Dinosaurer før og nå: Fra late øgler til fjærkledde atleter
Noen dinosaurer ser ganske så annerledes ut i dag enn for noen tiår siden. Slik har vår oppfatning av dinosaurer endret seg gjennom tidene.
I 1824 publiserte William Buckland en studie av knokkelbiter som hadde blitt funnet nær Oxford. Knoklene var uvanlig store, og så ut til å ha tilhørt en reptil. Men kjeven så annerledes ut enn hos noen kjent reptil. Han kalte dyret Megalosaurus – stor øgle.
Også en lege gikk på fossiljakt på samme tid. Han fant en merkelig tann som hadde store likheter med nålevende iguaner. Men de var 20 ganger større. Han ga kjempen navnet Iguanodon.
To tiår senere besøkte anatomi-ekspert Richard Owen en samling av geologiske funn. Han ble slått av utseendet til en bit av ryggraden til Iguanodon.
Noen måneder senere lanserte han en ny idé. Likhetene mellom Iguanodon, Megalosaurus og et annet forhistorisk dyr var tydelige, samtidig var disse beina forskjellig fra noe annet dyr. Han tenkte at de måtte tilhøre en ny og ukjent orden av dyr, og kalte dem dinosaurer – fryktelige øgler. Det var starten på en fantastisk oppdagelsesreise tilbake til dinosaurenes verden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtstillingen «Paper dinosaurs», som ble satt opp i 1996 ved Linda Hall Library, viser hovedtrekk i historien av hvordan dinosaurer har blitt fremstilt. Utstillingen ligger nå åpent på nett.
(Saken fortsetter under)
Tykke øgler
Snart skulle dinosaurer skape begeistring blant befolkningen i England.
Skulptøren Benjamin Waterhouse fikk i oppgave å lage representasjoner av forhistoriske dyr i full størrelse, som skulle stilles ut i en park ved krystallpalasset i London.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan laget detaljerte skulpturer av Iguanodon og Meglosaurus ved hjelp av Owens beskrivelser, samt enkelte andre dyr fra dinosaurenes tid.
Parken åpnet i 1854, og ble en publikumsvinner.
(Saken fortsetter under)
VIDEO: Crystal Palace Park er som en viktoriansk utgave av Jurassic Park. Men mye er skjedd siden disse kjempene skapte den første dinofeberen blant Londons innbyggere
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Dinosaurene ble fremstilt som digre reptiler med tykke bein og kropper. Skulpturene var høyere enn mennesker. Det må ha vært et forbløffende syn, i en tid da dinosaurer nettopp var oppdaget.
I 1936 brant krystallpalasset ned, men parken med skulpturene er der den dag i dag.
Les også: – Det er lite brøling og løping i Dinosaurusparken
Det var noe som ikke stemte
Allerede før skulpturene ble laget, var det noen som fattet mistanke om at Owens bilde av dinosaurene ikke stemte. Gideon Mantell, som hadde oppdaget Iguanodon, sa at dyrets frembein var «mindre klumpete, og tilpasset for å gripe og trekke ned løv og trær av grener».
Dette ignorerte Owen. Og det var hans fremstilling av dinosaurer som ble gjeldende en stund fremover.
I 1858 ble den første nebbdinosauren oppdaget i USA. Forskeren Joseph Leidy la merke til den store forskjellen mellom lengden på bakbeina og forbeina til dyret.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan skrev at denne uforholdsmessige størrelsen fikk han til å mistenke at Hadrosaurus, hadde for vane å holde seg oppe på bakbeina, med halen etter seg som en kenguru. Han ble dermed den første til å foreslå at dinosaurer, i alle fall noen ganger kunne stå på bakbeina.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: FHI: Munnbind gir falsk trygghet mot sykdomssmitte
(Saken fortsetter under)
VIDEO: – Dette var Tyrannosaurus sin «vegetarianske fetter»
Et tobeint rovdyr
Få år senere ble den første rovdinosauren gravd frem i USA. Oppdageren, Edward Drinker Cope, skrev at den så ut til å være fienden til den planteetende nebbdinosauren som var funnet tidligere.
