Hvor vakker er hun egentlig?

Mangler bildet visuell informasjon, overvurderer du hvor tiltrekkende en person er. Foto: Nvidia Corporation / Forskning.no
Mangler bildet visuell informasjon, overvurderer du hvor tiltrekkende en person er. Foto: Nvidia Corporation / Forskning.no

Ny forskning viser at hvis vi utelater informasjon fra bilder av folk, så synes vi de ser penere ut.

Forskere konkluderer i en ny studie at du overvurderer hvor tiltrekkende en person er dersom bildet mangler informasjon. Begge kjønn overvurderer, men menn er mer optimistiske enn kvinnene er.

Vi mennesker vurderer hverandre ofte med ufullstendig informasjon, som for eksempel når du møter folk i et halvmørkt rom eller på avstand.

Spesielt på internett er de fleste nye møter basert på veldig lite bakgrunnsinformasjon. Ofte må du dømme folk etter veldig små profilbilder eller sterkt manipulerte bilder.

«Positivt bias»

I en ny studie ble 420 amerikanerne vist 96 portrettbilder, som var delt opp i fire versjoner. Første versjon var det originale bildet, det andre var uskarp, der tredje inneholdt bare en tredjedel av det opprinnelige bildet, og det fjerde var en liten versjon av originalen.

Bruno Laeng er professor i psykologi på UiO. Foto: UiO
Bruno Laeng er professor i psykologi på UiO. Foto: UiO

Alle deltakerne ble vist 96 bilder, men de fikk bare se en av de fire versjonene. De ble så spurt om å bedømme hvor attraktive, varme og kunnskapsrike menneskene i de 96 forskjellige portrettbildene var, på en skala fra 1 til 10.

Nå de ble vist bildet som bare viser en tredjedel av ansiktet, dømte deltakerne personen som en hel karakter mer attraktiv enn da de fikk se originalbildet. Det uskarpe og det lille bildet ble også sett på som mer attraktivt enn originalbildet, men i mindre grad.

– Når vi ser på ufullstendige bilder, vil våre forventninger legge til noe ekstra basert på tidligere erfaringer. Det ekstra som legges til, forbedrer de ufullstendige portrettbildene, sier Bruno Laeng, professor ved Psykologisk institutt på UiO.

– Forskerne bak studien kaller dette «positivt bias», som betyr at tilleggsinformasjonen har ingredienser som gjør at det vi ser, blir litt bedre, fortsetter han.

(Saken fortsetter under)

1. Originalbilde 2. Uklart 3. En tredjedel (1/3) 4. Redusert versjon. Foto: Nvidia Corporation, forskning.no
1. Originalbilde 2. Uklart 3. En tredjedel (1/3) 4. Redusert versjon. Foto: Nvidia Corporation, forskning.no
1. Originalbilde 2. Uklart 3. En tredjedel (1/3) 4. Redusert versjon. Foto: Nvidia Corporation, forskning.no
1. Originalbilde 2. Uklart 3. En tredjedel (1/3) 4. Redusert versjon. Foto: Nvidia Corporation, forskning.no

Studien ble publisert i tidsskriftet Scientific Report og deltakerne var fra nettsiden Amazon Mechanical Turk, som er en online crowdsourcing-plattform ofte brukt av forskere for å finne deltakere til studier. De fleste av av deltakerne var hvite amerikanere, men inkluderte også asiatiske, latinske og svarte amerikanere.

Les også:

Samme eksperiment på hunder, blomster og naturlandskap

Forskerne gjorde samme eksperiment med hundeansikter, blomster og naturlandskap. Resultatene varierte.

(Saken fortsetter under)

Folk reagerte mindre på de redigerte hundebildene. Foto: Alexandru Rotariu, forskning.no
Folk reagerte mindre på de redigerte hundebildene. Foto: Alexandru Rotariu, forskning.no

Når deltakerne skulle bedømme hundeansikter, ble bildene med ufullstendig informasjon rangert dårligere enn originalbildet. Forskerne fikk det samme negative resultatet når deltakerne skulle dømme hvor vakre blomstene var i de forskjellige bildene.

(Saken fortsetter under)

De redigerte blomstebildene ble også vurdert dårligere enn orginalbilde. Foto: Nubia Navarro, forskning.no
De redigerte blomstebildene ble også vurdert dårligere enn orginalbilde. Foto: Nubia Navarro, forskning.no

Ufullstendige bilder av naturlandskap ble hverken overvurdert eller undervurdert.

(Saken fortsetter under)

De redigerte naturlandskapsbildene ble vurdert like vakker som originalbilde. Foto: Pixabay, forskning.no
De redigerte naturlandskapsbildene ble vurdert like vakker som originalbilde. Foto: Pixabay, forskning.no

Ifølge Laeng er funnene interessante fordi de peker på grunnleggende trekk ved vår oppfatning av verden. Vi ser ikke hva som er utenfor oss, utenom det hjernen vår konstruerer. Dette er ofte basert på ufullstendig og misvisende informasjon.

Les også:

Forskjell på menn og kvinner

Menn og kvinner er som regel enige i hvor attraktiv en person er, men eksperimentene viser at menn overvurderer attraktiviteten til personer på de ufullstendige portrettbildene mer enn kvinner. Dette inkluderte både bilder av menn og kvinner, skriver forskerne i studien.

– Vår oppfatning av ansikter er basert på prototyper, som betyr at vi fyller ufullstendige portrettbilder med noe som ligner på et gjennomsnittsbilde av mennesker, som for eksempel samme kjønn, alder og etnisitet. Dette er mekanismen bak denne «positivt bias», forklarer Laeng.

– Det er kjent at personer som ligner på prototypen, er attraktive og faktisk mange kjente skuespillere og sex-symboler, kommer veldig nært til en prototype, sier Laeng.

I studien spekulerer forskerne om at overvurderingen av attraktiviteten til ukjente mennesker kan være en evolusjonær mekanisme for å hjelpe med sosial og reproduktive aktiviteter.

– Jeg tror det mest interessante er at studien presenterer bevis for et lite paradoks: Mindre informasjon kan faktisk betyr mer eller bedre for oss, sier Laeng.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært