Ulrikke Falch: – Jeg syns vi skal utfordre idealet, gi ansikt til litt ufinhet

Ulrikke Falch er vant til å få noen på trynet, men har også lært å slå fra seg. Foto: Mina Brynildsen Ræge
Ulrikke Falch er vant til å få noen på trynet, men har også lært å slå fra seg. Foto: Mina Brynildsen Ræge
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulrikke Falch er blitt boksetrener. Hun er vant til å få seg noen på trynet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, det er ikke alle ekser jeg kunne ringt, sier Ulrikke Falch.

Vi sitter på gulvet i leiligheten hennes på Torshov i Oslo, drikker kaffe fra Mummitroll-kopper og snakker om feminisme, kjærester og one night stands. I forkant av intervjuet har jeg lyttet på en av podkastene hennes der hun ringer opp en fyr hun har ligget med og spør hvordan han syns hun presterte i sengen.

– Akkurat han har jeg vært veldig god venn med i ettertid, så det var ikke så farlig. Hadde jeg fortsatt å ringe flere håper jeg noen hadde sagt stopp.

– Er det ingen grenser for hva du kan spørre om? Ble helt flau jeg ...

– Hahahahaha!!!!!! Men jeg tror veldig på at hvis man klarer å holde en god samtale så får man en god relasjon og da kan man dele veldig mye, til og med gå litt over streken.

– Vet vi alt om deg nå, eller klarer du å holde noe for deg selv?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er interessant, jeg har på en måte tenkt: hvor skal det stoppe? Hvor går grensene mine? Og så har jeg fått tips fra Hedvig Montgomery som har vært psykologen min gjennom NRK. Hun har sagt at det er mye du bør legge lokk på.

– Og det rådet følger du?

– Ja ... men jeg vet ikke helt hva det skal være. Noen ganger har jeg delt ting i avisene som jeg ikke har snakket med venner om. Og det er fordi jeg tenker at når jeg har den plattformen jeg har, så er det viktig å si det jeg sier. Det betyr at når jeg forteller noe fra mitt liv vil jeg helst si det på en måte som gjør en forskjell. Og det er kanskje mindre sårbart å si det som er vanskelig utad enn det er å si det innad i vennegjengen, for da ber jeg faktisk om hjelp. Sier jeg noe utad så er det ofte tanker og hendelser jeg har bearbeidet og er ferdig med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulrikke Falch (23)

* Skuespiller, forfatter og samfunnsdebattant.

* Ble kjent som Vilde i NRK-serien «Skam».

* Har gitt ut boka «Jenteloven» sammen med Sofie Frøysaa.

* Startet aksjonen #postitgeriljaen i sosiale medier i 2017 sammen med Susanne Kaluza.

* Trakk seg fra Vixen Influencer Awards 2017 der hun var nominert som årets påvirker.

* På sosiale medier har hun engasjert seg mot kroppspress og påføring av psykiske lidelser blant ungdom.

* Vegetarianer. Jobber med å konvertere til veganer.

– Boksingen er et fristed

For en hardtslående 22-åring er boksetrening gull. Men når Ulrikke Falch tar på seg boksehanskene og møter sandsekken i farens treningsstudio er det bare hobby. Og så er hun blitt trener.

– Boksingen er et fristed. Når jeg trener er det ingenting annet å tenke på, bare få ting ut. Derfor vil jeg ha det som hobby. Et fristed. Ikke tenke kalorier, puls, prestasjoner. Så jeg må passe litt på konkurranseinstinktet mitt.

Foto: Mina Brynildsen Ræge
Foto: Mina Brynildsen Ræge

Ulrikke Falch ble superkjent over natten i rollen som Vilde i «Skam». Hun sier selv hun fortsatt nesten ikke skjønner hva som skjedde da det tok av som verst.

– Savner du den tida?

– Hmm ... jeg savner å være på settet. Veldig.

