Flyttet fra Norge for å gjøre seg mindre avhengige av et samfunn i kollaps

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vet ikke hvor enkelt det er å forberede seg på en kollaps, men du kan innstille deg på en, mener Virginia Mirré. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2015 forlot Virginia Mirré (45) og ektemannen Magnus Popp (53) livet som biologer ved Universitetet i Oslo og flyttet til Uruguay.

På en tomt utenfor byen Carmelo helt vest i landet har de bygget sitt eget hus, laget en vannbrønn, fått opp et solcellepanel, bygget septiktank og etablert en frukt- og grønnsakshage med mål om å bli mest mulig selvforsynte. I disse dager er gjestehuset på vei opp.

Tanken er å gjøre seg mindre avhengige av et samfunn i kollaps.

– En viktig motivasjon for å flytte til Uruguay, var å ta mer kontroll over våre egne liv. Vi ville ikke vente på at noen andre skulle komme og lage løsninger for oss. Vi prøver å gjøre det beste ut av livet vårt og den tiden vi har her, forteller Mirré på telefon fra Uruguay.

Målet er imidlertid ikke å forlate samfunnet fullt og helt for å klare seg på egen hånd uten andre. De ønsker å være en del av samfunnet, bidra hvor de kan og bruke samfunnets ressurser ved behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På tide å ta av bomullshanskene

Ekteparet mener eksisterende klimaforskning tyder på at samfunn verden over vil kollapse som følge av klimaendringene.

Faktaboks: Kjernen i dyp tilpasning-tankegangen

Den britiske forskeren Jem Bendell foreslår en tilnærming han kaller «Deep Adaptation» - eller dyp tilpasning på norsk. Der stiller individer og samfunn seg spørsmål om hvilke normer og egenskaper vi bør videreføre i forsøk på å overleve i framtiden, etter klimakollaps. Han foreslår at vi gjør dette gjennom fire R-er:

  • Resillience – motstandsdyktighet – stiller spørsmålet: Hvordan beholder vi det vi virkelig vil beholde?
  • Relinquishment – avkall – stiller spørsmålet: Hva må vi gi slipp på for å unngå å gjøre ting verre?
  • Restoration – restaurering – stiller spørsmålet: Hva kan vi hente tilbake for å hjelpe oss med de kommende vanskelighetene og tragediene?
  • Reconciliation – forsoning – stiller spørsmålet: Hva kan jeg forsone meg med for å lindre smerten?

Det er også konklusjonen til den britiske forskeren Jem Bendell i hans artikkel «Deep Adaptation: A Map for Navigating Climate Tragedy», som ABC Nyheter skrev om i går.

I artikkelen oppfordrer han folk til å akseptere at en klimakollaps er uungåelig, og møte den usikre framtiden med en dypere tilpasning hvor vi stiller ulike spørsmål ved hva det vil si å være menneske og hva som er viktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer om dyp tilpasning i denne artikkelen: Erkjenner at verden er på randen av klimakollaps

Magnus Popp er utdannet biolog og jobbet tidligere som forsker. Han har lest Bendells artikkel, og deler hans syn.

– Som forsker erfarte jeg at mye av forskningsrapportene vi skriver ikke leses av folk. Klimaforskere har ikke vært flinke nok til å nå ut med fakta. Derfor er det bra at en Bendell som forsker har gått gjennom all den klimaforskning han har gjort, og forsøkt å formidle det på en slik måte hvor han er ærlig og tør å vise følelser. Det er på tide at vi tar av oss bomullshanskene og forteller det som det er, sier Popp til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FN-rapport: Norske vintrer krymper og fisket trues av klimaendringer

Mener vi har for stor tiltro til grønn teknologi

Han tror ikke hele samfunnet slik vi kjenner det vil kollapse fra en dag til en annen, men at det vil skje gradvis over tid.

– Jeg tror ikke det politiske systemet vi har i dag har de rammene som trengs for å redde verden. Det snakkes nesten utelukkende om grønn teknologi og grønn vekst. Men en slik utvikling er avhengig av energi – energi vi bør kvitte oss med, og som vi en dag sannsynligvis kommer til å mangle, sier han.

