Jarl Wåge om ekstremisme, hat og alderdom

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg vet hvor du bor, og husk at natten er mørk» plinget det inn i Facebook-innboksen da Jarl Wåge refset Frp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidligere læreren bruker pensjonisttilværelsen blant annet som spaltist. Med sitt sterke engasjement mot ekstremisme har han tatt for seg det han mener er Frps spekulasjon i fremmedfrykt og nøring opp under hat mot muslimer, og Siv Jensen og den øvrige partiledelsens manglende oppgjør med hat og grums i partiets nære omkrets.

Da han fremdeles underviste elevene på Norges Toppidrettsgymnas, Bærum, i engelsk, spansk og norsk, skrev han en kronikk i Dagbladet om Frps historie, rolle og manglende oppgjør med høyreekstremistene.

Noen timer senere hadde over 1.600 innsendere gitt tilbakemelding i kommentarfeltet.

– Hadde jeg hatt hår, hadde jeg fått bakoversveis. Jeg var visst «venstreekstremist». «Muslimelsker». «En fare for elevene på skolen jeg underviste på», og «rektor burde sparke meg». Jeg var visst også «jødehater», hvor de nå enn fikk den tanken fra, sukker Wåge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jarl Wåge (71)

* Samfunnsdebattant, skribent og historieforteller, opprinnelig fra Vågsvåg ved Måløy.

* Kjent fra spaltene i blant annet Dagbladet, Dagsavisen og lokalavisen Fjordenes Tidende. Nynorskbruker.

* Har 11.560 Twitter-følgere, der han presenterer seg slik: «Eg blir kalla blodraud muslimelskarvenstreekstremist av dei som vil ta meg. Ukjært barn har også mange navn».

* Pensjonert lærer.

* Tidligere vinner av fortellerkonkurransen Storyslam.

* Tidligere daglig leder i interesseorganisasjonen Pluss – for HIV-positive.

* Omreisende med fortellerforestillinger om eget liv.

Gjenkjente anonym avsender

Han har forsonet seg med at slike tilbakemeldinger er prisen for å delta i samfunnsdebatten når temaet provoserer folk på ytterste høyre fløy. Én tilbakemelding gjorde spesielt inntrykk.

– Det var én som blant annet skrev «Jeg vet hvor du bor, og husk at natten er mørk». Anonymt, men jeg vet hvem han er, jeg kjente igjen skrivemåten. Han angret seg visst, og skrev senere «Ok, du er ikke i fare». Hadde det fortsatt, hadde jeg meldt fra til politiet, sier Wåge.

Han lister opp Frps historie, fra Anders Langes støtte til apartheid i Sør-Afrika, via Carl I. Hagens falske Mustafa-brev med påstander om at muslimer skulle overta Norge, tidligere Frp-medlem Øystein Hedstrøms hemmelige møte med høyreekstreme på Godlia, Tybring-Gjeddes «Drøm fra Disneyland»-artikkel der han anklaget Ap for å ville dolke norsk kultur i ryggen, Listhaugs famøse Facebook-anklager om at Ap «prioriterer terrorister foran egne innbyggere» til Siv Jensens bruk av begrepet «snikislamisering» kort tid etter at en 21-årig høyreekstremist skjøt rundt seg i en moské i Bærum.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som engasjerer meg mest, er kampen mot ekstremisme, som jeg mener det blir mer og mer av i Norge, sier Wåge.

Les også: Tvilsomme forlystelser

«Vårt blonde, nordiske håp»

Han har brukt mye tid «undercover» på Facebook-grupper og nettsteder som viderebringer rasisme og forakt for minoriteter.

– Jeg har blitt sjokkert over det forferdelig hatet som bringes videre, hat mot muslimer, Arbeiderpartiet, feminister, homofile, jøder, samtidig som Sylvi Listhaug framelskes som «vårt blonde, nordiske håp». Det går igjen og igjen: Frp er det eneste partiet som er gangbart i disse kretsene, sier Wåge.

(Saken forstetter under)

Jarl Wåge (71) er kjent fra spalter i blant annet Dagbladet, Dagsavisen og lokalavisen Fjordenes Tidende.
Jarl Wåge (71) er kjent fra spalter i blant annet Dagbladet, Dagsavisen og lokalavisen Fjordenes Tidende.

Han har gang på gang oppfordret Frp til å ta et høylytt oppgjør med ytre høyre.

– Frp-politikere blir dødelig fornærmet når Venstres Abid Raja sier at Frp driver med «brun propaganda», men reaksjonen er spill for galleriet. Hvis ikke partiets politikere ser at de appellerer til høyreradikale grupper, har de enten veldig dårlig selvinnsikt eller er veldig dobbeltmoralske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Debattanten velger gjerne bort Facebook til fordel for Twitter, der farvannet er mindre grumsete. 11.500 personer får hyppige postinger fra Wåge, og det er ikke bare meningsfeller som har meldt seg på.

