Britiske Dominic (22): – Fuck Brexit

«Fuck Brexit! Fuck Brexit! Fuck Brexit!», ljomer det fra tenåringsstemmene i det stappfulle Parkteateret i Oslo en kald novemberkveld.

22-årige Dominic Harrison orkestrerer ropet fra scenen - eller som han er bedre kjent for de tilskuerne: artistnavnet Yungblud.

– Alt Yungblud stammer fra, er den første gangen jeg fikk bruke stemmeretten min ved Brexit-avstemningen, forteller Harrison til ABC Nyheter med sin tykke, nord-engelske aksent noen timer før han skal gå på scenen.

Yungblud blander rock og hip hop med tekster som skal gripe deg - de skal si noe meningsfullt. Han tar opp vanskelige temaer, blant annet gutter som utnytter fulle jenter, skoleskytinger, maktmisbruk og selvaksept.

Yungblud ble kåret til årets artist av det britiske rockemagasinet Rock Sound, og havnet på BBC sin årlige liste av musikk de har stor tro på det kommende året. Det har likevel ikke blitt et umiddelbart gjenkjennbart navn i Norge. Ennå.

Skremselspropaganda i forkant av Brexit-avstemmingen

– Brexit var første gang jeg fikk si hva jeg mente. Og valget ble revet vekk fra den yngre generasjonen av en eldre generasjon - som et par prosent av ikke en gang er blant oss lenger. De har gått vekk.

Den mørkkledde 22-åringen - bortsett fra neonrosa sokker nedi store boots - veier ordene sine nøye. Likevel skinner frustrasjonen hans gjennom når ABC Nyheter spør hvorfor han er mot Brexit.

– Jeg synes det er så jævlig trist at vi skal forlate EU på grunn av politisk gevinst og grådighet. For å være ærlig, så tror jeg flesteparten av politikerne som kjempet for det… Vel, bare se hvem av dem som er igjen nå. Ingen av dem. Boris Johnson gjorde det fordi han ønsket å bli statsminister. Det var bare derfor han gjorde det. Han lyktes. Og vi fikk verden dratt over øynene våre.

Han drar pusten, søker med øynene rundt i den trange garderoben etter hvordan han skal forklare synspunktet sitt videre og drar ermene til genseren over hendene.

– På begge sider av den politiske debatten i Storbritannia ble det brukt skremselspropaganda. Ingen visste hva de egentlig stemte på. Brexit var basert på en idé om hat og om penger som går til mennesker som «ikke hører til i dette landet». Fuck det. Alle hører til overalt, konstaterer han.

Les også : Britiske tankesmie: Johnsons brexitplan er verre enn usikkerhet

(Saken fortsetter under bildet)

Yungblud er et stjerneskudd innen rockemusikk. Parkteateret, med kapasitet til 500 personer, er egentlig altfor lite for ham - på samme turné spilte han for ti ganger så mange mennesker flere steder. Foto: Paul Bergen / AFP

Vil senke alderen for stemmerett

Harrison er fra Doncaster i Nord-England, og har vært opptatt av politikk så lenge han kan huske. Hvis det var opp til ham, ville alderen for å ha stemmerett blitt senket til 15-16 år.

– Den ene fellesnevneren jeg finner når jeg reiser rundt i verden, er intelligensen til unge mennesker i dag. Ønsket om likestilling er innebygd i unge menneskers sinn. Det er en annen tid nå. Vi har en så massiv spredning av informasjon og en konstant tilgang til det, og det gjør oss så mye mer intelligente i en mye yngre alder.

Doncasteren smiler når han sier at han har en 12-årig lillesøster som er «så jævlig intelligent» - mye smartere enn han var på den alderen, ifølge ham selv.

– Ungdommen har sterke meninger. Se på Greta Thunberg nå, hun er så bra. Se på Emma González. De er våre fremtidige ledere og det er fantastisk.

Greta Thunbergs vei fra ensom demonstrant til internasjonal klimakriger

LES SAKEN

Når ut til tusenvis av ungdommer

Den britiske artisten beskriver seg selv som «gjennomsyret av ADHD og energi», noe som blir iøynefallende under konserten hans. I løpet av den halvannen timen han spiller på den lille scenen på Parkteatret, har han nok løpt en mil. Han har også plassert seg midt i publikum for å spille en akustisk sang, hatt et klesskift fra revna bukse til lårkort skjørt, plantet et saftig kyss på gitaristen sin, hoppet, danset og ropt.

Nå, i en lite garderobe tre etasjer over scenen, er det en behersket, engasjert artist som rolig forteller om det han brenner for; politikk, mental helse og å løfte frem den yngre generasjon.

– Er det den eldre generasjonens feil at den yngre blir undertrykket?

– Jeg tror ikke du kan si at det er den eldre generasjonen alene. Det er en gammeldags tenkemåte og en motvilje til å gi slipp på de gamle ideologiene som er grunnen. En motvilje til å pushe fremover og miste kontrollen litt.

Rasisme-forsker Paul Gilroy: – Brexit bunner i rasisme

LES SAKEN

– Så det er et samfunnsmessig problem?