Også denne så ut til å ha stått på bakbeina, og Cope tegnet den som en stående reptil som konfronterte en svaneøgle - et forhistorisk havdyr fra krittperioden. Nebbdinosauren klorer på et tre i bakgrunnen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen Cope gjorde en feil. Han rekonstruerte skjelettet til svaneøglen, Elasmosaurus, med hodet på halen, den korte enden.
Feilen ble påpekt av Othniel C. Marsh. Det ble starten på en livslang feide mellom de to paleontologene.
Les også: Lavkarbo: Keto-diett er bare sunt i korte perioder, ifølge ny forskning på mus
(Saken fortsetter under)
Stjal og kastet stein på hverandre
Over en 20 års-periode, fra 1877 til 1892, gravde Cope og Marsh fram dinosaurknokler i en rasende fart i USA. De beskrev 142 nye dinosaurarter, ikke alle er regnet som gyldige i dag. Hendelsene som utspant seg blir kalt for «Bone wars», knokkel-krigen.
De to forskerne avdekket noen av de ikoniske artene vi kjenner godt i dag, som langhalsene Brontosaurus og Diplodocus. De ga navn tilplanteeteren med tagger på ryggen, Stegosaurus, og den velkjente Triceratops, med horn og stor beinkam rundt hodet.
Artikkelen fortsetter under annonsenCope og Marsh konkurrerte om å gi navn til flest mulige nye dinosaurer. Det utviklet seg til en giftig konflikt og til tider slumsete vitenskap.
Det gikk så langt at de spregte utgravingsområder for at ikke motstanderen skulle få tak i nye knokler. En gang begynte utgravingsteamene deres å bokstavelig talt kaste stein på hverandre.
Feiden fortsatte da de lå for døden. Cope ga ordre om at etter hans død, skulle hjernen hans tas ut av skallen og måles. Med det ville han bevise at hjernen hans var større enn Marsh sin, og mente det skulle bevise hans overlegene intelligens. Marsh aksepterte aldri utfordringen.
Les også: Menn som trente mye, så mer på TV enn de som trente lite
(Saken fortsetter under)
Foreslo slektskap med fugler allerede på 1800-tallet
Før knokkel-krigen, hendte det noe som skulle sette en britisk biolog på sporet av en forutseende idé. To små og nette dinosaurer ble funnet. Et intakt skjellet av Compsognathus, og urfuglen, Archaeopteryx.
Archaeopteryx hadde tydelige avtrykk etter fjær. Den så ut som en fjærkledd fugl, men også en reptil. Den hadde vinger med klør og beinete lang hale. Richard Owen, som hadde funnet på begrepet dinosaur, erklærte urfuglen for å være en merkelig fugl, og ikke noe mer.
Artikkelen fortsetter under annonsenDarwin hadde utgitt Artenes opprinnelse bare to år tidligere, og Owen var kritisk til boka, og trolig sjalu. Owen blir beskrevet som flink, men ondsinnet, egoistisk og hatefull.
Biologen Thomas Huxley så de to fossilene, og ble sikrere på det han allerede hadde fått en mistanke om: reptiler og fugler må ha hatt en felles stamfar. Huxley var en sterk forkjemper for evolusjonsteorien, og så fossilene som en link. Om dinosauren Compsognathus skrev han:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det er umulig å se på formen til denne ukjente reptilen og tvile på at den hoppet eller gikk, i en oppreist posisjon, på samme måte som en fugl».
(Saken fortsetter under)
– En danske ødela
– Huxley var den første som virkelig trakk parallellen mellom fugler og dinosaurer, sier Jørn Hurum til forskning.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenHurum er paleontolog ved Naurhistorisk museum og ekspert på mesozoikum - dinosaurenes tidsalder. Han forteller at ideen ble kastet frem og tilbake.
– Så kommer en danske og ødelegger alt på 1900-tallet.
Gerhard Heilmann skrev boka The Origin of Birds i 1927, der han argumenterer imot Huxleys teori. Ballen ble lagt død, lenge.
– Det er først på slutten av 90-tallet, og fremover, at det har endra seg. Nå er den dominerende teorien at dinosaurene er forfedrene til fuglene. Det er så godt som bevist, med det materialet vi har.
