Ny BBC-serie: Unike skapninger i tropiske øyparadis

VIDEO: Sekvensen med neseapene i BBC Earths nye miniserie «Earth’s Tropical Islands» er en intens opplevelse å være vitne til og samtidig noe som ikke er blitt filmet før. Video: BBC Earth / Redigering: Marte Pritzlaff Njerve
Artikkelen fortsetter under annonsen

Madagaskar, Borneo og Hawaii har helt spesielle økosystemer med dyrearter det ikke finnes maken til. Men disse ikoniske øyene er også noen av de skjøreste stedene på jorda.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med sine markante nesegrev må neseapen trygt kunne sies å være en av de mest særegne primatene på kloden, der de klatrer omkring i trærne i kystskogene på den tropiske øya Borneo. Den tettvokste skogen er delt opp av elver som går på kryss og tvers, og rett som det er må apene innse at løvet er grønnere på den andre siden.

Neseapene kan fint hoppe lange avstander, men av og til er elven for bred til at de kan klare den i ett byks. Da har ikke flokken annet valg enn å stupe ut i elven og legge på svøm.

Lyden av de kraftige plaskene i det apekroppene treffer vannflaten, bærer flere kilometer oppover elven og fanges opp av saltvannskrokodiller. Disse urgamle reptilene er verdens største, og nå begynner de å svømme nedover elven i retning av der plaskene kommer fra.

Det begynner å haste for de svømmedyktige apene å komme seg over før rovdyrene ankommer. Til slutt sitter det kun en ensom hunn igjen. Den lille ungen hennes klamrer seg fast i det moren kaster seg ut i et byks som kan bli deres felles redning … eller ende tragisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er utrolig viktig at vi ikke blander oss inn på noe vis, vi er der for å dokumentere atferden til ville dyr uten å skulle komme i veien for det som skjer i naturens verden. Krokodiller har like mye rett - og behov - for å spise som neseapene har til å unnslippe rovdyr.

– Så selv om det er aldri så hjerteskjærende å være vitne til dramatiske scener som utspiller seg, er det viktig at vi ikke griper inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Filmet moskus-kamp på Dovre for BBC: – Som å være vitne til et bilkrasj

(Saken fortsetter under)

Moren med den lille ungen kaster seg ut i elven for å komme seg til den andre siden. Men krokodiller har allerede hørt lyden av flokken hennes som har kastet seg ut før henne, og nå er de på vei dit plaskene kommer fra. Foto: BBC Earth
Moren med den lille ungen kaster seg ut i elven for å komme seg til den andre siden. Men krokodiller har allerede hørt lyden av flokken hennes som har kastet seg ut før henne, og nå er de på vei dit plaskene kommer fra. Foto: BBC Earth

Retten til å spise og til ikke bli spist

6. februar klokken 22:00 er det duket for premiere på BBC Earths nye miniserie «Earth’s Tropical Islands» som består av tre episoder der vi kommer tett på et helt unikt dyreliv. Fra berømte lemurer på Madagaskar og albatrosser på Hawaii til svømmende aper, flygende slanger og kjøttetende planter på Borneo.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kathryn Jeffs er produsent på BBCs nye miniserie «Earth’s Tropical Islands». Foto: Dan Paris
Kathryn Jeffs er produsent på BBCs nye miniserie «Earth’s Tropical Islands». Foto: Dan Paris

Sekvensen med neseapene er en intens opplevelse å være vitne til og samtidig noe som ikke er blitt filmet før. Produsent Kathryn Jeffs legger ikke skjul på at det var en av de mest utfordrende oppgavene de hadde på planleggingsblokka.

– Hver eneste sekvens har sitt eget sett med utfordringer, uansett om du skal filme dyr på størrelse med en hval eller et lite insekt. I tillegg er det utfordringer knyttet til det å skulle holde tritt med og samtidig filme dyr som er perfekt tilpasset et liv i dets naturlige habitat, forteller hun til ABC Nyheter.

– Vi har ønsket å filme neseapene og krokodillene i mange år, og hele tiden har vi visst at det ville bli en utrolig vanskelig oppgave. Det gjaldt å være på akkurat riktig sted i det apene tok sats og kastet seg ned i vannet for så å svømme for livet over til trygg grunn. Men vi jobbet hardt og til slutt klarte vi det, sier hun med tydelig stolt stemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Pelikanedderkoppen er et levende fossil - den lille krabaten som er spå størrelse med et riskorn har levd i skogene påå Madagaskar siden dinosaurens tid. Foto: Paul Bertner
Pelikanedderkoppen er et levende fossil - den lille krabaten som er spå størrelse med et riskorn har levd i skogene påå Madagaskar siden dinosaurens tid. Foto: Paul Bertner

I løpet av hennes mer enn 20 år lange karriere har Jeffs sett mange situasjoner der dyr har kjempet for livet. Hun nekter ikke for at det kan være tøft å være vitne til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det jeg sitter igjen med, er at selv om vi mennesker er dyr så er vi svært forskånet fra den naturlige verden med det komfortable livet vi lever. Det er noe helt annet for et dyr som nærmest daglig er nødt til å kjempe for livet og hvor det i mange tilfeller ender med døden. Slik er naturen. Det er utrolig hvilke daglige utfordringer mange dyrearter står overfor, og det gjør at jeg beundrer dem desto mer.

