Marte Gerhardsen: – Politikk handler av og til om å ta veldig tøffe valg

Marte Gerhardsen er utdanningsdirektør i Oslo kommune. Foto: Mimsy Møller
Marte Gerhardsen er utdanningsdirektør i Oslo kommune. Foto: Mimsy Møller
Artikkelen fortsetter under annonsen

Marte Gerhardsen er ikke så ulik sin bestefar Einar: Mild i formen, men ikke redd for det hun kaller «litt sånn bråk». 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paris, høsten 1987. En norsk 15-åring fra Stovner i Oslo går på skole i den franske hovedstaden. En dag i september får hun en trist telefon hjemmefra: Bestefaren hennes er død. Hun drar hjem til Norge, sørger med resten av familien, ser ham få en storslått begravelse på statens bekostning, alt direktesendt på TV.

Etterpå drar 15-åringen tilbake til Paris, og nå blir det liksom så stille rundt henne. Her er det ikke noen å snakke med om dette, ingen som er opptatt av at bestefaren er død, selv om han er selveste landsfaderen i Norge. 15-åringen låser seg inne på badet, leser om bestefarens liv i ekstrautgavene hun har tatt med, og gråter.

«Når jeg ser et rødt flag smelle, på en blank og vårfrisk dag/kan jeg høre det selsomt fortelle/om min verden, mitt folk og min sag ...» synger Oslos utdanningsdirektør Marte Gerhardsen lavmælt her inne, på det minimalistiske sjefskontoret på Helsfyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Marte Gerhardsen ble 1, juni i år innstilt som ny direktør for Utdanningsetaten i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Marte Gerhardsen ble 1, juni i år innstilt som ny direktør for Utdanningsetaten i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Noe sier oss at det ikke er så ofte hun sitter her og synger arbeidersanger. Men nå, som vi snakker om høstens TV-serie om bestefaren hennes, «Einar – hele historien», ville hun gjerne gi et eksempel på de sangene Gerhardsen-familien pleide å synge sammen. Gjerne foran peisen på hytta på Baukolstølen i Gudbrandsdalen.

– Alle barndomsferier var på den hytta, gjerne åtte uker om sommeren, og gjerne sammen med bestefar. Han var en viktig del av vår barndom. Og en av de sangene vi sang der, var «Når jeg ser et rødt flagg smelle». Den er jeg fortsatt glad i, sier hun. Så må hun le litt brydd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det høres sært ut at vi gjorde dette, jeg veit det! Men det var naturlig for oss, sier Einar Gerhardsens barnebarn, og legger til:

– Jeg syns Erling Borgen har gjort en god jobb med den TV-serien. Og for oss er det er jo som å få hele familiealbumet presentert på TV, med musikk og voiceover!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marte Gerhardsen

* Født 21. juli 1972 i Oslo, oppvokst på Stovner med foreldrene Rune og Tove og søsteren Mina. I dag bosatt på Nordberg i Oslo med ektemann Erik og to tenåringsbarn.

* Utdannet statsviter fra London School of Economics. Utenriksdepartementets aspirantkurs.

* Tidligere leder for AUF i Oslo.

* Tidligere diplomat i UD, generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE, divisjonsdirektør i DNB, leder i Tankesmien Agenda, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Ble 1. juni utnevnt til direktør i Utdanningsetaten i Oslo.

* Har varslet endringer og omorganisering i Utdanningsetaten på nyåret.

* Deltar i høstens dokumentarserie på NRK «Einar – hele historien», om bestefar Einar Gerhardsen.

– Kom ikke som noe sjokk

I siste episode forteller Gerhardsen at bestefaren en gang viste henne noen kraftlinjer på fjellet og sa: «Der ser du fremskrittet, Marte».

– Det gjør jo at jeg er veldig glad i kraftlinjer, da! Jeg får sånn godfølelse for kraftlinjer, ler hun, og bekrefter samtidig at det er hun som er det bustete, lyshårede lille barnet på hytta i siste episode.

– Det bustete barnet, det er meg! Det er også jeg som står for nakenbadingen, og jeg som kravler rundt oppå Einar Gerhardsen – i pysj.

– Du står herved fram?

– Ja. Jeg husker ham som en tilgjengelig, leken og veldig fin bestefar. Borgen tar også for seg de mer problematiske sidene av hans politiske liv. Det syns jeg er ryddig.

