun ikke låst. Hun bor i en liten bygd med i underkant av 3000 innbyggere. Her har hun alltid følt seg trygg.

I sengen sin sover hun med babyen ved sin side, 10-åringen sover på rommet ved siden av. Klokken er halv fire på natten da hun plutselig våkner av at noen kommer inn på soverommet hennes.

Hun ser dårlig uten briller og skimter bare en mørk en skikkelse. Men så hører hun en mannsstemme si navnet hennes. Hun kjenner igjen stemmen og skjønner hvem som har kommet inn i huset hennes.

Det er en mann i 20-årene som hun tidligere har hatt et av-og-på-forhold med.

Hun ber mannen gå, men i stedet kler han av seg og legger seg oppi sengen med Ann-Silje og babyen hennes.

- Jeg er ikke redd for at noe slikt skal skje igjen. Jeg er mer redd for «styggen på ryggen», angsten. Det er aldri en kort vei ned, men det er alltid en lang vei opp igjen, sier Ann-Silje Guttorm. Foto: Privat.
- Jeg er ikke redd for at noe slikt skal skje igjen. Jeg er mer redd for «styggen på ryggen», angsten. Det er aldri en kort vei ned, men det er alltid en lang vei opp igjen, sier Ann-Silje Guttorm. Foto: Privat.

Mannen er full og begynner å ta på henne mens hun kjemper imot for å få ham til å slutte.

– Jeg sa at han bare kunne glemme sex, forteller Ann-Silje, som i dag er 38 år gammel.

Hun er konstant redd for at barna skal våkne, og forsøker å være stille mens hun kniper igjen beina og prøver å dytte han vekk. Babyen våkner imidlertid og må ammes i søvn igjen. Gjerningsmannen blir liggende i sengen.

Så blir han enda mer pågående.

Mannen bryter opp beina hennes og presser seg inn i henne. Ann-Silje dytter ham i overkroppen, klyper ham på brystkassen, klorer opp hele ryggen hans. Da trekker mannen seg bort, så går han ut i stua.

Ann-Silje skynder seg og ringer til en kompis og ber om hjelp. Det eneste vennen rekker å svare i telefonen er «Okey» før Ann-Silje må legge på.

Igjen kommer gjerningsmannen inn på soverommet og begynner å forgripe seg på ny. Igjen kjemper Ann-Silje imot.

– Da jeg hørte at noen tok i ytterdøren ble jeg så lettet og sa at «nå er det over». Gjerningsmannen spratt under dyna bak meg og lot som om han sov. Da kompisen min kom inn på rommet mitt og slo på lyset, spilte gjerningsmannen helt uskyldig og sa at han ikke skjønte hvor han var, forteller Ann-Silje til ABC Nyheter.

Kompisen får jaget gjerningsmannen ut av huset.

Når Ann-Silje sitter igjen alene med to sovende barn i hjemmet, er hun usikker på hva som akkurat har skjedd, om dette var et overgrep eller ikke. Hun googler «hva er voldtekt» før hun ringer sin mor og deretter politiet som kommer til stedet like etter. Hun anmelder hendelsen.

Møtte gjerningsmannen i retten

Indre Finnmark tingrett, 16.november 2018: Ann-Silje sitter ansikt til ansikt med gjerningsmannen i rettssalen.

– Det var ubehagelig å møte ham igjen. Det var også ubehagelig at familien hans satt og stirret stygt på meg, forteller hun.

Sorenskriver Finn Arne Selfors leser opp fra dokumentet som oppsummerer etterforskningen til politiet.

Mannen i 20-årene svarer nei på spørsmålet om han erkjenner seg skyldig.

Hans versjon av det som skjedde er at Ann-Silje ønsket å ha sex med ham. Han føler seg utnyttet og mener at dette er en falsk voldtektsanklage.

Han påstår at han tilfeldigvis hadde gått fordi Ann-Siljes hus, at han var kald og trengte å komme seg inn for å varme seg.

Han blir ikke trodd.