Les også: – Det at valget ble tatt vekk fra meg, gjorde det enklere

Menneskets kamp for tilværelsen

Felles for de tre tropiske øyperlene som det handler om i den nye miniserien, er at deres avsondrede plassering har skapt grobunn for unike habitater der det lever dyr som ikke finnes noen andre steder i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes mer enn 450.000 øyer, men de utgjør kun mellom tre og fem prosent av klodens samlede landmasse. Og likevel har de en utrolig rikdom av økologisk variasjon, og hver av øyene har sin egen unike historie å fortelle, forteller Jeffs.

– Med denne serien ønsket vi å formidle det faktum at disse øyene er helt spesielle steder der vi kan lære mye om evolusjon. Samtidig er de svært skjøre og sårbare for påvirkning utenfra, nettopp fordi økosystemet deres er såpass unikt.

(Saken fortsetter under)

Madagaskar er er verdens fjerde største øy og har et unikt biologisk mangfold. Den er også verdens eldste øy. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

I motsetning til de fleste liknende naturdokumentarserier som vi har fått levert de siste årene, er det her gjort plass til menneskene bor på øyene. Jeffs mener det er viktig ikke bare å studere dyrelivet, men også se på hvordan urfolk har tilpasset seg unike omgivelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er få steder i verden som ikke har hatt en relasjon til omverden, og samtlige tre øyer har vært befolket av mennesker i opptil flere tusen år. Som et resultat av har det vært endringer i miljøet. Men det er også utrolig fascinerende å se på hvordan mennesker har tilpasset seg for å kunne leve i unike omgivelser, hvordan de har respondert til det som er blitt deres naturlige miljø og hvilke sinnrike verktøy som er utviklet og tatt i bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hun levde blant Afrikas store katter, ble drept av mennesker

(Saken fortsetter under)

Borneo er verdens tredje største øy. Her finner vi et tropisk klima med noen av verdens største regnskogområder og tilhørende rikt dyreliv. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Viktig å være forsiktig

Serien legger ikke skjul på at klimaendringer, tømmerhogst, økt landbruk og plast i havet setter sitt preg på tropiske øyparadis i vår moderne tid. I episoden om Borneo ser vi blant annet hvordan en fisker og hans sønn samler plast på stranden som de smelter og former til å likne en krabbe. Utstyrt med kroker bruker de den som agn til å lokke til seg sultne blekksprut fra korallrevet.

I en annen sekvens ser vi hvordan landbruk har ført til at over halvparten av Borneos eldgamle regnskog er blitt rasert. Vi er også vitne til hvordan gresshoppesvermer kaster seg over bøndenes risavlinger med glupsk appetitt.

(Saken fortsetter under)

Hawaii består av åtte øyer og er den mest avsidesliggende øygruppen på kloden. Her ser vi Na Pali-kysten på øya Kauai. Foto: Getty Images/iStockphoto/ maximkabb

– I hvilken grad har du opplevd økende klimaproblemer de siste årene mens du har vært ute i felten?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tviler overhodet ikke på at klimaendringer er et høyst reelt problem og det påvirker unektelig både naturen og miljøet som vi filmer. Men det er samtidig viktig å være forsiktig med å koble egne observasjoner tilknyttet lokale værforhold opp mot nettopp klimautfordringer, svarer Jeffs før hun fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da er det desto viktigere å benytte seg av lokale forskere som er godt kjent med forholdene i det miljøet de selv bor i og jobber med. Det gjelder for eksempel fenomener som stadig minkende nedbørsmengder i regntiden.

Les også: Her jakter ulveflokken utenfor bymurene: – Som et eventyr fra virkeligheten

Ser lyst på fremtiden

Jeffs opplever at folk i dag er blitt mye mer klar over det unike dyrelivet på disse tropiske øyene.

– Det er ingen tvil om at vi mennesker har hatt en stadig sterkere og mer destruktiv påvirkning i nyere tid, ikke minst som følge av industrialisering og økt avskoging. Men i det minste er folk flest klar over dette nå, samtidig som en rekke tiltak er trådt i kraft for å beskytte gjenværende habitatene som vi har. Og det kommer stadig flere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun trekker frem verdien i at lokalbefolkningen selv deltar og jobber for å verne naturen. Som et resultat av dette ser man at stadig flere dyrearter en rekke steder er i ferd med å vende tilbake.

– Det ligger også mye håp i det faktum at også vi som bor på den andre siden av kloden, anerkjenner viktigheten av å verne disse øyene ved å ta ansvar gjennom de valg vi gjør i våre daglige liv. Våre valg er med på å påvirke både dyrene og menneskene som bor på disse avsidesliggende øyene.