(Saken fortsetter under)

Einar Gerhardsen er kjent under kallenavnet «landsfaderen» og er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig. Her er han fotografert i 1971. Foto: Erik Thorberg / NTB / Scanpix
Einar Gerhardsen er kjent under kallenavnet «landsfaderen» og er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig. Her er han fotografert i 1971. Foto: Erik Thorberg / NTB / Scanpix

– «Mild landsfader, men knallhard maktpolitiker»? «Kunne skyte når noen måtte dø», som vår Arne Strand sa det? Hvordan stemmer med det snille bestefarsbildet du har av ham?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er jo vokst opp i en veldig politisk familie. Jeg hørte jo historiene. Det kom ikke som noe sjokk meg: «Oi, var han med på dette, liksom?»

– Du tenkte ikke: «Hva? Var han ikke alltid helt enig med Haakon Lie?»

– Nei. Jeg vokste opp med at han både var den nære, tullete bestefaren, og at han hadde en spesiell rolle i Norges historie. Jeg forsto tidlig at han hadde vært med på å bygge opp velferdsstaten, og at han hadde ledet landet i krevende perioder. Så jeg blir ikke så overraska over slikt, nei. Politikk handler jo av og til om å ta noen veldig tøffe valg, sier Gerhardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også. Ulrikke Falch er blitt boksetrener

(Saken fortsetter under)

Rune Gerhardsen sammen med døtrene Marte Gerhardsen (midten), Mina Gerhardsen og mor Tove Strand Gerhardsen (t.h.) på Arbeiderpartiets valgvake under kommune- og fylkestingsvalget i 1987. Foto: Morten Hvaal / NTB / SCANPIX
Rune Gerhardsen sammen med døtrene Marte Gerhardsen (midten), Mina Gerhardsen og mor Tove Strand Gerhardsen (t.h.) på Arbeiderpartiets valgvake under kommune- og fylkestingsvalget i 1987. Foto: Morten Hvaal / NTB / SCANPIX

– Føler meg ung i hodet

Det kommer et vemod over Marte Gerhardsen når vi snakker om hennes tante Torgunn, en av de helt sentrale fortellerstemmene i høstens TV-serie om Gerhardsen. Einars eldste barn Torgunn Lieungh døde nå i sommer, 85 år gammel. Hun hadde aldri latt seg intervjue om faren sin før Borgen fikk henne med i serien. Som den eldste var hun den som hadde de klareste og sterkeste minnene fra da Einar Gerhardsen ble sendt i konsentrasjonsleir under krigen, og fra da han kom tilbake, og ble statsminister i 1945. Først året etter ble Martes far Rune født.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig ble det kjent at tidligere byrådsleder og Oslo-politiker Rune Gerhardsen har fått diagnosen Alzheimer. Også han er en sentral fortellerstemme i TV-serien om faren Einar.

– Det var utrolig fint at Borgen fikk tatt tante Torgunn med i serien før hun døde. Og pappa også. Han fikk fortalt sin historie før han fikk alzheimerdiagnosen, sier Gerhardsen.

– Jeg er glad pappa er åpen om diagnosen. Demens er en sykdom som rammer stadig flere familier. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som forteller at åpenhet betyr mye. For oss er det viktige nå å ha tid sammen, sier Gerhardsen.

(Saken fortsetter under)

Rune Gerhardsen med datteren Marte på armen på hytta til Einar Gerhardsen sommeren 1973. Foto: Jan-Erik Sveum / NTB / SCANPIX
Rune Gerhardsen med datteren Marte på armen på hytta til Einar Gerhardsen sommeren 1973. Foto: Jan-Erik Sveum / NTB / SCANPIX

– Du vokste opp med unge foreldre, dere var liksom den glade kjernefamilien som dro på interrail sammen. Føles det rart at de begynner å bli eldre?

Marte Gerhardsen ser litt overrasket ut.

– Altså, både mamma og jeg føler oss veldig unge fremdeles! Jeg innser jo sjøl at ... hvor gammel er jeg nå, er jeg 48 eller 47? Jeg er 47! Så jeg innser jo at jeg har blitt ganske voksen sjøl. Men jeg føler meg samtidig ung i hodet. Og det gjør mamma også, sier Gerhardsen om sin nå 73 år gamle, pensjonerte mor Tove Strand, tidligere sykehusdirektør og statsråd i to av Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 80- og 90-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg diskuterer masse med henne, hun er en viktig sparringpartner for meg, sier Gerhardsen, som har et lignende forhold til søsteren Mina. Også de fungerer som rådgivere for hverandre i jobbsammenheng. Mina selv sier til Dagsavisen at Marte alltid har vært den typiske storesøsteren og ledertypen, med en slags medfødt freidighet og selvsikkerhet av typen Pippi: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert!».

