Anders Danielsen Lie: – Det har blitt en nisje for meg å spille mennesker i kriser

Lege. Skuespiller. Forfatter. Musiker. Anders Danielsen Lie gjør karriere av de fleste hobbyene sine. Foto: Gina Grieg Riisnæs
Lege. Skuespiller. Forfatter. Musiker. Anders Danielsen Lie gjør karriere av de fleste hobbyene sine. Foto: Gina Grieg Riisnæs
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie er kronisk dobbeltarbeidende, og like klinisk analyserende foran kamera som på kontoret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ganske opptatt av at jeg skal dø. Det høres helt merkelig ut. Jeg synes hele livet mitt settes i perspektiv av å tenke at jeg skal dø. At livet går fort, forteller Anders Danielsen Lie. Skuespilleren. Legen. Musikeren.

– Det gir et litt fint perspektiv.

Han tenker seg om, før han fortsetter:

– Vi blir alle overmannet av hverdag og smålige meningsløsheter. Men hvis du starter dagen med å minne deg selv på at du skal dø, er det ikke så ille likevel.

Med trippel-karriere, den ene jobben mer umulig å kapre enn den andre, er det ikke overraskende at Lie synes det er viktig å holde hodet over vann. Ha blikket festet på det store bildet.

FAKTA: Anders Danielsen Lie

  • Født 1.januar 1979
  • Jobber som skuespiller, lege, forfatter og musiker
  • Utdannet lege ved Universitetet i Oslo
  • Kjent fra blant annet: «Herman», «Oslo, 31.august», «22 July», «Tomme Tønner», «Nobel – fred for enhver pris», «Manon»
  • Gift med modell og designer Iselin Steiro, sammen har de to døtre
  • Aktuell med TV-serien «Besatt» på TV3 og Viaplay

– Alle drar til Øst-Europa

Nå er han midt i nok en travel høst. I august ønsket kona Iselin Steiro og han deres andre datter velkommen til verden. Siden har det gått i ett med rolleforberedelser, lanseringer og diagnostiseringer. Dagsavisen møter Lie på Marienlyst i Oslo, hvor han kommer gående rett fra morgenprat på P3. Seinere er det duket for premierefest av TV-serien «Besatt». Lie spiller en av to detektiver, på randen av en «psykisk konkurs».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var en ganske intens innspilling. Jeg synes egentlig alle innspillinger er intense, på sin måte, forteller han.

Dét er ikke så rart. Lie har for lengst gjort karriere av å mestre komplekse psykologiske roller.

– Det har blitt en slags nisje for meg å spille mennesker i kriser.

Trolig er det en fin måte å si det på. I bagasjen har han alt fra fransk kuriositet til norsk terrorist.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Franske og amerikanske filmskapere har for lengst slått øynene opp for Lies talent. Han kan skildre melankolien. Dette har det blitt mye reising av. Ofte mot høyre på verdenskartet. Det har nemlig blåst en østavind gjennom filmbransjen. Byer som Praha og Budapest er blitt vertsnasjoner for store og mindre innspillinger. Intrikate filmsett venter regissører og produsenter og skuespillere som tar turen. Og alle vil ha en bit.

– Det er alt fra svære amerikanske filmer til mindre norske TV-serier. Alle drar til Øst-Europa, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les anmeldelsen av «Besatt»: Derfor får den terningkast 1 (DA+)

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Sammen med Anders Baasmo Christiansen har Anders Danielsen Lie hovedrollene i den nye TV-serien «Besatt»

Tok med barna på zombie-innspilling

For Lie har det positive og negative sider. Å balansere familie og jobber i et døgn med tjuefire timer, er en kunst i seg selv. Mer reising hjelper ikke.

– Åpenbart er det mindre familievennlig, erkjenner han.