I den nye NRK-serien «F-ordet» kan vi bli med når hun vil overbevise elevene på Mysen videregående skole om at de er feminister. Hun får smake på forakten folk flest har for influensere med mange følgere i sosiale medier, og enkelte av ungdommene var tydelige på at budskapet var greit, men ikke avsenderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var vondt å føle seg så lite velkommen. Folk har lettere for å svelge det du har å komme med når du er mer ydmyk, så det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. Jeg blitt mer fokusert på hvordan vi kan snakke om feminisme på en riktig måte. Samtidig tenker jeg at jeg gidder ikke tilpasse aktivismen min for dem som ikke tåler en selvsikker aktivist.

2018 ble det året Ulrikke Falch fikk kjenne pisken fra folkedypet. I januar trakk hun seg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards fordi hun var kritisk til utviklingen av influenser-fenomenet. 8. mars fulgte kroppsfokus-debatten med bloggeren Kristine Ullebø. I tillegg var det mange som oppfattet forholdet hennes til «Ex on The Beach»-deltakeren Henrik Elvejord Borg som et svik mot egne prinsipper. Det blåste opp til orkan i sosiale medier. Og noe snudde. Falch, som var blitt hyllet for sin kroppspositivisme ble nå beskyldt for å være antifeministisk og dobbeltmoralsk. Alt hun foretok seg ble analysert og kritisert. Og det hele endte med kollaps.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Jeg skulle ta livet av meg før jeg fylte 30. Men det har jeg lagt fra meg (+)

Både stygg og pen

Men, la oss ta debatten 8. mars først. I den ene enden av TV-studioet sto Ulrikke Falch. Med stram hestehale og hendene i siden, iført hvit T-skjorte med «Føkk kjønnsnormer» trykket i rødt på brystet var hun «fit for fight». I den andre enden, Kristine Ullebø – høy, slank, iført jeans og hvit genser med paljetter. Det var duket for debatt om kroppspress, i regi av NRK. Å sette to unge, populære influensere opp mot hverandre i en debatt om kropp er et rått og tabloid grep som kun førte til storm rundt Falch og Ullebø, mens pengefolka bak influenserne kun merket en liten bris.

– Etter den debatten har jeg forsøkt å forklare at det handler ikke om vekt, men om hvordan du framstiller kroppen din, om objektifisering og seksualisering, sier hun og tenker høyt:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det igjen er jo så individuelt. Hvem bestemmer når du seksualiserer deg selv? Og når du faktisk bare har det godt med deg selv?

– Hva slags kropp er ok å vise fram? Finnes det greit og et ugreit kroppsfokus?

– Temaet er komplekst. Det jeg har kommet fram til er at i media vil også en kropp som Kristine Ullebøs være viktig for å vise mangfold. Men det er noe med det å erkjenne at man er del av et ideal, og som gir privilegier. Og jeg syns vi skal utfordre idealet, gi ansikt til litt ufinhet. Kanskje er det mye å kreve av influensere og offentlige personer at de skal utfordre, men samtidig er det også vi som kan gjøre noe med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Urikke Falch holder appell på Youngstorget under 8.mars-markeringen i 2017. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Urikke Falch holder appell på Youngstorget under 8.mars-markeringen i 2017. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Er det ok å nyte å bli sett på som et objekt?

– Det må i hvert fall være lov å legge ut et bilde man er fornøyd med. Og helst være ærlig på det. Sånn: jeg legger ut dette bildet i dag for jeg føler meg så bra, kan dere gi meg likes? Det er ikke urimelig. Og jeg tror vi trenger nyanser. Vi trenger hun ene Emily Ratajkowski, superfeminist, men også den mest ideelle modellkroppen noensinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du ser bra ut, er det en fordel eller ulempe?

– Jeg skal anerkjenne det privilegiet jeg har som hvit – og riktignok falsk blond – og slank jente. Det er enklere å ta imot mine meninger. Det jeg tror jeg gjorde mye før var..., ikke å gjøre meg styggere, men jeg utfordret mer det privilegiet jeg har. Poserte med bilringer, litt sånn forkastelig, fordi jeg ville se hvordan det blir tatt imot også. Med den plattformen jeg fikk gjennom «Skam» og også med de foreldrene jeg har, er jeg heldig nok til å kunne være både stygg og pen.

– Hva synes du er et godt forbilde?

