Eva Meijer sammen med den 20 år gamle hesten Fagin. Foto: David Levene
Eva Meijer: – Selvfølgelig kan dyr snakke. Vi hører bare ikke etter
Tysk filosof mener vi bør endre vårt forhold til dyr. Det innebærer å anerkjenne at de kan snakke og at vi gir dem skikkelige rettigheter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den store hesten Fagan er åpenbart nervøs. Eva Meijer klapper ham ømt på nakken, hvisker ham i øret og hesten blir merkbart roligere.
Tyske Eva Meijer er filosof, forfatter, kunstner og artist. Hun er på besøk hos Faith (en forkortelse for «For animals in trouble there is hope», eller «Det er håp for dyr i trøbbel» på norsk) – et senter for dyr som har blitt reddet i Norfolk, England.
The Guardians fotograf håper å få knipset et bilde av Meijer som snakker med et av dyrene i forbindelse med intervjuet om hennes nye bok «Animal Languages» (dyrespråk), i ekte Doktor Dyrego-stil. «Animal Languages» en fascinerende ny bok om hvordan dyr kommuniserer og hvilken betydning det bør ha for deres plass på vår menneskedominerte planet.
Les også: KrF-Ropstad mener miljøbevegelsen truer det kristne menneskesynet
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De snakker til oss hele tiden
Meijer skuffer ikke. Hun fortsetter å snakke mykt til den kamerasky hesten:
– Fagan er fantastisk. Han er en jeg har lyst til å bli kjent med, sier hun til The Guardian.
– Folk sier at dyr ikke kan snakke. Selvfølgelig kan de det. De snakker til oss hele tiden, men vi lytter ikke. Det er veldig viktig at vi lytter. Ikke bare for deres skyld, men også for vår skyld. Det er grenser for hvor langt vi kan gå når det gjelder å bruke opp planeten vår og dens naturressurser.
Meijer er en del av en stadig større gruppe akademikere, for det meste yngre folk, som undersøker hvordan man omdefinere menneskers forhold til andre dyr. Selv vokste hun opp i Nederland med katter, en naboponni og marsvinet Dotje, som ble hele 13 år gammel. Da hun ble vegetarianer som 13-åring, angret hun på at hun ikke hadde blitt det tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Min kjærlighet til dyr falt seg helt naturlig, sier hun.
Da hun begynte å studere filosofi, oppdaget hun at dyrene var nesten helt fraværende fra det vestlige tankegodset. Og da dyrene dukket opp i vitenskapen, ble de omtalt som gjenstander. Dette kolliderte med virkeligheten hun kjente til gjennom egen erfaring – at dyr hadde et formål og følelser, og at de kommuniserte på et dypt plan. Hun påpeker at det er stor grad av kommunikasjon mellom hest og rytter, og at forskning viser at hjerteslagene til hest og rytter synkroniseres.
Nye vitenskapelige bevis
Mens de gamle grekerne så på mennesker som en del av en større helhet sammen med andre dyr, skapte kristendommen og opplysningstiden et større skille mellom mennesker og dyr.
Filosofen René Descartes mente dyr ikke hadde sjel. I løpet av de siste tiårene har listen over «ting bare mennesker får til» blitt stadig kortere. Vitenskapen er i ferd med å bevise at dyr blant annet har evnen til å tenke, ha empati og uttrykk.
Artikkelen fortsetter under annonsenMeijer forteller om fascinerende forskning rundt hvordan dyr kommuniserer. Nøtteskriker og kråker velger ut gaver de tror vil appellere til en potensiell parntner, noe som innebærer at de har en bevissthet og at de kan vurdere andres oppfatning.
Nord-amerikanske præriehunder (en stor gnager i ekornfamilien) bruker ulike gjøende lyder for å varsle om mulige inntrengere. Lydene sier ikke bare om det for eksempel er et menneske, men også noe om størrelsen, fargen på klærne og hvorvidt de har med seg en paraply eller et våpen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange pattedyr kan lære seg ord som mennesker bruker, produsere nye lyder og lære seg nye språk. Spekkhuggere kan for eksempel etterligne ropene til delfiner.