Familien løser det på forskjellige måter. Noen ganger reiser han alene. Andre ganger blir familien med. Som da han spilte inn en sjarmerende fransk zombiefilm i Paris. Men det er ikke bare enkelt å ha familien med på innspilling. Å operere utenfor vante rutiner, i uvante omgivelser.

– Det er deilig med rutiner når man har barn, sukker han.

– Jeg er veldig glad for de erfaringene jeg har fått i utlandet som skuespiller. Men hver gang det dukker opp noe i utlandet, tenker jeg først at det kan bli et problem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er det ikke bare familien han bekymrer seg over. Lie fikk flyskam lenge før begrepet dukket opp i norske medier.

– Men da hadde jeg ikke ordet på det.

Les også: Det er grått, det er vått og det er høysesong for TV-serier. Her er våre anbefalinger (DA+)

Reagerte med frykt og panikk

Spoler vi tretti år tilbake i tid, trengte han ikke reise veldig langt for å spille inn film. Starten på skuespillerkarrieren skjøt fart i hjembyen Oslo og debuten i 1990. Bare ti år gammel fikk han sin første hovedrolle, i filmatiseringen av Lars Saabye Christensen-romanen «Herman».

Moren, skuespiller og Amanda-vinner Tone Danielsen foreslo at han skulle prøve seg, da han hadde uttrykt «en slags interesse» for skuespill. Guttens erfaring strakte seg til rollen som Josef i Juleevangeliet, men opptaksprøve ble det. En prøve ble til flere. Mange og lange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker jeg så på det som en slags lek, mimrer han.

Det var ikke før regissør Erik Gustavson trappet opp på døren med roser og gratulerte ham med hovedrollen, at ti år gamle Anders skjønte mer av hva han hadde begitt seg ut på.

– Min første reaksjon var frykt og panikk. Først da gikk det opp for meg hva jeg måtte gjennom, minnes han.

– Kanskje det var min første erfaring med prestasjonsangsten. Jeg skjønte veldig godt at hvis jeg ikke funker i den rollen, kommer ikke filmen til å funke.

Ansvaret var stort. En ny verden med pugging av manus og forståelse av karakterer åpnet seg. Og sist, men ikke minst:

– At jeg skulle miste håret, og ikke ane hvordan de på skolen kom til å reagere, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nesten ingen trodde Angelica Kjos ville klare seg

Svarte med stillhet i 16 år

«Herman» var en solid debut. Kritikere roste filmen til himmels. Den vant Amanda for beste spillefilm. Anders selv vant beste mannlige skuespiller under en filmfestival i Paris. «Special Award» i amerikanske Young Artist Award. Så ble det stille. Det skulle gå 16 år før han fant seg neste skuespillerrolle. Hva skjedde?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter debuten var det tilbake til hverdagen hjemme på Ullevål. Skolebenker kom og gikk. Da han var 13–14 år var han tenåringsopprører, og ble punker. Så var det studietida, med gammelgresk og musikkvitenskap. Mye handlet om å gå gjennom «et sånt dannelsesprosjekt».

(Saken fortsetter under)

Travle dager er hverdagskost for Lie. Her i taxi på vei hjem til Ullevål, for å passe døtrene på to måneder og fire år. Foto: Gina Grieg Riisnæs
Travle dager er hverdagskost for Lie. Her i taxi på vei hjem til Ullevål, for å passe døtrene på to måneder og fire år. Foto: Gina Grieg Riisnæs

Tida på Blindern minnes Lie som fin. Men han slet med samme uunngåelige spørsmål som de fleste humaniorastudenter har.

– Hva blir jobbutsiktene her? Hva ender jeg opp som? Vil jeg bli lektor på universitetet?

Han rynker på nesen.

– Dét var jeg litt usikker på.

Men han hadde hatt medisinstudier i bakhodet siden videregående. Hva var det som trakk mot hverdager i hvit frakk?

– Jeg skal være ærlig og si at jeg var ikke primært motivert av et glødende ønske om å hjelpe andre, innrømmer han.

