Spør psykologen: Jeg flyttet fra mannen min, men savner ham hver dag. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Jeg er en kvinne som har vært sammen med min mann i 30 år, og jeg har trodd vi har hatt det bra. For to år siden så oppdaget jeg at min mann sendte flørtende meldinger med min venninne og kollega. Han sa dette var helt uten følelser og kun for å kjenne på at det bruste litt i magen, så jeg valgte å tilgi. Han forandret seg og ble innesluttet og delvis avvisende.

Jeg var veldig lei meg, og gikk alene til familieterapeut siden han ikke ville utlevere seg, som han sa. Vi hadde i denne perioden også fine dager, og vi fungerte som ektepar også på soverommet. For et par måneder siden sa han til meg at han så på meg som sin bestevenn, og at de gnisten manglet. Jeg valgte da å flytte ut.

Etter at jeg flyttet ut, så har han vist meg mye mer oppmerksomhet enn på lenge. Han sender meldinger daglig, kommer ofte på besøk, holder rundt meg, kysser og stryker på meg. Jeg savner ham og ønsker at vi skal finne sammen igjen. Han er nok usikker, og sier at vi må prøve hver for oss og være helt sikker før vi eventuelt flytter sammen igjen. Ingen av oss ønsker å oppleve denne smerten igjen, så jeg forstår det han sier. Men, hva kan jeg gjøre for å hjelpe på prosessen?

Jeg er av og til i tvil om han har bestemt seg, men utsetter å si det til meg fordi han ikke liker å såre meg. Jeg har spurt om dette, men han sier at han ikke har bestemt seg for noe og at vi bare må ta en dag av gangen.

Når jeg spør hva han tenker fremover, så sier han at han vil ikke tenke framover for det er for energikrevende og vondt. Han bruker fortsatt gifteringen og sier at han er min ektemann. Vil ikke høre snakk om separasjonspapirer og skilsmisse. Dagene mine er omtrent uutholdelige. Jeg gråter og savner ham hver dag, og det er lite med søvn. Hva kan jeg gjøre?

Kvinne (40-49)

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Og takk for ditt spørsmål. Dette høres vanskelig ut, og det er ingen god følelsesmessig situasjon du er i nå. Dere har vært sammen i svært mange år, og det kan være på grensen til umulig å se for seg et liv uten han.

Et trendy ord for å beskrive kontakten han har hatt med din venninne er «mikro-utroskap». Det kan finnes ulike grunner til at han har vært følelsesmessig engasjert i en annen enn deg. Det betyr ikke at konsekvensene av denne type utroskap nødvendigvis er mindre enn ved «ordinær» utroskap. Tilliten kan ta lang tid å få etablert igjen. Ut i fra det du skriver har du tilgitt han. Likevel er jeg nysgjerrig på om du har utforsket årsakene bak? En slik handling kan etter mange års ekteskap handle om ønske om bekreftelse, undersøke om gresset er grønnere på andre siden, eller et ønske etter å føle noe.

Spør psykologen: Jeg er gravid. Vi har det vondt i forholdet. Bør jeg gå?

Sistnevnte neglisjeres ofte som årsak. Du beskriver din mann med ord som innesluttethet, avvisende, manglende romantiske følelser, samt at dette er en endring i hans atferd. Det er ikke slik det har pleid å være. I tillegg strever han med å ta viktige beslutninger og har ikke energien til å tenke langsiktig. En hypotese kan være at din mann strever med depressive tanker og følelser. Dette kan være helt uavhengig av deg, men du blir likevel lidende fordi det skjer i samspill med deg. Har du spurt han om det er noe annet som har plaget han over tid? Han ønsker ikke å gå i samtaler til en terapeut fordi han ikke ønsker å utlevere seg. Dette forteller meg at han nok er en mann som ønsker å holde følelser og tanker tett til brystet, så kanskje trenger han et lite dytt for å tørre og åpne opp om vanskelige temaer. Jeg tror det er viktig å forsøke og nå ordentlig inn til han for at dere skal ha en sjanse til å finne sammen igjen.

En annen hypotese er at han rett og slett tviler på om dere er riktige for hverandre. Er man i tvil kan det være vanskelig å gi et svar. Enda vanskeligere er det kanskje å gi han denne tiden.

Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom

Ut i fra kontakten dere har per i dag er det tydelig at det også for han er vanskelig at du har flyttet ut, og jeg skjønner godt at du blir forvirret. Jeg er opptatt av at du ikke skal miste helt regien i ditt eget liv, til tross for at du ikke kan kontrollere når eller hva han vil bestemme seg for. Kan du sette en slags deadline for deg selv om når du må ha et svar? Det vil ikke nødvendigvis gjøre at han har et svar til den gitte dato, men i mange tilfeller er et «jeg vet ikke» også et tydelig svar. Ønsker du å gå tilbake i et ekteskap med en som ikke vet?

Nå er du inne i en slags disorienteringsfase, alt det kjente er snudd opp ned. Det er helt naturlig at du har det fryktelig vondt og savner han. Det er en mager trøst, men denne fasen vil gradvis gå over i andre faser. Etter hvert vil bli det bli mer plass til fornuften i deg. Vil du egentlig være i et ekteskap hvor du er usikker på mannen din?

Jeg sitter ikke på fasiten her, dessverre, det er mange ukjente variabler. Jeg ønsker deg lykke til og maner deg til å gjenvinne noe av regien i dette.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.