– Hmm. Noen som utfordrer meg samtidig som jeg opplever at jeg kan utfordre dem. Jeg har en bestevenninne som heter Gulla som er veldig opptatt av hva hun kan være for alle andre. Det syns jeg er forbilledlig. Ellers tenker jeg: hva kan jeg gjøre med min stemme? Jeg tror det er enklere å prøve å hjelpe andre enn det er å prøve å hjelpe seg selv. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Men det er mye av det aktivismen min har gått ut på, å hjelpe andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Uten egne barn forblir man da bare en datter, en forvokst tenåring? (+)

(Saken fortsetter under)

2. februar 2018: Ulrikke Falch, Josefine Pettersen, Carl Martin Eggesbø, Ina Svenningdal og Iman Meskini fra dramaserien «Skam» venter på hertuginne Kate og prins William som skal besøke Hartvig Nissen videregående skole i Oslo der dramaserien ble spilt inn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
2. februar 2018: Ulrikke Falch, Josefine Pettersen, Carl Martin Eggesbø, Ina Svenningdal og Iman Meskini fra dramaserien «Skam» venter på hertuginne Kate og prins William som skal besøke Hartvig Nissen videregående skole i Oslo der dramaserien ble spilt inn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ville erobre blodprinsen

Sommeren i fjor fortsatte med ELLE-fest og klining med Wanda, den ene av influenserduoen Vita og Wanda. Men, det som skulle bli selve dramaet og bunnpunktet for Ulrikke Falch selv var et kort og hektisk kjærlighetsforhold etterfulgt av et brudd med Henrik Elvejord Borg, realitykjendisen med det dystre kallenavnet Blodprinsen.

– Det var «Ex On The Beach» i går, og da så jeg på og tenkte: Nå kan jeg se det med litt nye øyne.

Da forholdet ble kjent, ble det rabalder. De mest kritiske mente at en PR-kåt strandposør i baris kolliderte fullstendig med alt Falch sto for som feminist. At Borg, ifølge Nettavisens kommentator George Gooding, representerte «giftig maskulinitet» og at Falch legitimerte giften gjennom å være sammen med han. Folk dømte forholdet nord og ned, påsto det var et PR-triks. Spådde det ikke ville vare. Ulrikke Falch har sagt det gikk en faen i henne som ville motebevise kritikerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva var det du ble så tiltrukket av?

– For det første trengte jeg bekreftelse. En å lene meg på. Og det virket som om han var villig til å være den personen, og det ganske fort. På den tida var det helt ypperlig for min del. Og så må jeg nok innrømme at jeg syns det var dødsspennende at han ble kjendis så fort. Og at så mange var imot det. Så vi kan vel si at utgangspunktet var en fascinasjon, men også en søken etter trygghet.

– Du ville erobre han?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, og hjelpe ham. Jeg tenkte at hvis jeg klarer å hjelpe han der, da blir jeg elsket. Å redde ham ville vært den ultimate bekreftelsen.

Les også:

«Wow, det skjedde!»

Etter en fest gjorde han det slutt. Hun reagerte på bruddet med panikk og angstanfall. Hun ble så syk at arbeidet med programmet «F-ordet» ble satt på vent, mens hun selv flyttet hjem til moren sin der hun lå på sofaen og gråt og skalv. Til slutt var det så ille at hun gikk til psykolog, og veien tilbake gikk blant annet gjennom å fokusere på å gjøre gode ting for seg selv. Gi seg selv poeng for positive handlinger. Spise et godt måltid: 5 poeng. Treffe en venninne: 2 poeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror at jeg måtte komme til et sted da jeg følte jeg fortjente gode ting. Og så var det fantastisk å ha mamma der, vite at hun har gått igjennom det samme som meg. Og klart det!

– Så nå er du ferdig med det?

– Ja, jeg kan le av det nå. Tenke «wow, det skjedde!» Og fint at folk glemmer så fort det de ser i media. For dem som diskrediterte meg for litt siden er dette ikke lenger viktig.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og skuespiller Ulrikke Falch (t.h) før kjendiskampen i fotball under Norway Cup 2017 på Ekebergsletta i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og skuespiller Ulrikke Falch (t.h) før kjendiskampen i fotball under Norway Cup 2017 på Ekebergsletta i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– ELSKER oppmerksomhet

I reality-TVs spede barndom ble vi sjokkert over at folk stod nakne i dusjen. Om noen hadde seg – trygt under dyna, men likevel – ble de spådd en ødelagt fremtid. Vi kunne ikke tatt mer feil.

