Spør en forsker:

Tenker dyr som oss?

<p>Det er virkelig ikke lett å vite hvordan dyr tenker. Men de tenker, det er helt sikkert. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Shutterstock</p>
Det er virkelig ikke lett å vite hvordan dyr tenker. Men de tenker, det er helt sikkert. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix / Shutterstock

Dyr tenker og kommuniserer på tusenvis av ulike måter, men først og fremst tenker dyr som dyr, påpeker forsker.

Hver morgen sto han tidlig opp. Han skulle ut til sjøen og samle stein. For før alle gjestene i den svenske dyrehagen kom, klokken 10, skulle han være klar. Når de sto og stirret på ham på den lille øya, gikk han til aksjon:

«Ta den, haha!»

Det var kanskje noe i den retningen Santino, en hannsjimpanse i den svenske dyrehagen Furuvik, som vi vender tilbake til senere i artikkelen, tenkte mens han kastet stein mot publikum.

Men det er vanskelig å si. For hvordan tenker dyr? Det spørsmålet har vi fått fra Finn, som lurer på hvordan dyr tenker:

«Datteren min og jeg har snakket om hvordan vi tenker i ord; eller det er den følelsen vi har. Men hva med dyr? Hvordan tenker de?» skriver han i e-posten.

(Saken fortsetter under)

Her ser vi Santino med en stein i sin venstre hånd. Foto: Current Biology
Her ser vi Santino med en stein i sin venstre hånd. Foto: Current Biology

Det vanskelige spørsmålet

Det å forstå hva andre tenker, er imidlertid et stort problem:

Vitenskapen kan godt måle evner til å reagere på stimuli, forskjeller i bevissthet mellom å være våken eller sove, en bevisst kontroll av atferd eller integrasjonen av informasjon ved hjelp av et kognitivt system.

Selv om dette kan være vanskelig å forske på, er det ikke umulig.

Men det er umulig å forstå hva andre opplever og tenker. Det vil si at det i praksis bare er en selv som vet hva man tenker. Vitenskapen kan måle at det blir tenkt og oppfattet, men det er umulig å vite hva andre i praksis oppfatter. Også dyr.

Noen ganger er man faktisk i tvil om hvorvidt andre i det hele tatt tenker. Dette dilemmaet kalles «The Hard Problem» og er beskrevet av David Chalmers, professor i filosofi fra New York University.

At det er vanskelig å vite betyr imidlertid ikke at dyr ikke tenker. For det gjør de. Det er imidlertid vanskelig å si noe konkret om hvordan og på hva.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Dyr tenker. Men ikke som mennesker, selv om man noen ganger skulle tro det. Foto: Ryan M. Bolton / Shutterstock / NTB scanpix
Dyr tenker. Men ikke som mennesker, selv om man noen ganger skulle tro det. Foto: Ryan M. Bolton / Shutterstock / NTB scanpix

Forskjellen på instinkter og intelligens

En professor i psykologi ved navn C. Lloyd Morgan la i tidsskriftet Nature i 1898 fram en teori om at biologien skiller instinkt fra intelligens.

– Når en larve spinner silkekokongen uten hjelp eller veiledning fra tidligere erfaring, eller når en fugl bygger rede for første gang, kaller vi det et instinkt, skrev han.

– Men når et dyr lærer og endrer prosedyre i overensstemmelse med sine erfaringer, er det ikke lenger instinkt, men intelligens, står det.

Denne gamle distinksjonen er verdt å merke seg når man skal forstå hva dyr tenker. For det er massevis av eksempler på at dyr utviser intelligens.

Men det viktigste er at dyr ikke kan skjæres over én kam.

– Dyr tenker ikke som mennesker, men de har den bevisstheten de trenger. Uansett om det er sjimpanser, høner eller jordekorn, forteller Henrik Høgh-Olesen, professor i komparativ psykologi ved Aarhus Universitet, som har utført flere studier om dyrs bevissthet og tanker.

Les også:

Sjimpansen i den svenske dyrehagen

Mennesker har den evnen at vi kan skille tid og rom i kommunikasjon og handlinger. Vi trenger for eksempel ikke å være til stede i samme rom samtidig for å kunne å kommunisere med hverandre, slik vi kan legge planer for framtiden. For eksempel når vi skriver en handleliste.

Men noen dyr har også evnen til å planlegge.

Henrik Høgh-Olesen nevner hannsjimpansen Santino fra Furuvik zoologiske hav i Sverige. Sjimpansen likte å kaste steiner mot gjestene. Men dyrepasserne oppdaget noe uvanlig. For det var ikke stein på øya den kastet fra. De overvåket derfor sjimpansen. Hver morgen, to timer før åpningstid, gikk sjimpansen og fant steiner i vannet. Den gjemte steinene i hauger rundt på området.

– Det viser at sjimpansen forutsier hva som skjer. Den kan ta med seg redskaper som den ikke skal bruke før to timer senere, sier Høgh-Olsen.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Noen av de steinene Santino kastet med. Linjalen måler i centimeter. Foto: Current Biology
Noen av de steinene Santino kastet med. Linjalen måler i centimeter. Foto: Current Biology

Dyr kan kommunisere presise varslingssignaler

Det er imidlertid ikke bare handlinger som tyder på intelligens. Høgh-Olesen forklarer at det er massevis av eksempler på dyr som viser intelligens gjennom språk og kommunikasjon.

– Visse dyr har såkalt referensiell kommunikasjon. De kan referere til den ytre verden og advare hverandre veldig spesifikt, forteller Høgh-Olesen.

– Vi vet fra høner, surikater og jordekorn at de kan å si: «fare» og om faren kommer ovenfra eller nedenfra, forklarer han.

Å retningsbestemme fare krever en form for syntaks i kommunikasjonen.

Les også:

Præriehunders advarsler varierer avhengig av faren

Præriehunder er et annet dyr som ved hjelp av presis kommunikasjon advarer artsfrendene om hvem som angriper. Blant annet har en studie vist at præriehundene advarer ulikt avhengig av fargen på en skjorte.

Her hadde forskeren ulike farger på skjorten, og præriehundenes varslingssignal lød markant annerledes for hver skjorte. Dessuten kan dyrene også se forskjell på om det er en tykk eller tynn person som utgjør faren. Præriehundene kan med andre ord inkorporere spesifikke opplysninger i kommunikasjonen sin.

Alt dette viser at dyr tenker og kommuniserer. Men som Høgh-Olesen forklarer:

– Dyr tenker i sine egne kategorier, og hver art har sine egne kategorier. Hos noen dyr kan vi se at det minner om våre egne substantiver, verb og adjektiver.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Præriehunder holder utkikk. Foto: Henk Bentlage / Shutterstock / NTB scanpix
Præriehunder holder utkikk. Foto: Henk Bentlage / Shutterstock / NTB scanpix

Må se på det enkelte dyret

Men selv om mange vitenskapelige studier har undersøkt hvordan enkelte grupper av dyr tenker i en gitt situasjon, er det ikke nok for forskere til å kunne forklare hva dyrene egentlig tenker.

Og til slutt vil vi bare bruke Henrik Høgh-Olesens vise ord om hvordan forskerne i framtiden kan bli flinkere til å forstå hva dyr tenker:

– Hvis man skal prøve å forstå hva dyr tenker, må man se konkret på det enkelte dyret, sier han.

– Men alt vi finner i et menneske, kan vi se forstadier til i dyr.

Referanser

Saken er opprinnelig publisert på Videnskab.dk , oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært