VIDEO: Den «levende roboten» skal blant annet kunne gå inn i menneskers blodårer. Redigering: Silje Robertsen
Forskere har konstruert den første «levende roboten» med stamceller fra frosk
Etiske dilemmaer til tross, forskere ser store fremtidige muligheter for menneskeheten ved å utvikle roboter bygd på biologisk vev.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Populærkulturen er full av dystopiske fremtidsskildringer der maskiner er blitt «levende» og overtatt herredømmet på jorden. Slik som i «Terminator»-filmene, der menneskeheten er redusert til spredte grupper med overlevende som skjuler seg i restene av sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Roboter er for lengst en del av hverdagen vår, enten det er i form av støvsugeren som kommer frem fra under sofaen for å fjerne matsmuler eller gressklipperen som holder plenen vår veltrimmet uten at du må dytte den rundt.
Men nå har forskere i USA konstruert det de kaller for de første «levende roboter», og de har få likheter med de vi kjenner fra filmuniverset.
Kan helbrede seg
Afrikansk klofrosk. Foto: Wikimedia
Ved hjelp av stamceller fra afrikanske klofrosker har forskerne ved Tufts University i Medford i Massachusetts skapt det de omtaler som de første «levende maskiner» der plast er byttet ut med biologisk vev. Organismene beskrives som bittesmå roboter, og beveger seg omkring for egen maskin,
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette er helt nye livsformer som aldri før har eksistert på jorden. De er levende, programmerbare organismer , sier Michael Levin, direktør for Allen Discovery Center ved universitetet til Thread Reader.
De små organismene er på størrelse med et knappenålshode og har fått navnet «xenobots».
Levin forteller at organismene kan bevege seg målrettet og er i stand til å løfte. Det at de er bygget på biologiske stamceller, gjør dem i tillegg i stand til å helbrede seg selv dersom de blir skadet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne håper å kunne bruke xenobots i medisin og til opprydning av giftig avfall. De vil kunne lete etter og lokalisere radioaktivt avfall, samle mikroplast i havet og gå inn menneskers blodårer for å fjerne plakk.
Reiser etiske spørsmål
Thomas Douglas er seniorforsker ved Oxford Uehiro Centre for Practical Ethics. Til Thread Reader sier han at xenobots reiser en rekke interessante, etiske spørsmål. Som for eksempel på hvilket tidspunkt de vil måtte regnes for levende vesener.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror de bare ville ha moralsk betydning dersom forskerne inkluder er vev som muliggjør en slags mental tilværelse, for eksempel evnen til å oppleve smerte, mener Douglas.
– Men noen mennesker er mer liberale når det gjelder den moralske status og som mener alle levende vesener har interesser som det bør tas med i betraktningen. Da vil et vanskelig spørsmål raskt bli hvorvidt disse xenobotene skal klassifiseres som levende vesener eller som maskiner.
VIDEO: Forskere oppdaget enzym som «spiser plast»