– Jeg syntes medisin virket som et utrolig spennende fag. Jeg var opptatt av mennesket humanistisk, men også som dyr. Tenkte at dette er et bra fag for å studere mennesket i sin bredde og dybde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik forberedte Anders Danielsen Lie seg til rollen som den norske terroristen (DA+)

La skuespillerkarrieren på is

Er dobbel-karrieren resultat av en mor som er skuespiller og far som er lege? Noen ville kanskje anta det. Men med unntak av å være arvelig belastet, mener ikke Lie foreldrenes yrkesveier banet veien for hans egne valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg føler ikke jeg har fått noe føring hjemmefra på det yrkesvalget, gitt. Men jeg ser at det er naturlig å tenke seg.

Enten han er født sånn eller blitt sånn, så tok Lie medisinstudiet på strak arm. Med unntak av en permisjon, hvor han søkte seg inn på den anerkjente Teaterhøgskolen. At det ikke gikk veien, er han lettet over.

– Jeg tror ikke helt jeg skjønte hva jeg gjorde. Så jeg er veldig glad jeg ikke kom inn, forteller han.

Foto: Gina Grieg Riisnæs
Foto: Gina Grieg Riisnæs

Løse tanker om en skuespillerkarriere ble lag på is. Nå sto han overfor siste året på medisin. Det var ikke annet å gjøre enn å gjennomføre siste etappe. Men først skulle han tilbringe sommeren med å behandle pasienter i psykose på Reinsvoll psykiatriske sykehus. Det var da telefonen ringte. Kunne Anders tenke seg å komme på audition for en karakter med schizoaffektiv lidelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tenkte at her har jeg kanskje noe spesielt å bidra med, som du ikke lærer på Teaterhøgskolen.

Manuset husker han som «helt fantastisk». Audition kom og gikk. Rollen var hans. Resultatet ble «Reprise», Joachim Triers film. Så sto han der, med filmjobb i den ene hånden og hvit frakk i den andre.

– Jeg tenkte lenge at jeg måtte ta et valg.

Men det ble utsatt. Igjen og igjen.

– Nå føler jeg det valget aldri ble tatt.

Kanskje det er greit.

Les også: Yrja (30) har intervjuet 60 «power ladies» – dette har de til felles

Cannes, røde løpere og politiavhør

Nå trives han stadig bedre med begge føtter plantet i to virkeligheter. Synes nisjerollen som «menneske i krise», kombineres fint jobben som lege.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Helsevesenet er et ganske bra sted å studere menneskelig drama.

Men hvordan balanserer han skuespilleryrket, med en mer steril hverdag på legekontor?

– Det er en fleksibel jobb i den forstand at jeg noen ganger er borte over lengre perioder, forklarer Lie, og understreker:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men jeg vil ikke miste den for alt i verden.

Jobbpermisjonene hans er forholdsvis unike. Han henger på røde løpere i Venezia. Er på fotoshoot i Ukraina. Får overvære politiavhør på Grønland i Oslo. Er på filmsett med Tim Roth og Kristen Stewart. Intervjues av tjue reportere på én gang under filmfestivalen i Cannes. Henger over stupet på Vøringsfossen. Så hvordan er det når stormen stilner og han er alene igjen i sin andre verden – i den hvite frakken på legekontoret?

– Det er det virkelige livet, svarer han, med et snev av lettelse i tonen.

Målet er å jobbe fast en dag i uka som allmennlege. Også under innspillingene av film- og TV-serier. Selv når han portretterer Norges mest forhatte mann?

Lie tenker seg om.

– Ja, jeg tror jeg gjorde det, svarer han og referer til innspillingen av «22 July», hvor han tok på rollen som Anders Behring Breivik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg følte vi som samfunn hadde ansvar for å forstå hvordan vi kunne fostre en av de verste terroristene i verden.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 2018 kom Netflix med «22 July» der Anders Behring Breivik spilte i Paul Greengrass' film om terrorangrepene i 2011, basert på Åsne Seierstads dokumentarbok «En av oss»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filmen ble lovprist i utlandet. Her hjemme har reaksjonene vært blandet. Den 143 minutter lange spillefilmen er av noen beskrevet som «en potensielt farlig fremstillingen». Også av overlevende som var der.