– Jeg tror det. Jeg tror det er en massiv del av samfunnet som frykter det som er annerledes. Det er ikke en dårlig ting, det er bare sånn folk er. Blir du fortalt at himmelen er grønn hele livet, kommer du til å tro på det til du forstår at den faktisk er blå.

Han trekker frem bestefaren sin, som ikke forstår hvorfor barnebarnet velger å gå i kjole av og til. For Harrison entrer ofte scenen i skjørt eller kjoler, og som oftest med leppestift påført.

– Han ser på meg og spør: «Hvorfor gjør du det?» Han kan jo ikke forstå, for han har blitt lært opp annerledes enn meg. Jeg går med kjole fordi jeg vil. Det forstod ikke han. Han trodde det bare var for å få oppmerksomhet, og da sa jeg; «nei, jeg føler meg bare bra i kjoler».

– Jeg tror mange gamle mennesker tror at vi, den yngre generasjonen, bare gjør ting for oppmerksomhet.

– Ville skape en bevegelse

Briten tror at mye av grunnen til hans suksess, er hans store fokus på å pleie et godt forhold med fansen sin. For ham handler det ikke om fansen og artisten, men om samholdet mellom dem.

– Jeg ville skape en bevegelse. Det handler ikke om at «denne sangen har enorm suksess». Det bryr jeg meg ikke om. Det er kult, men jeg bryr meg ikke om hvor mye musikk jeg selger. Jeg bryr meg om hvor mange mennesker jeg når ut til. Det handler om å frigjøre mennesker og nå ut til de som ikke føler at de tilhører noe sted.

Han retter opp de Kurt Cobain-aktige solbrillene som er plassert på hodet hans i et forsøk på å holde håret hans unna ansiktet, før han slår fast:

– Hvis du ikke passer inn noe sted, passer du inn her hos meg.

Les også : I utelivsbydelen Grünerløkka finnes bare ett utested Roger kommer inn med rullestol

Ble ikke forstått som tenåring

Harrison har vært på turné hele året og har møtt tusenvis av unge fans. Han bruker tid med så mange som mulig og vil gjerne prate ordentlig med dem - ikke bare et overfladisk hei.

– Jeg liker å gjøre små show når vi spiller i en ny by for første gang. Det er viktig for meg at vi forteller hele historien overalt. Foto: Jenny Anderson / AFP

– En ungdom i Norge tenker akkurat det samme som en ungdom i Atlanta, Georgia. Jeg vet det, for jeg snakker faktisk med dem. Jeg er på frontlinjene. Når folk spør om jeg vet hva jeg snakker om, spør jeg dem tilbake: «Har du snakket med en ung person de siste to jævla årene?» Jeg snakker med dem over hele verden.

Noen temaer går igjen hos flere av ungdommene, forteller Harrison. De føler at deres mentale helse ikke blir tatt på alvor, at de ikke kan uttrykke seksualiteten sin og at de ikke kan være seg selv uten fordømmelse og undertrykkelse.

Doncasteren håper at Yungblud kan bidra til å endre dette. I løpet av konserten bruker han tid på å oppfordre alle til å være seg selv, og drite langt i dem som motsetter seg det.

– Ungdommen ønsker å bli akseptert og hørt. Jeg tror mennesker vil prøve å manipulere andre for at de skal passe inn i en boks, for det gjør det enklere for dem å forstå og kontrollere det som foregår i hodene våre.

For Harrison har det ikke vært foreldrene hans som undertrykte identiteten hans. Det var mennesker i maktposisjoner - lærere, ungdomsledere og parlamentsmedlemmer. Mennesker som ikke hadde en emosjonell tilknytning til ham.

– Hvis du ikke er foreldrene dine sitt ideelle barn, prøver de å elske deg uansett. For du er en del av dem. Hvis noen som stempler ut klokken fem ikke trenger å ha en genuin tilknytning til deg, trenger de heller ikke å endre sin tenkemåte for å relatere til deg.

– Når du hører musikk som får håra til å reise seg ... Da får du et minutt ekstra å leve

LES SAKEN

Dårlige tider gir god musikk

Artisten har en tydelig inspirasjonskilde: 90-tallet, samme tiår han selv ble født. Han tror dagens epoke i musikk og kultur er helt som da Nirvana og Soundgarden ble store på den tiden.

– Det var så mye intetsigende popmusikk som var populært så lenge på den tiden, akkurat som de siste fem årene av dette århundret. Først nå begynner artister å si og mene noe igjen.

Dårlige tider gir god musikk, tror Harrison. Nettopp det er grunnen til at popartister som tør å mene noe gjør suksess nå.

– Billie Eilish er en av verdens største artister nå fordi hun er en ung jente som bygger en karriere basert på hvordan hun tenker, sier Harrison, og plasserer en finger på ABC Nyheters utsendte. Han lar den hvile der mens han holder en konstant øyekontakt.

– For popmusikk er det veldig sjeldent. Alle er så opptatt av hvordan de ser ut fremfor noe annet.

Han setter seg tilbake i den litt slitne sofaen, men spretter opp igjen når han kommer på et nytt eksempel.

– Lizzo, også. De er artister som gjør endringer og baner vei for alle andre. Folk tenker så ofte «hæ, kan damer tenke?», og altså… ja, det kan de virkelig. Dere er mye smartere enn oss gutter, sier Harrison og ler.