Tingretten mener at det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte er skyldig. Mannen dømmes til fire år i fengsel. I tillegg må han betale 150.000 kroner i oppreisning.

Mannen anker dommen til lagmannsretten. Her blir han heller ikke trodd, men i stedet økes dommen til fire år og to måneders fengselsstraff, samt 170.000 kroner i oppreisning. Da anker han igjen saken fra lagmannsretten til høyesterett.

Anken avvises i høyesterett. Det hele er endelig over. Ann-Silje kan puste ut.

– Jeg hadde bestemt meg for at hvis jeg tapte rettssaken, så måtte jeg og barna flytte fra hjembygda mi, for ellers hadde jeg sikkert blitt spist opp av «bygdetrollet», forteller hun.

Det kjennes godt å bli trodd.

«Du bør forsvinne herfra»

Ann-Silje har tidligere stått frem i media med deler av sin historie. Etter dette fikk hun spesielt mye støtte fra folk som ikke bor i hjembygda hennes, mange sendte henne meldinger på Facebook.

Men ifølge 38-åringen er dette et svært tabubelagt tema der hun bor.

– I bygda mi følte jeg at folk unngikk blikket mitt etter at jeg stod fram, så jeg isolerte meg selv for å slippe det. Da jeg var klar for å være sosial igjen, fikk jeg kommentarer som «Ann-Silje, du vet hvordan du skal få lettjente penger», «Hykler» og «Du burde forsvinne herfra». Men de skremte ikke meg. Jeg ble bare mer motivert til å snakke høyere om dette temaet, understreker hun.

Det har vært viktig for henne å være åpen om overgrepet, først og fremst som en slags egenterapi.

– Jeg vil også inspirere andre i samme situasjon til å åpne seg og skaffe seg hjelp, bedyrer 38-åringen.

– Jeg tror at mange kvinner ikke tør å fortelle at de har blitt utsatt for voldtekt fordi de bærer på en skam, føler skyld og redsel, legger hun til.

Åpen med eldstesønnen om overgrepet

Karasjok, juni 2020: Ann-Silje har det etter forholdene bra.

– Jeg husker mye av overgrepet, men jeg har lært meg å fortrenge selvdestruktive tanker nå. Som at kroppen min var ødelagt og at jeg ville forandre kroppen min, at jeg var en dårlig mor, at det var min egen skyld siden jeg ikke hadde låst døren, sier hun.

For å takle hverdagen går 38-åringen til terapeut og må bruke antidepressiva og sovemedisin. Men hun er fortsatt i full jobb i barnehage.

Hennes eldste sønn er i dag 13 år. Han vet hva som skjedde med mammaen hans for tre år siden fordi hun har valgt å være ærlig med ham.

– Han slet lenge med dårlig samvittighet for at han ikke hadde våknet og reddet meg. Han var redd for at mannen skulle komme tilbake, og snakket mye om hva han skulle gjort med mannen dersom han selv hadde våknet, forteller Ann-Silje.

En av grunnene til at hun fortalte sønnen om overgrepet er for å lære ham hvordan man ikke skal behandle jenter, hva som ikke er greit å si eller gjøre.

– Jeg er nok mer overbeskyttende og streng overfor mine barn nå, vedgår hun.

«Styggen på ryggen»

Ann-Silje vet at hun en gang kommer til å treffe på gjerningsmannen i bygda igjen siden stedet ikke er så stort. Hun forteller at hun på én måte er klar, men likevel ikke helt klar enda.

– Jeg er ikke redd for at noe slikt skal skje igjen. Jeg er mer redd for «styggen på ryggen», angsten. Det er aldri en kort vei ned, men det er alltid en lang vei opp igjen.

ABC Nyheter har tatt kontakt med den dømte mannens forsvarer, Thomas Hansen. Han har ikke besvart vår henvendelse. I et tidligere intervju med NRK har Hansen uttalt at hans klient bestrider på det sterkeste at det har funnet sted en voldtekt, og at denne saken er en stor belastning for hans klient.