Ny studie: Derfor bør vi mate byfugler med melormer

Kjøttmeis (Parus major Linnaeus) sliter med matmangel på grunn av færre insekter i byen. Foto: Shitterstock / NTB Scanpix
Kjøttmeis (Parus major Linnaeus) sliter med matmangel på grunn av færre insekter i byen. Foto: Shitterstock / NTB Scanpix

Brødsmuler og solsikkefrø bør erstattes med næringsrike melormer, ifølge ny studie. Slik kan vi bidra til at byfuglene klarer å formere seg.

Kjøttmeis spiser vanligvis drøssevis av insekter. På bare noen uker kan en kjøttmeisfamilie spise opptil 10.000 insekter, ifølge Naturvernforbundet. De spiser blant annet sommerfugler, biller og en del edderkopper.

Men nå viser en ny studie at antall insekter i byen må øke betraktelig for at kjøttmeisen skal klare seg. Byfuglene er blitt for tynne og veier for lite, noe som gjør det vanskelig å lage unger. Forskerne testet derfor ut en mulig løsning: De foret kjøttmeisen med næringsrike melormer.

(Saken fortsetter under)

Slik ser en melorm ut. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Slik ser en melorm ut. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Likevel, naturlige insekter er å foretrekke, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Animal Ecology . Det går nemlig an å overdrive fuglematingen. Det mener også norsk fugleforsker i denne saken på forskning.no.

Matmangel gir færre fugler

Det blir stadig færre insekter i verden. Ifølge en rapport fra i fjor forsvinner bestandene i høy hastighet: Hele 40 prosent av insektene er truet med utryddelse . Dette kan få store konsekvenser for både mennesker, dyr og økosystemet. I byene er det enda færre småkryp enn på landet.

– Matmangel spiller en viktig rolle for reproduksjon blant småfugl som spiser insekter, sier Gábor Seress, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

– De fleste sangfugler trenger insektrik mat for å klare å få flere unger. Byer har færre insekter, spesielt larver, som er essensiell del av kosten for mange arter, sier han.

Les også:

Fuglekasser i by og land i Ungarn

Seress og de andre forskerne måtte finne måter å studere fuglene på. De satte derfor opp fuglekasser med små videokameraer. Fuglekassene ble plassert i grønne omgivelser som parker og gravlunder i byen Veszprém i Ungarn og i et skogområde tre kilometer utenfor.

Fuglene fikk deretter melormene som var tilsatt ekstra næring. Forskerne satte også ut fuglekasser som ikke fikk tilført ekstra mat, slik at de kunne sammenligne de som fikk ekstra mat med de som ikke fikk det.

Forskerne sammenlignet størrelse, vekt og overlevelsesraten på hunnfuglene.

Les også:

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Se forskernes opptak som viser hvordan kjøttmeisen fôrer ungene sine med melormer

Byfugler versus skogsfugler

Fuglene som fikk ekstra mat, veide 15 prosent mer enn de som ikke fikk det. Men dette gjaldt bare for byfuglene og ikke de som vanligvis holder til i skogen. Her finnes nemlig næringsrike insekter i overflod.

Forskerne mener funnene viser hvor stor forskjell det er å bo i byen versus å bo på landet – for småfugl.

– Det er kanskje rart å tenke på at fugler i byen sulter, fordi det finnes så mange som mater dem. Men kvantitet er ikke kvalitet, sier Seress i en pressemelding.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Slik rigget forskerne seg til utenfor fuglekassene. Foto: Krisztina Sándor
Slik rigget forskerne seg til utenfor fuglekassene. Foto: Krisztina Sándor

Flere insekter er bedre enn fôring

Selv om de næringsrike melormene viser seg å ha god effekt på kjøttmeisene, mener forskerne vi heller bør satse på å øke antall insekter i byen. Flere insekter i byen vil gagne både mennesker og dyr.

Men å øke insektbestanden i byer, er nok ingen enkel sak. De fleste parker i byene er ofte kunstige og det gjør det vanskelig for insekter å leve der, ifølge forskerne. De mener derfor vi bør plante trær som tiltrekker seg insekter og på den måten gjøre parkene mer insektvennlige.

Visste du forresten at mennesker også kan spise melormer? Her er flere oppskrifter med melorm, utviklet av forskere.

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært