Husarbeid og manglende oppmerksomhet er kjernen for mange krangler. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Spør psykologen: Kona mi sliter og blir sur for at jeg ikke er oppmerksom nok. Hva skal jeg gjøre?
Mann ønsker å forbedre forholdet til kona si som sliter med angst. De krangler mye om husarbeid. Han spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hei,
Min kone sliter med angst og andre psykiske ting. Jeg har problemer med å takle dette, men vil så gjerne prøve. Hun kan komme hjem fra jobb og finne, i mine øyne, små bagateller å irritere seg over, noe som kan utvikle seg til harde krangler og stygge ord oss imellom. Når jeg prøver å fortelle henne at hun i mine øyne gjør noe negativt, blir hun som regel bare mutt og sur. Jeg er ikke bestandig den huslige og oppmerksomme som jeg burde være, glemmer ofte små ting som burde vært gjort hjemme, men blir ofte irritert fordi jeg føler at hun bryr seg for mye om småting, og også kritiserer meg for ting jeg har gjort, som hun selv kan gjøre. Får også i samme runden høre at jeg ikke er oppmerksom nok, at jeg ikke kommer med forslag på interessante ting vi kan gjøre osv. Vil så gjerne gjøre slik at vi kan ha det bra, men jeg sliter noen ganger med forholdet vårt grunnet dette. Hva skal jeg gjøre?
Mann 60+
Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.
ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Takk for ditt spørsmål. Du starter spørsmålet ditt med å beskrive at kona di strever med angst og «andre psykiske ting». Angst kan absolutt trigge følelser som irritasjon, og pårørende kan merke at «lunta» er kortere enn vanlig. Dette er rett og slett fordi hjernen er i alarmberedskap. For å forsøke og forklare det billedlig så kan du se for deg at du ikke har tid til å rydde og klarere rømningsveien når brannalarmen går, og dette kan skape irritasjon.
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Jeg er likevel ikke helt overbevist om at dette handler om hennes psyke. Problemene du beskriver høres svært kjente ut i de fleste parforhold, og dreier seg i bunn og grunn om fordeling av husarbeid og ansvarsområder i hjemmet. Uten å vite hvordan dette er fordelt dere i mellom kan jeg lese mellom linjene at hun har en opplevelse av at dette er skjevfordelt. Da kan det være vondt og frustrerende at det ikke blir tatt på alvor og blir bortforklart med at hun strever psykisk.
Les alle svarene i spalten her
Selv de sunneste parforhold vil fra tid til annen måtte ta samtaler rundt slike «kjedelige» ting. Dette handler nemlig om mer enn bare husarbeid eller arbeidsfordeling. Det handler i stor grad om å fullføre det man sier man skal, anerkjenne den andres innsats og generelt ha et ønske om å gjøre det ålreit for den man lever sammen med.
Jeg er veldig glad for at du ønsker at dere skal ha det bra, og jeg tror det er små grep som skal til. Kanskje kan nettopp du ta initiativ til en kveld hvor dere har et «styremøte» i parforholdet, hvor fordeling av slike oppgaver står på agendaen. Her kan det være en idé å formulere seg på en ikke-anklagende måte, men heller si noe slikt som at:
«noen ganger merker jeg at du blir irritert på meg over noe jeg ikke forstår selv, vil du hjelpe meg til å finne en måte hvor vi kan unngå det?»
Jeg tror at dersom dere får på plass gode avtaler vil den negative spenningen dere i mellom reduseres.
For øvrig håper jeg at kona di går i behandling for angst, og hvis ikke kanskje du kan oppmuntre henne til å gå til fastlegen? Det er også mye god informasjon og selvhjelpsmateriell her. Her kan du få mer innsikt i hva angst er, og forskning støtter at gjennomføring av de skisserte tiltakene kan fungere godt.
Jeg ønsker dere begge lykke til!
Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom
ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.