Faktisk så kan man godt si at fugler er dinosaurer.
Les også: Dette er en 100 millioner år gammel dinosaur-lus
(Saken fortsetter under)
Brakte dinosaurene til liv
Dinosaurer ble i starten tegnet som øgle-monstre som kravlet på bakken, med trekk fra krokodiller, som stutte og firbeinte, eller stående som en kenguru. De mange oppdagelsene på slutten av 1800-tallet gjorde det klart at dinosaurene kom i mange former, som enorme firbeinte langhalser, pansrede og kompakte planteetere og rovdyr som gikk på bakbeina.
Artikkelen fortsetter under annonsenFremdeles ble de ofte tegnet som stive og klumpete øgler. Men én kunstner brøt virkelig med den fremstillingen. Med sin blyant og pensel brakte han dinosaurene til liv. Charles Knight tegnet dinosaurer som var dynamiske, livaktige og lette på foten. Med det brøt han med den vanlige oppfatningen. Han påvirket også andre tegnere fra tiden.
– Charles Knight, fremstiller veldig aktive dinosaurer i forhold til alle andre, han er revolusjonerende når det gjelder det, sier Hurum.
(Saken fortsetter under)
Kravlende reptiler
Ikke alle var enige med Knight og et par andre forskere i at dinosaurene var smidige jegere og atletiske planteetere. Oliver Hay, mente at det å fremstille dinosaurer som beveger seg og oppfører seg som pattedyr var «misbruk av anatomisk fakta».
Han mente for eksempel at langhalser kravlet seg fremover som en krokodille, mer enn de gikk. Under ser vi den tenkte posituren gjengitt av maleren Heinrich Harder.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Harder var en talentfull kunstner og laget også andre bilder av dinosaurer, for eksempel denne oppdaterte representasjonen av Iguanodoner fra 1916: Årvåkne, stående på to bein og med halen løftet.
(Saken fortsetter under)
«Harmløs og idiotisk»
Senere på 1900-tallet ble dinosaurenes anatomi bedre kjent, men mye var fremdeles åpent for tolkning.
Det dominerende synet ble at dinosaurer var trege og tykke beist. Man trodde at de var kaldblodige, og dermed oppførte seg som andre reptiler. De ble ofte malt i eller rett ved vann, passive og stillestående. Tanker om slektskapet mellom rovdinosaurer og fugler ble glemt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De ble fremstilt som trege dyr som levde i sumper i tropene. Man trodde de delvis måtte leve i vann fordi de var så store at de ikke de kunne holde seg oppe med beina sine, sier Jørn Hurum.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forskere: T-rex var en asiatisk immigrant
(Saken fortsetter under)
Det ble vanlig å se på dinosaurene som evolusjonens tapere som utryddet seg selv.
– De ble framstilt som «freaks of nature». På den tiden ble alt det moderne sett på som det beste. Dinosaurene var et tilbakelagt stadie.
Fremdeles kaller vi politikere og andre for dinosaurer, når de ikke henger med i tiden og meningene deres er i ferd med å utryddes. Til og med Charles Knight, som hadde malt de mest energiske og karismatiske bildene av dinosaurer tidlig på 1900 - tallet, hadde nå skiftet stil.
I et maleri fra 1942 står en ensom langhals på fire bein på land, mens andre svømmer eller går i vannet i bakgrunnen, ifølge utstillingen Paper dinosaurs. Under bildet stod det: «Harmløs og idiotisk, den groteske Diplodocus ber bare om å få være i fred».
Nå ble igjen dinosaurene oftest tegnet med halen hengende etter seg langs bakken. Posituren til de tobeinte var ofte den samme som på Cope sin tidlige tegning av den den første rovdinosauren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Dinosaur tråkket i søla på skotsk øy
(Saken fortsetter under)
Så kom joggebølgen
Bildet folk hadde av dinosaurer skiftet ikke før på 80-tallet, sier Hurum.
– Det endret seg med joggebølgen, sier han.