Selv om Popp mener samfunnet slik vi kjenner det i dag ikke vil bestå, karakteriserer han seg ikke som en pessimist. Tvert imot.

– Det som pågår ser jeg på som en mulighet til å forme lokalsamfunn som er bedre tilpasset jordens begrensninger, der ressursene er mer rettferdig fordelt og økonomisk vekst ikke lenger er drivkraften. Det mener jeg er et ganske optimistisk syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bruk og kast-samfunnet skaper problemer

Mirré og Popp har endret livet sitt radikalt, delvis fordi de tar klimaendringene og konsekvensene av disse på alvor.

– Vi bestemte oss for å flytte for å bli mindre sårbare. Vi vil være minst mulig avhengig av teknologiske løsninger for å klare oss selv. I dag har jeg vært ute og jobbet hele dagen med å sage plank til det nye gjestehuset. Jeg har brukt en svær elektrisk sag jeg kjøpte da jeg flyttet hit. Men en dag vil det ikke være mulig å få tak i nye blader til den lenger, mener Popp.

Han har nylig kjøpt seg en håndsag som kan slipes.

– Det var ikke helt enkelt å få tak i. Det selges nesten ikke lenger. For det meste selges det sager som er ment til å brukes og kastes. Sagen jeg har kjøpt, kan både jeg og mine barn bruke gjennom et helt liv.

I Uruguay har ekteparet begynt sin egen form for dyp tilpasning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om jeg ikke har tenkt så mye over det, lever vi nok omtrent som Bendell ønsker at flere gjorde. Jeg våger å påstå at jeg lever bedre enn noen gang tidligere. Jeg er i alle fall lykkeligere.

ABC Nyheter besøkte Popp og Mirré i Uruguay i 2016. Les reportasjen: Ga opp livet i Oslo og flyttet til landsbygda i Uruguay

Alt har en slutt

I tråd med tankegangen for dyp tilpasning, mener Virginia Mirré det er viktig å tenke gjennom hva som er viktig i livet, hvordan framtiden kan se ut, og hvordan vi kan klare oss.

– Det er umulig å forestille seg hvordan fremtiden vil se ut. Det er viktig å sette pris på det man har, og tenke over hvordan man kan klare seg med mindre. Hva hvis jeg ikke kan kjøre bil lenger? Kan jeg kanskje sykle isteden? Hva betyr penger hvis du ikke har tilgang til rent vann? Vær ærlig og kritisk med deg selv, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mennesker har fjernet seg langt fra naturen slik vi lever i dag, mener Mirré.

– Jeg skulle ønske mennesker sluttet å se på seg selv som individer som står over naturen og er adskilt fra den. Vi bruker alle jordas ressurser uten å tenke på konsekvensene. Men alt har en slutt. Ressursene er ikke uendelige og heller ikke private.

– Ved en kollaps kan vi ikke lenger ha et oljesamfunn

Hun tror det kan være verdifullt å få et mer bevisst forhold til at vi også er natur, og hvor vi kommer fra.

– Jeg skulle ønske vi innså at det er vi som er avhengige av naturen og ikke motsatte. Planeten kommer til å klare seg. Spørsmålet er om vi klarer å leve gjennom en økologisk og samfunnsmessig kollaps.

For å forberede oss bør vi tenke gjennom hvordan en annerledes framtid kan se ut, mener Mirré.

– Ved en kollaps kan vi ikke lenger ha et oljesamfunn, og i dag er nesten alt du gjør og har avhengig av olje. Prøv å tenke over at du kan klare deg uten olje, og hva det vil bety for deg. Jeg vet ikke hvor enkelt det er å forberede seg på en kollaps, men du kan innstille deg på en.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er klar over at ikke alle mennesker deler hennes og Popps syn på fremtiden.

– Mange mennesker er utrolig langt unna tanken om at et samfunn kan se annerledes ut. Det er lett at samtaler om dette blir aggressive og konfliktfylte. Ja, verden er i krise, men vi bør ikke angripe folk vi er uenige med. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å så et frø, og håpe at folk sakte, men sikkert innser konsekvensene av klimaendringene og endrer forbruket sitt.