Selv synes ikke Lie filmen skapte nok debatt.

– Jeg var egentlig forberedt på mer enn hva det ble. Jeg skulle ønske det var mer debatt om vinklingen.

– Var det tungt å legge fra seg rollen?

– Ikke så veldig.

Les også: Noe nytt om skilsmissen?

– Skuespilleryrket er ganske teknisk arbeid

Lie er ikke overbegeistret for skuespillermyten som sier at man mister noe av seg selv i «method acting», og skuespillere som hevder å aldri bli det samme mennesket igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kanskje jeg har en litt annen måte å jobbe på der. For meg er skuespilleryrket ganske teknisk arbeid.

Teknikken gjelder særlig for å komme seg inn i mørke karakterer og emosjonelle tilstander.

Lie føler han blir stadig mer analytisk til skuespillerprosessen. Muligens fordi han gjennom karrieren har fått stadig flere belastede karakterer i bagasjen,

– Kanskje det er en forsvarsmekanisme. Hvis du skal drive med dette over tid, så må du holde avstand, forklarer han.

– Det må være en distanse mellom deg selv som privatperson og deg selv som skuespiller. Og ikke minst rollen.

(Saken fortsetter under)

Anders Danielsen Lie sammen med regissør og medspillere, blant annet Kristen Stewart, på rød løper i Cannes i 2016 i forbindelse med festvisning av «Personal Shopper». Foto: Reuters/Jean-Paul Pelissier
Anders Danielsen Lie sammen med regissør og medspillere, blant annet Kristen Stewart, på rød løper i Cannes i 2016 i forbindelse med festvisning av «Personal Shopper». Foto: Reuters/Jean-Paul Pelissier

Enten han spiller suicidal narkoman eller deprimert forfatter, er Lie mest opptatt av hvordan rolletolkningen hans oppleves for publikum. Hva som foregår i hodet på skuespilleren, er ikke spesielt interessant. Selv har han prøvd diverse metoder for å formidle karakterene sine. Som i en av åpningsscenene til «Oslo, 31. august», hvor ansiktsuttrykket hans skal illustrere en eksistensiell krise.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva foregår i hodet til Lie da?

– Jeg tenker ikke på noen ting, jeg.

Derimot sto innspillingslederen og stikker ham med nåler i foten. Dét ga uttrykket han ikke klarte å framkalle selv.

– Er det «method acting»?

– Nei, egentlig det motsatte, avviser han.

– Så du har en ganske klinisk tilnærming til skuespill?

– Det er legen i meg da, vettu, smiler han.

Les også: De skal spille Breivik og Lippestad

– Du må ikke like vedkommende

Det er fullt mulig Lie knakk koden til skuespilleriet ved å utdanne seg som lege. Til tross for at Teaterhøgskolen ikke tok ham inn i varmen, fant han en egen skuespillerpraksis: klinisk kommunikasjon-undervisning på Gaustad.

– Du spiller pasient, setter deg inn i hvordan andre mennesker har det. Vi øver oss på å forstå andre mennesker tanker, følelser og handlinger.

Sånt må til for å sette en diagnose. Behandle mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og det er det man gjør som skuespiller, konstaterer han.

– Du prøver å se verden fra rollens synsvinkel.

Lie har aldri studert skuespill helt etter boka. Han prøver å følge skuespillernes Sigmund Freud: russiske Konstanin Stanislavskij.

Regissøren og teaterpedagogen mente skuespillere må følge «Det Magiske Hvis»: Se verden fra rollens synsvinkel. «Hva hvis jeg var den rollen?». «Hvordan ville jeg tedd meg, snakket?»