– Wow ja, nå er det en døråpner. Om du bruker et realityprogram strategisk og smart kan det være springbrett til andre jobber og en god inntekt. Er du bare «gæren» nok er det vinn-vinn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at folk bare kommer til å strekke strikken lenger og lenger?

– Heldigvis tror jeg integritet fortsatt teller. Ja, du kan være med i mange programmer og være veldig synlig, men om du er for utagerende vil folk slutte å ta deg seriøst. Det er et spørsmål om du er villig til å ofre integriteten din for penger.

– Hvor mye er du villig til å ofre?

– Hmm ... det er akkurat det. Jeg hadde bestemt at jeg aldri skulle tjene penger på Instagram, det hadde jeg kjempelyst til å holde på. Men så ble jeg blakk og tok noen oppdrag likevel.

– Er du fortsatt glad i oppmerksomhet?

– Jeg ELSKER oppmerksomhet. Og det er litt vondt å innrømme.

– På godt og vondt?

– Jeg tenkte nok på godt og vondt tidligere. Men så ble vondt rett og slett for vondt, så det er ikke lenger aktuelt.

Les også: – Heller lam enn trangsynt (+)

Født sinna

Ifølge foreldrene er Ulrikke Falch født sinna. Moren har omtalt det som en kraft, ikke et problem eller noe som må avlæres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du opplevd det som problematisk?

– Veldig, på barneskolen. Ikke på ungdomsskolen, for da hadde jeg skjønt at det ikke passet seg. Så jeg la lokk på meg selv. En bra dag på skolen var det samme som en dag da jeg klarte å kontrollere sinnet mitt. Eller kontrollere hva jeg sa. Fram til da hadde jeg opplevd at å bare være meg selv fullt og helt ikke passet inn. Jeg husker hvordan jeg begynte å analysere og overtenke alt jeg skulle si for ikke å skille meg ut. Men sinne kan være uttrykk for frustrasjon og ubearbeidede følelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er sinne tabu?

– Ja, absolutt. Det jeg kjenner igjen som jente, er at jeg begynner å grine når jeg er sint, fordi det er den følelsen jeg klarer å uttrykke.

– Akkurat det er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har opplevd både at jeg selv og andre jenter som lar tårene flomme når det koker over...

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nettopp fordi sinne er så tabu har vi ikke språk til å være sinte på riktig måte, helst skal vi ikke være sinte i det hele tatt. Så det er den eneste måten mange av oss klarer å uttrykke oss på.

– Er det negativt, synes du?

– Jeg tror vi må skille mellom selvhevdende sinne og aggresjon. For aggresjon er skummelt, det er jeg også redd for, for det vet jeg at jeg ikke er så god til å kontrollere. Men å stå opp for seg selv og si klart ifra når man for eksempel føler seg urettferdig behandlet er så viktig. Der må vi kunne tillate oss selv å bli sinte. Når jeg snakker med engasjement kan jeg framstå som sint.

(Saken fortsetter under)

Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa hadde opplevd hets og hat også tidligere. Ironisk nok ble det ikke mindre av å skrive en bok, «Jenteloven», som blant annet viser hvor problematisk det er med sånn hets.
Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa hadde opplevd hets og hat også tidligere. Ironisk nok ble det ikke mindre av å skrive en bok, «Jenteloven», som blant annet viser hvor problematisk det er med sånn hets.

– Alle guttene var forelsket

Hun og tvillingsøsteren Emilie klemmer og smiler. Bakgrunnsbildet på telefonen hennes viser hvor fysisk ulike de er. I oppveksten ble de ofte sammenlignet og målt opp mot hverandre. Som toeggede tvillinger er de ikke prikk like. Forskjellen ble påpekt med forundring og interesse, og sannsynligvis en dose ubetenksomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fordi jeg og Emilie er så forskjellige så har vi også sammenlignet oss med hverandre ganske mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har det vært konkurranse mellom dere?

– Veldig mye. På fotball og basket, skole, blant gutter og venner. Jeg tror ikke hun har kjent så mye på det, men jeg har det.