– Da blir mennesker opptatt av å trene og dyrke sin egen kropp. Det ble fokus på jogging og aerobics. Det har det aldri vært før i historien. Da endret samtidig dinosaurene kroppsform. De ble også fremstilt som joggere og løpere, atletiske dyr som hadde trent så mye at man så muskelspillet under huden.
Artikkelen fortsetter under annonsenElanor Kish var en av dem som malte dinosaurer fra 1970 til 1990. Hun malte for eksempel en grønn tyrannosaur i fult firsprang som tar en glefs av leggen til en Edmontosaurus. Nå var dinosaurene blitt slanke, kanskje litt for slanke. Om man tegner en sebra eller katt ved å bare legge hud utenpå skjelettet, ligner det ikke noe særlig på det ordentlige dyret.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet har senere blitt påpekt at Kish og andre kunstnere fra denne tiden ofte viste dinosaurer som er for glatte, og at huden bare var trukket over skjellet. Men de var blitt mye mer aktive og livlige.
(Saken fortsetter under)
VIDEO:Joggeren aner ikke hva han har i vente
Den nye måten å se på dinosaurer startet med funn av fotspor på Svalbard i 1960, sier Hurum. Inntil da hadde man trodd at alle dinosaurer levde i sumper i tropene, det måtte de for å holde varmen. Men så ble det altså klart at dinosaurer hadde levd på Svalbard.
– Og da tenkte forskerne, oi! Levde de så langt nord?
Selv om kontinentplatene lå på en annen plass enn i dag, så må det ha vært kaldere i nord.
– Det må ha vært forskjell på årstidene. Om det var snø eller ikke veit vi ikke. Men du har plutselig en hel masse som må til for å holde varmen, sier Hurum.
– Mange begynte å leite etter dinosaurer andre steder, for hittil så hadde det bare vært lett i USA og varme strøk. Nå er det funnet dinosaurer over hele verden, i Alaska, Sibir, til og med i Antarktis og sørenden av Australia.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
VIDEO:Franske forskere jubler over gigantisk dinosaur-funn
Dinosaur-renessansen
Noen få år etter funnet av fotspor på Svalbard, fant John Ostrom en dinosaur som skulle sette tankene i sving i 1964. Den ble omtrent 3 meter lang, hadde hule, fuglelignende knokler og en fryktelig, 13 centimeter lang klo på tærne som trolig ble brukt i jakt. Det ledet han til å tro at dette rovdyret var varmblodig, atletisk og intelligent. Ostrom sammenlignet den med tidligere funn av urfugler og fant flere likheter.
Studenten hans, Bob Bakker, tegnet Deinonychus i 1969 som et smidig rovdyr, med halen opp fra bakken. Senere, i 1986, publiserte Bakker boka «The Dinosaur Heresies», der han oppsummerte funn som tydet på at dinosaurer var varmblodige og fugleaktige, heller enn kaldblodige øgler.
Funnet av tilsynelatende veldig aktive dinosaurer og det at dinosaurer kunne leve i kalde områder ledet til en annen fremstilling av de forhistoriske dyrene. Dette skiftet blir ofte kalt for dinosaur-renessansen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ny dinosaur lå gjemt på museum i Sør-Afrika
(Saken fortsetter under)
Jurassic Park populariserte den nye kunnskapen
– Den første «Jurassic Park»-filmen fra 1993 populariserte kunnskapen som var akkumulert gjennom joggebølgen på 80-tallet, sier Hurum.
Her får vi se livaktige dinosaurer som var rekonstruert etter råd fra paleontologer.
– Den viste den dinosaur-revolusjonen som vi som jobba med dinosaurer hadde vært oppe i, på en veldig kraftfull måte overfor publikum.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg snart skulle forskerne finne bevis for noe annet, som måtte ha hørtes helt idiotisk ut for forskere tidligere på 1900-tallet: Mange dinosaurer hadde fjær.
Les også: Monsteravtrykket utenfor Århus Domkirke
(Saken fortsetter under)
Sinosauropteryx ble avdekket i Kina i 1996. Det var den første ikke-flygende dinosauren som ble funnet med tydelige bevis for fjær. Og den hadde ikke bare noen fjær her, og der. Den ser ut til å ha vært dekket i en lodden fjærdrakt, med rødbrune striper på halen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUtover de neste årene skulle flere fjærkledde krypdyr dukke opp i Kina.