(Saken fortsetter under)
Præriehunder er svært sosiale dyr som hilser hverandre med at de presser leppene mot hverandre (kysser). De har også utviklet et språk for trusler og ukjente dyr. Foto: Wikimedia
Rop om mennesker som signaliserer farer
Et annet eksempel Meijer viser til kan også bidra til å endre manges oppfatning om dyrs indre liv: Elefanter har et rop om mennesker som også signaliserer farer.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår vi ser på mennesker i lys av dyrenes språk, er det ikke noe pent syn. Dette er hva Meijer vil omtale som en antroposentrisk idé (hei, la oss finne ut av hva dyrene synes om oss), men det kan likevel være bevisstgjørende.
– Det er heller ikke langt fra å studere dyr som objekter til å anerkjenne at de er subjekter. At de tenker på oss og snakker om oss, sier Meijer.
For henne bør økt kunnskap om dyrespråk føre til et større skifte som vil gi flere rettigheter for dyrene. Meijer har merket forandringer innen akademia ( hun jobber blant annet som stipendiat ved et nederlandsk universitet) – ikke bare innenfor biologien og etologien, men også filosofi og dyrerettigheter.
– Samfunnet vårt er dypt antroposentrisk (mennesket som midtpunkt). Det gjenspeiler seg også i vitenskapen, men jeg tror dette er i ferd med å endre seg. Det blir selvbekreftende. Når vi studerer dyrekultur, oppdager vi at disse dyrene har kulturell kunnskap som de viderefører, og det endrer bildet du har av hva et dyr egentlig er. Jeg synes vi lever i en veldig spennende tid, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Gi rettigheter til bier og maneter
Innen dyrerettighets-filosofien ser vi en «politisk endring». Den blir ikke bare drevet frem av innflytelsesrike tenkere som den australske filosofen Peter Singer, men også som følge av fremveksten av fabrikkaktige gårder og mer generell angst rundt klima og det åndelige. Stadig flere erstatter aktiviteter som shopping med givende aktiviteter som kretser omkring dyr og natur.
Dyr kan ikke stemme, men Meijer har flere eksempler på at de kan gjøre noe som ligner veldig: Enkelte hjorteflokker vil kun flytte seg når 60 prosent av flokken reiser seg.
Hvordan og på hvilken måte skal vi kunne gi dyr politiske rettigheter? Kanskje burde vi begynne med å tillegge antroposentiske ideer om intelligens og gi begrensede rettigheter til for eksempel sjimpanser og delfiner?
– Det er en typisk menneskelig måte å gjøre ting på, sier Meijer.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun argumenterer for at det ville ha vært ideellt om alle dyr, fra bier til maneter, var blitt tildelt rettigheter. Hun mener det er noe det burde arbeides for, men at man bør vurdere å ha ulikt forhold til ulike grupperinger av dyr.
– De bor i våre hus og sover i våre senger
De politiske filosofene Sue Donaldson og Will Kymlica hevder det finnes tre ulike dyresamfunn. Det første er ville dyr som lever for seg selv og har selvstyre. Det andre er ville dyr som lever sammen med mennesker, som for eksempel duer som sameksisterer med oss i byer og som kan betraktes som «borgere». Det tredje består av husdyr.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Byduen er en variant av brevduen, som har etablert seg i vill tilstand i bebodde områder. Brevduer stammer igjen fra temmede klippeduer. Foto: Wikimedia
– Det er tydelig at visse dyr ønsker å ha et forhold til mennesker, i hvert fall foreløpig. Det kan endre seg om vi slutter å begrense deres livsutfoldelse, sier Meijer.
– Dette er arter som mennesker har temmet, som vi frarøvet noe. Vi burde faktisk bekrefte deres medlemsskap i vårt samfunn. I bunn og grunn er de jo det allerede. De bor i våre hus og de sover i sengene våre, ler hun og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men dette anerkjenner vi ikke i det hele tatt.