– Noen av dem som jeg politisk er veldig uenig med, har jeg likevel stor sans for, og vi har nok ofte for lett for å tenke for svart-hvitt. Alle mennesker har bra trekk ved seg.

Les også: Hun åpner verdens største bokmesse – og vil erte på seg Kina

Artikkelen fortsetter under annonsen

Redd for å bli gammel

Han møter uansett grumsete holdninger også ute blant folk, som i badstuen i Tøyenbadet, der samtalen på trebenkene ved et tilfelle omhandlet «disse helvetes innvandrerne som snylter og tar damene fra oss».

– Jeg tok opp diskusjonen, og sa at «Vet dere hva? Hvis Hitler hadde hørt dere nå, hadde han klappet i graven». Da eksploderte folkene i et voldsomt sinne, og jeg fant det best å gå ut. Det siste jeg hørte fra inne i badstuen var «landsforræder», sier Wåge, og humrer godt av episoden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste tiårene har Wåge bodd på Rodeløkka, men meldte – også i spaltene, i en kronikk om eldreomsorg – at han ikke tør å bli gammel i hovedstaden.

– Jeg elsker Oslo, men flytter til Stavanger, hvor jeg har familie, mens jeg ennå kan bidra litt overfor sønnen, svigerdatteren og barnebarna. Jeg vil også gjerne ha noen som slår i bordet og krever en institusjonsplass når jeg trenger det, sier 71-åringen.

Han har kjøpt leilighet et par hundre meter unna Lervig sykehjem, en relativt ny, sjuetasjes bygning i et oljerikt Stavanger som i år etter år etter år har ventelister for sykehjemsplass.

– Når jeg trenger det, vil jeg gjerne ha en snor å trekke i, en snor som setter meg i kontakt med varme hender.

Les også: Utstillingskampen om Munch (+)

– Glad jeg ikke er politiker

Wåges svigerdatter, som jobber i helsevesenet, har i forkant av intervjuet gitt ham beskjed om å minne om den store sykepleiermangelen i Norge. Svigerfaren har da heller ingen klar løsning på hvordan eldreomsorgen skal ivaretas i et land som står foran en eldrebølge og der folk i snitt når høyere levealder enn før.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil koste enorme summer å holde oppe en skikkelig eldreomsorg. Jeg er veldig glad jeg ikke er politiker.

Den politiske interessen har uansett alltid ligget latent, og i unge år satt han sammen med sin far og lyttet til valgresultater på radio.

– Jeg skrev ned resultatene, nesten som man skrev ned rundetider av skøyteløpere i gamle dager.

Wåge er opptatt av ekstremisme, hat, egen alderdom og sykehjemskøer, og kunne i utgangspunktet mistenkes for å omgi seg med mye tristesse. Han avkrefter inntrykket allerede når klokkeslett for intervju skal avklares, under Messenger-prat et par dager i forkant:

– «Møtes torsdag 09.30 hjemme hos deg»?

– «Det går greit, sjølv om det er heilagbrøde å dra ein stakkars pensjonist opp frå dynene så tidleg. Men eg skal slanke meg, sette opp håret og være klar».

Optimistisk for fremtiden

Ved ankomst kan det fastslås at Wåge trives i dongeri og hettegenser fra Peak Performance, og kjøkkenbordet er kjemisk fritt for fyrstekake og kamferdrops. Wåge serverer kapselkaffe og brownies fra en hipp kafé i nabolaget, «dette området har jo alt som trengs».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ikke noe tungsinn, selv om jeg ofte er alvorlig. Jeg tenker mye, men elsker også humor. Jeg er dessuten optimist for framtida, jeg har tro på ungdommen, tro på at ungdommen vil ordne opp etter oss.

Miljøengasjementet fyller også tidvis Wåges spaltecentimetere.

– Jeg er ingen miljøaktivist, men jeg mener at de politikerne som ikke kaster seg på den grønne bølgen vil dø ut, på samme måte som dinosaurene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidligere læreren opererer fortsatt både skriftlig og muntlig, og reiser rundt med fortellerforestillinger. Han har fortalt om eget liv i organiserte former på Oslo-steder som Asylet og Ingensteds, og har vunnet konkurransen Storyslam.

– Oslo har et stort og aktivt fortellermiljø, og det gledelige er at mye ungdom kommer, utelukkende for å høre folk fortelle historier, åpne, ærlige, ujålete. Finalen i Storyslam samler 800 tilhørere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortellerforestillingene tar alltid utgangspunkt i eget liv, og er blitt til under lange spaserturer, enten langs strandpromenaden ved Operaen i Bjørvika eller Tjuvholmen, eller langs stiene ved sjøen i Stavangers østre bydel.

– Jeg går til historiene er ferdige, og skriver dem aldri ned.