Klarer du å gjøre det som lege, gjør du en bedre jobb, mener Lie.

– Veldig ofte møter du folk du ikke har så mye til felles med. Folk du ikke helt er på bølgelengde med, forklarer han, og utdyper:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du må ikke like vedkommende. Men du må prøve å forstå.

Anders Danielsen Lie synes de to yrkene har én ting felles.

– God kommunikasjon er avgjørende for å lykkes. Skuespillarbeid handler om å etablere god kommunikasjon med en motspiller. På kort tid. Med folk du ikke kjenner. Plutselig skal dere spille kjærester, brødre – bygge en fortrolighet fra intet, mener Lie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er akkurat det samme som lege. Om jeg ikke klarer å kommunisere godt, får jeg ikke knyttet en terapeutisk allianse. Da vil ikke pasienten bare føle seg dårligere ivaretatt; jeg får mindre informasjon til å stille en rett diagnose.

– Det synes jeg er interessant. Der er det helt åpenbart en likhet.

Les også: Nav-stress, Nav-fobi, Nav-krise

(Saken forstetter under)

For «Oslo, 31. august» fikk Lie blant annet skuespillerprisen ved Premiers Plans Film Festival 2012 og Kanonprisen 2012 for beste mannlige hovedrolle. Her i en scene med Hans Olav Brenner. Foto: Motlys AS
For «Oslo, 31. august» fikk Lie blant annet skuespillerprisen ved Premiers Plans Film Festival 2012 og Kanonprisen 2012 for beste mannlige hovedrolle. Her i en scene med Hans Olav Brenner. Foto: Motlys AS

– Frisk til det motsatte er bevist

Prestasjonsangsten han selv opplevde som gutt i «Herman», har han fortsatt i seg. Den dukker opp både foran kamera som inne på legekontoret.

– En undersøkelse i USA har spurt folk hva de er mest redd for. Det viste seg at folk er mer redd for å tale i forsamlinger enn å dø. Det er litt spissformulert, men jeg skjønner hva det dreier seg om.

– Vi har en egen frykt knyttet til det å presentere noe for andre. Jeg kan være fryktdrevet i legejobben også, men vil heller si jeg er metodisk paranoid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med det mener han at han skal være redd for at noe er oversett.

– Pasienten skal føle seg frisk til det motsatte er bevist. Jeg skal tro vedkommende er syk til motsatte er bevis. Så skal vi møtes halvveis.

Hva gjør Lie når han ikke utreder diagnoser, skriver resepter, krysser landegrenser, pugger manus, studerer karakterer, går på premierefest, steller baby? På fritiden dyrker han samtlige aktiviteter. Han har gjort musikk-karriere av barndomshobbyen – å ta lydopptak av alt og alle. Den første plata kom i 2011. Planen er å gi ut fire eller fem, før prosjektet avsluttes. Album nummer to kommer neste år. Ellers løper han. Mediterer. Deltar i fagdebatt blant leger om rus og selvhjelp. Skriver bok om «Sex og sånt». Og leser. For øyeblikket Anne Franks dagbok. Research til et nytt prosjekt han ikke kan avsløre.

Men først skal han hjem til villaen på Ullevål og bytte babyvaktskiftet med Iselin. Han skal trille vogn, hun skal til frisør. Eldstemann må kanskje kjøres til korkonsert, før kursen settes mot premierefest med sprudlevann og kjendiser.

– Er du ikke redd for å bli utbrent?

– Jeg hadde en psykolog en gang for lenge siden, som sa jeg kommer til å bli utbrent før jeg fyller førti hvis jeg fortsetter sånn, svarer han, og smiler fornøyd.

Han fylte førti i januar.

Fem favoritter

Musikk: Torgny: «Bathroom Stall Confessional»

Film: «Barn» av Dag Johan Haugerud

Bok: «Døden i Venedig» av Thomas Mann

Mat: Spiser alt

Sted: Oslo


Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no