Caudipteryx kan ha minnet litt om en struts, med lange bein, lang hals og fjærkledd kropp.
Yutyrannus er en ni meter lang rovdinosaur i tyrannosauroid-familien med fjær over hele kroppen. Det ble klart at det ikke bare var de minste dinosaurene som kunne ha fjær.
Les også: Besøk dinosaurene med Google
(Saken fortsetter under)
Dinosaurene ble kledd på
De tydelige bevisene for fjærkledde reptiler revolusjonerte vitenskapen om dinosaurer. I dag vet forskerne at fjærdrakt var langt fra uvanlig.
– Alt av små rovdinosaurer opp til en kanskje 7 meter, hadde fjær. Også på noen litt rare planteetere som hos Heterodontosaurus, er det funnet fjær nå, sier Hurum.
– Fjær ser ut til å være en veldig gammel struktur som ble til for at mange av disse reptilene skulle holde varmen.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Og om dinosaurer var kaldblodige eller varmblodige, det er ikke noe forskerne diskuterer lenger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kaller det dinovarme, de er så svære at de holder en jevn temperatur. De har kanskje ikke en forbrenning som minner akkurat om vår, med de produserte sin egen varme. Det er en grunn til å ha dunjakke, det er ikke fordi etterkommerne skulle begynne å fly om noen millioner år, det var for å holde varmen.
De største dinosaurene, som Tyrannosaurus rex, trengte ikke dunjakke. Neshorn og elefanter trenger heller ikke pels.
Men det spekuleres i om ungene til tyrannosaurus hadde dun når de var små. Noen har også lurt på om dinosaurenes konger beholdt noen fjær langs oversiden som pynt.
(Saken fortsetter under)
Det er funnet fargepigmenter i fjær, og det er vist at enkelte dinosaurer hadde mønstre i drakten, og noen hadde utspjåkede halefjær.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er sikker på at når måtene å analysere fargepigmentene på blir bedre, så tror jeg vi vil finne ut at de har flere farger enn som så. Vi må sammenligne med fugler i dag, fjær er måter å signalisere på i tillegg til å holde varmen, dinosaurene har sikkert brukt dem som sjekketriks de og, sier Hurum.
Les også: Hevder panserdinosaur benyttet kamuflasjefarger mot glupske fiender
(Saken fortsetter under)
En variert gjeng
Noen av de dinosaurene som ha forandret seg mest de siste tiårene er bildet av raptorene.
– De har kledd på alle raptordinosaurene, som alltid har vært skumle. Nå har de fjær og ser helt annerledes ut. De ligner ikke i det hele tatt på de gamle, skjelldekkede, firfisleaktige rovdinosaurene.
Forskere har også funnet ut mer om bløtvev, hudfolder, og hodepynt. Dinosaurene i dag er blitt en fargerik og variert gjeng, som levde overalt på kloden. De tilpasset seg mange forskjellige miljøer, og dominerte jorda i mer enn 150 millioner år. Slektningene deres lever videre i dag i som høns, hauker og spurv.
Kilder
- Utstillingen Paper Dinosaurs, først satt opp i 1996 ved Linda Hall Library i USA. Nå tilgjengelig på nett
- Jørn H. Hurum
- Colin Barras: Dinosaurs were discovered by british scientists. BBC, 2015
- Darren Naish: The Dinosaurs of Crystal Palace: Among the Most Accurate Renditions of Prehistoric Life Ever Made, Scientific American, 2016
- Darren Naish: Artistic Depictions of Dinosaurs Have Undergone Two Revolutions. Scientific American, 2014
- The Guardian: Paleoart: the strange history of dinosaurs in art – in pictures. 2017
- Brian Choo: Jurassic art: how our vision of dinosaurs has evolved over time. The Conversation, 2015
- Richard Fallon: Our image of dinosaurs was shaped by Victorian popularity contests, The Conversation, 2020
Saken er opprinnelig publisert på forskning.no