Den forrige forestillingen het «Vandrehistorier – ei flere hundre kilometer lang forestilling».

Nå har han utvidet formatet, sammen med Reidar Gotteberg og Arne Andal på gitar og sang, og nyeste forestilling er kalt «Tre menn og to gitarer».

– Utfordrende, fordi jeg mister litt av kontrollen, samtidig tilfører musikken og sangen noe ekstra.

Les også: Eks-homofil skal «hjelpe» folk vekk fra homofil praksis i Bergen

Reddet av eksamensvakten

Det var ikke gitt at nordfjordingen skulle bli lærer, skolegangen holdt på å stoppe allerede på Måløy kommunale realskole, der uteksaminering krevde bestått karakter i samtlige fag, praktiske som teoretiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er så upraktisk at det er nesten som jeg er evneveik. Under eksamen i sløyd sto jeg og forsøkte å få det til, høvlet og skar meg til jeg blødde. Jeg trodde eksamensvakten skulle si til meg at jeg bare kunne gå hjem igjen, men han visste at jeg risikerte å gå om igjen et helt år. «Skal jeg hjelpe deg», spurte han, målte opp, saget og satte sammen arbeidet. Eksamensvakten frelste meg fra å bli den eleven som om igjen og om igjen ville måtte gå opp i sløyd på Måløy kommunale realskole.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wåge tok artium i Sauda, den gang én og én halv dags reise fra Ytre Nordfjord, i en tid da kravene for å komme inn på gymnasene ofte var skyhøye, men i Sauda fikk han plass.

– Det var nærmest en invasjon, med rundt 30 Måløy-elever i løpet av fem år. Jeg, som kom fra et ganske borgerlig miljø, riktignok ikke noen overklasse, men likevel borgerlig, fikk kultursjokk. I bygda mi var det på den tida bare én mann som flagget 1. mai. I Sauda var det røde faner og klassekamp over det hele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor spurte historielaget i Sauda om Wåge kunne holde foredrag om denne bemerkelsesverdige invasjonen fra Måløy til kraftbygda.

– Jeg så for meg å møte fire-fem nedstøvede, eldre mennesker. Det kom rundt 70–80 personer, og på et såpass lite sted. Sauda Sogelag har tidvis over 100 tilhørere.

Les også: Helt naturlig lykkepille

– Som å stå i en krigssituasjon

I et «Sommer i P2»-program som produsent Anna Bøhler fikk Prix Radio-nominasjon for, forteller Wåge om det å stå fram som homofil i voksen alder, i etterkant av skilsmissen fra kona.

– En vanskelig situasjon, traumatisk fordi jeg visste at jeg såret mennesker som sto meg nær, sier han.

Wåge forlot lærerjobb i Stavanger, var innom Kongsberg og fikk stillingen som daglig leder i Pluss – for HIV-positive i Norge i ÅRSTALL.

– Det var tvil om jeg skulle få jobben, styret ønsket i utgangspunktet å gi den til en person som selv var HIV-positiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidet var krevende.

– Dette var mens folk fremdeles døde av AIDS. Jeg kjente 60–70 mennesker som døde i løpet av de to årene jeg jobbet der. Det var som å stå i en krigssituasjon der vi stadig fikk meldinger om nye ofre. Men vi hadde ikke tid til å sørge.

Organisasjonsarbeidet var krevende, folk var livredde for å bli identifisert som HIV-positive eller AIDS-syke.

– Lokalene våre lå ved Pilestredet, på hemmelig adresse. Det var til og med kodeord for å komme inn dit, et nytt kodeår hver måned.

Les også: Nord-Norges ukjente homoforkjemper

Religionskritisk

Wåge har gått en lang vei fra oppveksten i et svært religiøst hjem der moren var misjonærbarn, hun var født under feltarbeid og trofast mot misjonsarbeidet.

– Mange trodde jeg skulle bli prest, Bibelen min hadde masse understrekninger, jeg gikk i søndagsskolen og leverte vitnesbyrd. Det ga en del trygghet, men også angst for Helvete. Det var veldig godt da jeg i femtenårsalderen tok farvel med tanken om at det fantes et helvete.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er Wåge svært religionskritisk.

– Homokampen har vært viktig for meg, og jeg ser hvordan religioner, det være seg kristendom eller islam, er med på å undertrykke grupper av mennesker. Religion, som trusselen om Helvete, har alltid vært brukt til å undertrykke andre. Samtidig ser jeg at religion har en verdi for mange, og det må de få lov til å ha.

Fem favoritter

Musikk: Mye. Viser. Leonard Cohen og Anne Grete Preus

Film: American History X

Bok: Selvbiografien til Simone de Beauvoir, tre mursteiner som var med på å farge meg politisk

Mat: Italiensk mat, som pasta

Sted: Fjellandsbyen Gaucin, 700 meter over havet i Andalucía. Utsikt til Afrika

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no