Les også: Visjonær og omdiskutert

(Saken fortsetter under)

Daværende arbeidsminister Tove Strand Gerhardsen (Ap) med eldstedatteren Marte (18) som i 1990 er EF-motstander i Oslo AUF. Foto: Lise Åserud / NTB / SCANPIX
Daværende arbeidsminister Tove Strand Gerhardsen (Ap) med eldstedatteren Marte (18) som i 1990 er EF-motstander i Oslo AUF. Foto: Lise Åserud / NTB / SCANPIX

Lillesøsterens øverstkommanderende

Martes første lederoppgave var å sjefe over lillesøsteren, mener Mina, som påpeker at Marte bare var 14–15 år gammel da hun ble leder for AUF-laget på Stovner.

Hun beskives som en energisk, sprudlende, litt utålmodig type. Faren hennes pleide å be henne ta noen runder rundt huset før hun kom inn og spiste middag, så hun fikk løpt av seg litt. Fortsatt trenger hun visst å ta noen løperunder før hun kan sette seg ned med en bok og nyte livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En barndomsvenninne bekrefter dette inntrykket, og legger til at Gerhardsen-familien på Stovner virkelig var noe for seg selv. I det huset var det en sterk, politisk familiekultur, hvor det ble forventet at du ga uttrykk for egne standpunkter og sto for dem, samtidig som det var mye humor og latter. Marte Gerhardsens avvæpnende humor tar ofte brodden av de sterke meningene hennes, sier vennen.

– Fortsatt er jeg en som ikke sitter så mye i ro. Jeg liker å gjøre noe hele tida, sier Gerhardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hender det at du må løpe et par runder rundt blokka her før et viktig møte?

– Nei da, så ille er det ikke, ler Gerhardsen.

– Men hvis jeg sitter på en konferanse og det blir lenge å sitte stille, så hender at jeg må gå meg en runde. Jeg har litt uro i kroppen.

– Du kjenner kanskje på den uroen akkurat nå? Vil du ut og løpe litt, kanskje?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei da, det går bra!

Les også: Ingerid Stenvold om avsmak for politikere

Overtok etter maktkamp

Det var 1. juni at Marte Gerhardsen ble ny utdanningsdirektør i Oslo etter Astrid Søgnen. Ikke vet vi om Søgnen også pleide å nynne arbeidersanger lavt for seg selv her inne i Utdanningsetatens lokaler. I så fall må det ha vært for å styrke seg litt mellom støytene. For etter 18 år i sjefsstolen ble det på slutten maktkamp og bråk.

I fjor høst ba det rødgrønne byrådet henne om å gå, og nå krever de en ny retning i Osloskolen. Gerhardsen har allerede varslet omorganisering og endringer i etaten, der administrasjonen teller 300 mennesker, av dem 21 toppsjefer. Hun har også hyret inn eksterne konsulenter til hjelp.

«Det er 18 år siden det ble gjort en gjennomgang av denne organisasjonen. Så jeg tenker at det er på tide at vi gjør en skikkelig kartlegging for å se om det kan være ting vi kan gjøre smartere», sa Gerhardsen til Dagsavisen etter utnevnelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her sier hun også at etaten skal gjennom en intern prosess som skal ende opp i en ny strategi for Osloskolen. Den skal være ferdig før jul, og utpå nyåret skal hun «se om det er behov for endringer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: To Ap-ledere – to ulike historier

– Ingen innsparingsprosess

«Det er ikke gitt at det er riktig for etaten å ha en toppledelse på 21», sa hun. Så hvordan er det å lede en litt nervøs etat som skal igjennom store endringer, med toppsjefer som frykter for jobbene sine?

– Dette er ingen innsparings- eller nedbemanningsprosess. Det er ingen som skal miste jobben, det er viktig for meg å si. Men så kan det hende at vi skal jobbe litt annerledes, og at noen skal jobbe med litt andre ting, sier Gerhardsen blidt.

– Da du søkte, stormet det kraftig rundt Utdanningsetaten. Likevel ønsket du denne jobben?

– Jeg tenkte først og fremst at dette er en utrolig viktig jobb. Hvis du har lyst til å være med å påvirke samfunnet i en god retning, så er jo skole noe av det viktigste du kan jobbe med. For å få til sosial utjevning, like muligheter, at elevene lærer det de skal: Det er jo så utrolig meningsfylt! «Hvis jeg får lov til å jobbe med dette, er jeg veldig heldig», tenkte jeg. Og så blir jeg ikke så skremt av ... litt sånn bråk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– «Litt sånn» bråk?

