Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Vi trenger medfølelse for å kunne komme oss gjennom tider med tragedie og traumer. Men hva mener vi egentlig med medlidenhet? Det er annerledes enn vennlighet og empati, selv om de er måter å være medfølende på. Vårt kliniske arbeid har ført til at vi definerer medfølelse som motivasjonen til å engasjere seg i nød og lidelse og arbeide for å finne måter å lindre og forhindre.
Så for å skape et mer medlidende sinn, trenger vi først å bygge opp nok mot til å engasjere oss i smerte og lidelse. Deretter må vi forplikte oss til å lære hvordan vi best kan hjelpe oss selv med å takle dette, og deretter gjøre det.
I disse tider er vi omgitt av et ekstraordinært nivå av lidelse. Ikke bare på grunn av viruset, men også som følge av de løsningene vi tyr til for å forhindre spredningen av det: karantene, tomme skoler og stenging av mange virksomheter. Dette har ført til tap av arbeid, isolasjon, økt familiestress og stigende frekvenser av vold i hjemmet. Slike endringer påvirker oss både personlig og sosialt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVi blir også påvirket av andres nød. Å være medfølende betyr å erkjenne at vi ikke er alene, men i stedet forenes med andre som også står overfor eller som forsøker å hanskes med disse vanskelighetene.
Samtidig må vi erkjenne at det er mange ulike slags følelser som river i oss. Disse kan inkludere å føle sinne over at dette har skjedd, eller frustrasjon over å være i sperre, regjeringens manglende forberedelse til tross for medisinske advarsler, og historien om kutt til helsetjenester. Vi kan føle frykt, angst for helsen vår, jobb og inntekt, og tristhet for vår tap og tragedier. Det vil kunne hjelpe hvis vi kan akseptere disse følelsene og bearbeide dem fremfor å skyve dem bort eller avkrefte dem, noe som kan gjøre dem overveldende og samtidig øke vår elendighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er her medfølelse kommer inn. Når vi er medlidende med oss selv, er vi i stand til å erkjenne disse forståelige reaksjonene. Heller enn å skyve dem bort eller slutte å føle det som er ekte i oss, kan vi lære å tolerere, bære og håndtere reaksjonene uten å drømme om eller forsterke dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen ganger kan folk være harde mot seg selv fordi de ser hva for eksempel helsepersonell gjør. Dermed føler de seg utilstrekkelige eller «ubrukelige fordi man bare sitter hjemme».
Det er svært frustrerende å føle trangen til å gjøre mer og samtidig føle seg blokkert. Det er imidlertid viktig å ikke vende følelsen av å bli forhindret tilbake mot deg selv. Selvmedlidenhet krever at vi husker at det er situasjonen som er frustrerende, ikke oss.
Det kan være ekstremt nyttig å tenke på motivene som ligger bak atferden vår. For eksempel er vi i isolasjon mest for å beskytte andre. Vi jobber (ofte modig) til det beste for andre. Så i stedet for å fokusere på frykt, eller føle deg opprørt over at du ikke kan hjelpe til mer, husk de fantastiske tingene folk gjør til fordel for samfunnet. Og dersom vi kan holde dette i live til etter krisen er over, så vil det være med på å endre den verden vi lever i. Hvis du er redd, husk at det vil være mange som ønsker å hjelpe deg og som kjemper til det beste for deg. Mennesker er svært sosiale dyr - det å kunne dele smerte og sorg er viktig for oss til å kunne være i stand til leve med det. Folk vil hjelpe deg - så la dem gjøre det.
Artikkelen fortsetter under annonsenSom art står vi overfor de samme problemene. Ikke bare med den nåværende pandemien, men med klimaendringer og grov ulikhet. Coronakrisen har vist oss at disse utfordringene bare kan løses gjennom samarbeid. Vår sorg minner oss om å aldri glemme hva som kan oppnås når vi orienterer oss til fordel for andre med mot og visdom.
Verden vil bli forandret om vi levde til fordel for andre. Det vil den ikke dersom vi kun lever for oss selv.
Kommentaren er opprinnelig publisert på The Guardian. Oversatt av Roger Grosvold for ABC Nyheter
