Midtlivskrisen bekreftet i ny studie
Folk er minst lykkelige når de er 47 år.
Lykkeforskningen er blitt stadig mer seriøs. Et spørmålet innen denne forskningen er om opplevelsen av lykke og velvære i livet har en U-form.
En ny amerikansk studie samler data fra hele 132 land og den bekrefter U-formen.
De fleste av oss opplever mest lykke og velvære som unge og som eldre. Mens livet ser som mørkest ut når vi er 47 år.
Eller for å være helt nøyaktig: 47,2 år.
Les også: Å være sammen med dyr gir god helse
Ser det samme i hele verden
Forskeren David G. Blanchflower ved amerikanske National Bureau of Economic Research, har satt sammen en rekke studier av folks opplevde lykke og deretter sammenstilt resultatene.
Han mener å se det samme over hele verden.
Den eneste lille forskjellen er at i utviklingsland så inntreffer bunnen i lykkefølelsen når folk er 48,2 år.
Les også: Opplevelser gir mest glede
Er midtlivskrisen en klisjé?
Midtlivskrisen er god kjent fra bøker og filmer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa flykter han av gårde på en nyinnkjøpt motorsykkel, mens hun forsøker å finne seg selv på et Østen-inspirert retreat med stearinlys og Buddha-hoder. Begge har gjort opp status og spør seg selv om samlivet de lever virkelig var alt de skulle få oppleve.
I 40-årsalderen kan det tilsynelatende kjennes påtrengende å foreta veivalg i livet.
Men er midtlivskrisen i virkeligheten bare en klisjé?
Les også: Å bryte tankemønstre øker sjansen for å bli frisk etter depresjon
Finner U-kurven i hele verden
Nei. Denne nye studien er basert på data om rundt 500 000 personer fra 95 u-land og 37 i -land – og den konkluderer med at man overalt i verden finner igjen den U-formede lykkekurven.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet gjelder for begge kjønn. Det gjelder også på tvers av slikt som utdannelse og sosiale status.
Livet er uansett vanskeligst når du er i slutten av 40-årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSpiller genene våre en rolle?
Blanchflower foreslår selv at genene våre kan være en medvirkende årsak.
Han viser til studier gjort på sjimpanser og organgutanger som konkluderer med at de også opplever en krise midt i livet.
Den danske lykkeforskeren Meik Wikiing sier til avisa Kristeligt Dagblad at dette er noe han kjenner igjen. Samtidig peker Wikiing på flere faktorer som kan bidra til å gjøre folk mindre lykkelige i 40-årsalderen.
Da kan ansvaret føles stort, både på arbeidsplassen og overfor familien.
Slitet med å få hverdagen til å gå rundt er tøft for mange.
Les også: Styrketrening hjelper mot depresjon
Drømmer som ikke blir oppfylt
Samtidig kjenner nok en del på at noen av livet store drømmer, trolig ikke kommer til å bli oppfylt.
Professor Bent Greve er dansk samfunnsforsker og trekker fram brutte parforhold, drømmen om barn som brast, eller drømmejobben du aldri fikk, som andre mulige forklaringer på at 40-årsalderen kan kjennes tung.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når man er ung, så er det alltid noe å se fram til. Når man blir eldre har man noe å minnes, sier Greve til Kristeligt Dagblad.
Men midt i livet står man ofte uten noen av delene.
Den danske forskeren mener at midtlivskrisen for mange er uunngåelig. Samtidig kan det være til god hjelp for mange å kjenne til at det eksisterer en midtlivskrise – pluss det faktum at de fleste opplever å få det bedre senere i livet.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoen gode råd
For ett år siden brakte forskning.no artikkelen Vi har lykken med oss i genene.
Der pekte professor Espen Røysamb hos Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, på hvordan personligheten vår delvis kan være et resultat av genene vi er blitt tildelt.
Personlighet kan påvirke lykkefølelsen, som igjen kan innvirke på livskvaliteten.
Men det betyr ikke at alt står skrevet i genene våre.
Artikkelen fortsetter under annonsenVil du selv bedre lykkefølelsen din, så finnes det noen gode råd om hva du bør gjøre:
Knytt bånd
Vær oppmerksom
Vær aktiv
Ikke slutt å lære
Gi noe
Det hører med at nordmenn generelt er lykkelige sammenlignet med folk i andre land.
Referanse:
David G. Blanchflower: «Is Happiness U-shaped Everywhere? Age and Subjective Well-being in 132 Countries», National Bureau of Economic Research.
(Artikkelen er først publisert av forskning.no)