Gerhardsen ler godt.

– Ja, og så veit man jo, at det ser ofte verre ut i avisene enn det egentlig er. Jeg reflekterte ikke så mye over akkurat det der, faktisk, jeg bare tenkte at her tror jeg at jeg kan gjøre en god jobb.

Les også: Skal vi hvitvaske historien?

«Ja, nå kan de ha bare det så godt!»

Astrid Søgnen tiltrådte altså denne stillingen for 19 år siden, i år 2000. Mens hun har sittet her i 18 år og styrt Norges største kommunale etat med 15.000 ansatte, 90.000 elever og et budsjett på 14 milliarder i 2018, har også Marte Gerhardsen fått gjort litt. To barn og minst fire ulike toppjobber har det blitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Søgnens første år, 2000, hadde Gerhardsen nettopp forlatt politikken og AUF, og var godt i gang med sitt liv som diplomat i UD. Hun, som av en nær venn blir beskrevet som «et virkelig politisk menneske», hun som har hatt statsminister-bestefar, statsråd-mor, byrådsleder-far og statssekretær-søster, sier nå på en forbausende avslappet måte at hun «egentlig ikke er så fascinert av det politiske spillet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Leder av AUF i Oslo Marte Gerhardsen (t.h.) og Reiulf Steen (Ap) på Utøya i Tyrifjorden, sommeren 1996. Foto: Rune Petter Ness NTB / SCANPIX
Leder av AUF i Oslo Marte Gerhardsen (t.h.) og Reiulf Steen (Ap) på Utøya i Tyrifjorden, sommeren 1996. Foto: Rune Petter Ness NTB / SCANPIX

– Men du var leder av AUF i Oslo, og forsøkte da å komme inn på Stortinget i 1997?

– Det var før jeg hoppa av, det. Da jeg ikke kom inn på Stortinget, så tenkte jeg noe i retning av: «Ja, nå kan de ha bare det så godt!». Uff, nei, det hørtes veldig dumt og sjølopptatt ut. Jeg var jo veldig ung da, sier Gerhardsen unnskyldende.

– Men for å være helt ærlig, så var det en tøff prosess, det å være i politikken. Det ble stadig koblinger til familiebakgrunn i pressen, og jeg kjente at «det der vil jeg ikke». Jeg var ikke klar for et liv der det skulle være sånn. Så jeg dro til London for å studere i stedet.

Les også: Generasjon livredd

Måtte ned i årsklasse for å finne kjæreste

Gerhardsen-familien har alltid vært godt stoff. Da Marte Gerhardsen giftet seg med AUF-kollega Erik Dugstad i 1998, ble hun beæret med sosietetsreportasjer. Da foreldrene hennes Tove og Rune tok ut skilsmisse i 1996, kom det på forsida av VG i store typer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var heftig ... I ettertid er jeg bare glad for at det gikk som det gikk med stortingsnominasjonen. Jeg fikk et spark bak til å gjøre noe helt annet. Og når jeg ser hvordan politikken er blitt i dag: Stor ære og respekt for dem som klarer å stå i det, sier Gerhardsen, som i dag heller vil beskrive seg selv som «veldig samfunnsengasjert».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2001, altså Søgnens andre år i stolen, fikk Marte Gerhardsen og Erik Dugstad sitt første barn, ei jente. Hun og ektemannen møtte hverandre da de begge gikk på Oslo Katedralskole («Katta»). Begge var også aktive i AUF i mange år, begge ledet Oslo-laget i hver sin periode, og begge studerte ved London School of Economics (men ikke samtidig). I dag bor de sammen på Nordberg nordvest i Oslo. Gerhardsen forteller at mannen Erik gikk i klassen under henne på Katta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vet, på Katta var det mest jenter, så jeg måtte gå litt ned i årsklassene for å finne kjærester, opplyser hun.

(Saken fortsetter under)

Marte Gerhardsen har varslet endringer og omorganisering i Utdanningsetaten på nyåret. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Marte Gerhardsen har varslet endringer og omorganisering i Utdanningsetaten på nyåret. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

I 2004 kom neste barn, en gutt. Det skjedde mens hun var stasjonert ved Norges ambassade i Jakarta. Sønnen ble dermed født i Indonesia, og fikk sine første småbarnsår der.

