Video: «Fantastic grandmas» tok med seg en fotograf på en av turene sine.
Bestemødre har funnet 257 havslanger siden 2017
Tidligere ble det antatt at enkelte arter av havslanger var svært sjeldne i Sør-Stillehavet. Men det var før syv seniorer tok på seg dykkerdrakt og svømmeføtter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hver dag samles syv kvinner i alderen 60 til 75 år klokken åtte om morgenen ved en liten bukt utenfor hovedstaden Nouméa på Ny-Caledonia, utenfor østkysten av Australia. Fra nord til sør er denne enorme tropiske lagunen innrammet av et av verdens lengste barriererev som siden 2008 er for et verdensarvområde å regne.
Artsmangfoldet i havet her er like mangfoldig som det er fargerikt – så mange som 15.000 arter har sitt hjem her. Men for de syv kvinnene er det først og fremst én dyregruppe som er årsaken til at de daglig tar på seg våtdrakter, svømmeføtter og dykkermasker: Havslanger.
– Syv par øyne vil se syv flere ting enn et enkelt par. Det er så mye å oppdage og bli overrasket av. Det var uventet, men samtidig er det veldig givende , forteller 75 år gamle Monique Zannier til Atlas Obscura.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Nærkontakt av glidende grad. Foto: Claire Goiran/UNC
Bestemødre til aksjon
Lagunen der de syv bestemødrene møtes for å dykke kalles Baie des Citrons og skal være et av de beste stedene i verden for å kunne studere havslanger av alle slag. Men som tilfellet ofte er når det kommer til ville dyr, har heller ikke de undersjøiske reptilene for vane å svømme opp til forskerne og posere velvillig. Enkelte, som for eksempel Hydrophis major, har sjelden vært å se og det har derfor lenge vært antatt at den er sjelden her i Sør-Stillehavet.
Marinbiolog Claire Goiran ved Universitetet i Ny-Caledonia er en av forskerne som har studerte havslangene flittig. I løpet av hennes 15 år her hadde hun observert Hydrophis major knappe seks ganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Satellittfoto av nordenden av Grande-Terre med barriererevene som danner lagunen som omslutter og øya strekker seg nordover mot Bélep-øyene. Foto: NASA
Så møtte hun Guémas, som hun kjente fra tidligere, på det lokale dykkersenteret i 2017. Goiran delte sin frustrasjon med venninnen og like etter foretok Guémas en liten ringerunde.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Før jeg visste ordet av det, hadde jeg dette teamet bestående av syv bestemødre som jobbet for meg, sier Goiran i et intervju med Atlas Obscura.
– Ikke alle kjente hverandre før, men de ble snart gode venner, fortsetter hun.
Fra frykt til fascinasjon
I likhet med de andre seniorene i denne gruppen som kaller seg Fantastic Grandmas, har Guémas i mange år hatt et bankende hjerte for friluftsliv og natur, dykking og snorkling. Og hun har fullstendig endret oppfatning av slanger i løpet av de siste to årene.
– Før jeg ble en del av dette forskningsprogrammet, var jeg redd for slanger både til vanns og til lands. Men Goiran lærte oss å forstå og elske dem. Når jeg tar bilder av dem, bruker jeg tid på å observere oppførselen deres, måten de svømmer på, hvordan de spiser og puster, sier Guémas til Atlas Obscura.
(Saken fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra venstre: Geneviève Briançon, Aline Guémas, Monique Zannier, Monique Mazière, Sylvie Hébert, Cathy Le Bouteiller og Marilyn Sarocchi. Foto: Claire Goiran/UNC
Hun får følge av 63 år gamle Marylin Sarocchi.
– Nå synes jeg havslanger er vakre der de svømmer bølgende langs korallrevet. Jeg snakker med dem. Før pleide jeg å stikke av fra dem.
Senior-hjelp har gitt økt kunnskap
Kun utstyrt med undervannskamera har de syv flittige seniorene klart å registrere hele 257 individuelle havslanger av typen Hydrophis major. Den er gjenkjennelig med sine svarte og grønne flekker, og i likhet med for eksempel sebra er hvert enkelt slangemønster unikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Daglig svømmer bestemødrene nesten to mil mens de tar bilder av havslanger og følger etter dem når de skal jakte. De holder seg alltid på betryggende avstand og tar aldri fysisk kontakt med dyrene som er dødelig giftige.
Det er verdt å legge til at det aldri er registrert noen tilfeller der mennesker er blitt bitt av havslanger i Ny-Caledonia.
(Saken fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsen
Her er Ny-Caledonias snorklende bestemødre i aksjon. Foto: Claire Gorian/Wikimedia
De utallige undervannsbildene har gitt ny innsikt i artens utbredelse. Samtidig har forskere kunnet endre sin forståelse av arten, blant annet når det kommer til spisevaner og atferd. Goiran legger ikke skjul på at hun setter stor pris på samarbeidet.
– Det er mye lettere å jobbe med bestemødre enn med studenter. Når jeg jobber med studenter, må jeg passe på dem. Bestemødre tar fint vare på seg selv og hverandre, roser hun.