– Er det for å bevise noe, eller bare fordi du er hypp på å vinne?

– Fordi jeg er hypp på å vinne! Ha ha ha ha!

– Har du pleid å vinne?

– Jeg gjorde det for det meste i idrett, mens hun vant på det sosiale. Alle guttene var forelsket i henne.

– Hvis du kunne velge, hvor ville du ha vunnet?

– Da jeg var yngre, blant gutta. Men i dag er jeg glad for at det er som det er.

– Blir ikke gutter mer betatt av jenter som gir litt f?

– Menn blir det. I hvert fall de man vil ha. Gutter er noe annet. He he he.

– Når syns du en gutt blir en mann?

– Når han kan hoppe naken over en okse!

Les også:

En vond spiral

På ungdomsskolen ble kroppen et hett tema. Kropp og sex. Plutselig handlet mye om forventninger og femininitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ville redusere meg selv, bli søt og liten. For det var søt og liten jeg hele tida hørte Emilie var. Hun er 10 centimeter lavere enn meg og alle trodde at jeg var storesøsteren hennes. Hun var søt og liten, og jeg var guttejente. Jeg tror det plantet noe i meg.

14 år gammel slo hun opp med sin første kjæreste. Det ble starten på en vond spiral, som eskalerte til hun ble alvorlig syk.

– Han reagerte på den måten han kunne best, han ertet meg. Ertingen gikk konkret på at jeg så for muskuløs ut. Det hjalp ikke at guttegjengen hans også begynte å kommentere kroppen min.

– Hva sa de?

– Jeg husker at de gikk forbi meg, hostet og sa jeg så ut som en mann. Etter hvert spredte det seg, og folk begynte å si at jeg hadde hestelår og sånn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

De norske Skam-skuespillerne Ulrikke Falch (t.h.) og Josefine Frida Pettersen under premieren på teaterversjonen av «Skam» på Aveny-T i København i september. Foto: Bax Lindhardt / NTB scanpix
De norske Skam-skuespillerne Ulrikke Falch (t.h.) og Josefine Frida Pettersen under premieren på teaterversjonen av «Skam» på Aveny-T i København i september. Foto: Bax Lindhardt / NTB scanpix

«Prosjekt bli tynn» tok over hverdagen, hun sluttet å prestere på skolen. Det første året hun gikk på videregående skjønte foreldrene at hun hadde utviklet anoreksi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Heldigvis har jeg foreldre som er super-ressurssterke, da de skjønte hva som pågikk var de bare sånn, ok knips-knips! Gjorde alt for at jeg begynte på behandling så fort som mulig.

Faren tok henne med på treningsstudioet og fikk henne til å begynne med boksing.

– Det var først og fremst en annerledes måte for oss å sparre på, gjøre noe fysisk og ikke bare snakke om spising og å følge matplanen og sånn.

For utenforstående ser det ut som om Ulrikke Falch og faren kan snakke om alt. Absolutt alt. Han stiller til og med opp i podkasten hennes og snakker om sex.

– Pappa er god på å kommunisere. Å analysere egne følelser og relasjoner har ofte vært en del av samtalen vår.

Hun er fortsatt glad i oppmerksomhet. Legger stadig ut nye bilder og stories på Instagramkontoen. Men samtidig med at musklene i overarmene er blitt større, har Ulrikke Falchs hud blitt tykkere.

– Jeg gir ikke lenger hetsere definisjonsmakt. Sier heller: takk for tilbakemelding på den «feit hore»-kommentaren du skrev. Håper du har en fin dag!

Fem favoritter

Musikk: Beyoncé, alltid. Favoritt låt? Wow. «I Miss You» fra albumet «4». Jeg var 14, lå på et hotellrom i Tyrkia med iskald aircondition og kjærlighetssorg fordi kjæresten min hadde slått opp.

Film: «Moulin Rouge», musikalen. Den er helt genial.

Bok: «Halvbroren» av Lars Saabye Christensen.

Mat: Ost. Hva som helst med smeltet ost. Prøver å bli veganer og har kjøpt min første veganske ost.

Sted: København. Det er som Oslo bare mer mangfoldig og åpent, med flere muligheter.

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no