– Mange hunder er veganere
Hvordan ville Meijer begynne å endre vårt forhold til for eksempel hunder?
Hun sier hun ville ha sluttet å avle frem hunder på bakgrunn av stamtavle og rase.
– Kanskje la dem velge sin egen partner.
– Hele systemet rundt det å eie dyr er problematisk. Det å selge dem og gjøre dem gravide.
Vi kunne også ha satt hundene våre fri. Den amerikanske skribenten Ted Kerasote lagde en hundedør til hunden sin Merle for å gi han frihet til å ta seg en tur inn til byen. Som en hvilken som helst tenåring kom Merle hjem for å sove og spise.
– De fikk et dypere forhold og Merle ble mer intelligent og kappabel til å ta sine egne valg når han fikk muligheten, forteller Meijer.
– Tenker vi at dyr ikke klarer ting, vil de fortsatt være i den posisisjonen.
Meijers hund Olli er en gatehund hun reddet fra Romania. Olli er veganer.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det finnes mange hunder som er veganere. De liker grønnsaker. En av favorittrettene til Olli er gresskar. Når vi høster de første gresskarene om høsten, blir han gira. «Ja!, liksom».
Artikkelen fortsetter under annonsenSnuser Olli fram en død rotte, vil Meijer la ham spise den.
– De er ikke veganere av egne etiske årsaker. Men jeg vil ikke at svin eller kyr skal slaktes for at jeg skal mate hunden min. Det er rett og slett unødvendig.
(Saken fortsetter under)
Meijer mener det er tydelig at visse dyr ønsker å ha et forhold til mennesker, som for eksempel hunder. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
– Burde vært færre mennesker
Men hva om en hunds frihet vil begrense en hekkendes fugls frihet til å oppdra kyllinger? Det er også vanskelig å forestille seg hvordan dyr kan få betydelige rettigheter når det finnes så mange mennesker. Til syvende og sist konkurrerer vi om ressursene med andre arter.
– Ideellt sett burde det ha vært færre mennesker, mener Meijer.
Men hun argumenterer også for at vi har et konfliktperspektiv når vi ser på interaksjoner mellom dyr og mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er utfordrende for oss som art å leve med andre arter som er så forskjellige fra oss. Vi er ikke veldig tolerante. Det var kanskje nødvendig på et tidligere evolusjonsstadie, men vi er på et helt annet stadie nå og vi kan velge å ha forskjellige typer forhold til disse dyrene.
Dyr er villige til å tilgi oss
Vi er fremdeles langt unna at dyr har betydelige rettigheter, men Meijer ser likevel stor fremgang - fra valgsuksessen til dyrepartiet i Nederland (som økte antall seter i parlamentet fra to til fem fra 2006 til 2017), til pensjon for politihunder og fristed for dyr hvor vi på en måte forhandler med dyrene om hvordan stedet skal være.
Akademikere som Barbara Smuts er ikke bare mer våkne for antroposentriske antagelser rundt «intelligens» og «moral». De undersøker også mulighetene for at dyr kan være med på bestemme forskningsspørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Meijer blir samtidig håpefull av å se tilbake på historien. Hun påpeker at for et århundre siden ble ikke kvinner ansett som verdige til å ha politiske rettigheter.
– Folk blir opprørte og sier man sammenligner kvinner og dyr, men det er ikke tilfellet, sier hun og legger til:
– Samfunnet er sentrert rundt mennesket og endring er ennå langt unna. Men det er likevel fint å se tilbake til historien og se på liknende situasjoner. Mennesker har vært i stand til å endre sine kollektive oppfatninger om enkelte grupper. Det er mange grunner til å være pessimistiske. Men vi er her nå, så vi bør gjøre det beste ut av det. Generelt sett er dyr veldig hyggelige, og de er ofte villige til å tilgi oss.
Oversatt av Redaksjonen/ ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited.