– Han var lenge en liten indoneser. Han ville heller spise ris enn brød, sier hun, som etter årene i UD ble generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE. Dette var i 2008, og fortsatt satt altså Søgnen trygt her på direktørkontoret på Helsfyr. Senere ble Gerhardsen divisjonsdirektør i DNB, og etter det leder for Tankesmien Agenda. 1. mai 2018, midt i Søgnens siste, turbulente år i direktørstolen, ble Gerhardsen divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Men bare et år senere søkte hun seg hit til Utdanningsetaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trond Giskes metoode

Gerhardsnavnets gleder og ulemper

Nyheten om at det rødgrønne byrådet hadde utnevnt en Gerhardsen til stillingen, vakte sterk kritikk. «En klar partiutnevnelse», sa for eksempel Høyres Eirik Lae Solberg. SVs utdanningsbyråd avviste kritikken, og hevdet at hun ikke hadde hatt noe med ansettelsen å gjøre. Ukeavisen Ledelses redaktør tok derimot Gerhardsen i forsvar, og pekte på hennes solide og varierte ledererfaring. Kommentarfeltene kokte likevel en stund. Navnet «Gerhardsen» virket som en rød klut på enkelte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er visste både fordeler og ulemper ved å hete Gerhardsen?

– Nå har jeg ikke prøvd noe annet, da! Men du får mer oppmerksomhet, på godt og vondt. Jeg tenker at akkurat det varer veldig kort, og så må du stå på egne bein, sier Gerhardsen.

– Da jeg var yngre følte jeg mer at jeg måtte bevise at jeg dugde. Nå slapper jeg av på det. Da utnevnelsen ble kritisert, brydde jeg meg ikke så mye om det. Det var ikke meg det handla om. Nå er jeg bare stolt, av bestefaren min, familien min, og det de har fått til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 1000-dagersnatten

Låste seg inne

Marte Gerhardsen var altså 15 år da bestefaren Einar døde 19. september 1987, og hun rakk derfor å bli godt kjent med ham. Hun har mange gode minner fra Bauko-hytta på i Gudbrandsdalen.

– Du vet sånne syrlige, grønne Granny Smith-epler, med hardt, seigt skall? Bestefar pleide å skrelle dem for oss i små biter. Så fikk vi sitte på fanget hans, og spise sånne eplebiter. Det var så koselig, sier Gerhardsen.

(Saken fortsetter under)

Marte Gerhardsen deltar i høstens dokumentarserie på NRK «Einar – hele historien», om bestefar Einar Gerhardsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Marte Gerhardsen deltar i høstens dokumentarserie på NRK «Einar – hele historien», om bestefar Einar Gerhardsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Nå har søsteren Mina og familien hennes overtatt hytta. Selv er Marte Gerhardsen så heldig at ektemannen tilfeldigvis har arvet en familiehytte bare fem kilometer unna, på Gålå.

– Vi er liksom vokst opp i samme fjell, og begge syns dette er det nydeligste stedet i verden! Det er bra, så slipper vi å krangle om det, i alle fall, sier Gerhardsen, som nylig var på høstferie på Gålå-hytta. Tenåringsbarna på 14 og 18 fikk bli hjemme på Nordberg, hos mormor Tove Strand som bor like i nærheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var mamma Tove som tok affære og sendte henne til Paris i 1987. Ungdomsskoleeleven var rett og slett skolelei, og moren mente hun ville ha godt av å måtte streve litt på en offentlig skole i den franske hovedstaden et halvt års tid. Hun bodde hos noen venner av moren. Derfor var det at 15-åringen satt alene i Paris mens resten av Norge fortsatt sørget over bestefaren hennes.

– Det var litt tøft å være borte da. Jeg låste meg inne på badet, leste aviser, og grein. Det ble en litt ensom sorg, sier Gerhardsen i dag.

– Jeg er glad jeg fikk med meg begravelsen hjemme i Norge. Jeg gikk gjennom byen, det var tusenvis av mennesker i gatene. Likevel var det helt stille. Det var en sterk opplevelse. Da skjønte jeg for alvor hva bestefar hadde betydd, sier Gerhardsen, som innrømmer at hun før dette var ganske «slack» og urolig på skolen.

– Og det sitter du her som utdanningsdirektør og sier!

– Ja, men jeg skjerpa meg etter det. Oppholdet i Paris funka.

5 favoritter

  • MUSIKK: Klassisk (særlig Mozart) og listepop (når jeg løper)
  • FILM: 80-tallsfilmen «Desperately Seeking Susan» med Madonna
  • BOK: Margaret Atwoods «Gileads døtre». Spennende og sørgelig aktuell
  • MAT: Min sønn Thomas sine nybakte brød
  • STED: Fjellet og hytta vår i Gudbrandsdalen

Les også Arne Strand: Mitt møte med Einar Gerhardsen tre uker før han døde, har bitt seg fast

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no