Morten Harket og A-ha ble fotfulgt av livvakter, det var ville tilstander da bandet ble verdenskjent på 80-tallet. Foto: Jon Olav Nesvold (NTB scanpix)
- Hver natt ble jeg vekket av jenter som ringte desperat for å finne Morten
Tenk at han er blitt 60 år! Her er historien om Morten Harket og A-has gjennombruddstid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Vi.no) Jeg husker at Morten hadde mye stæsj og skinnremmer på seg, at Paul hadde lusekofte og at Magne hadde høyt hår. Og at de var veldig sultne – de var jo unge og fattige og jeg måtte bestille doble smørbrød til dem, forteller Hege Duckert, stabsleder for kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, til Vi.no.
Som kulturjournalist for Dagbladet fulgte Duckert blant annet en av verdens største popgrupper. Det var starten på 80-tallet og karrieren til A-ha var i ferd med å ta av.
Hun husker godt det første intervjuet hun gjorde med A-ha på en kafe rett ved siden av Stortinget i forbindelse med deres første plate.
Duckert traff også Morten Harket, Magne Furuholmen og Paal Waaktar Savoy flere ganger i London. En av gangene mens de spilte inn musikkvideoen til Hunting high and low og flere ganger hos plateselskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVille tilstander
Her er Morten Harket fotografert i 1986. Foto: Gunter W Kienitz/REX/ NTB Scanpix
A-ha ga ut en tidlig versjon av monsterhiten Take on me på single høsten 1984. Den nådde en tredjeplass i Norge, ifølge Store norske leksikon. Da en ny versjon ble laget i 1985, sammen med en uforglemmelig musikkvideo, ble det ville tilstander. Bandet ble verdenstjerner.
- Jeg husker en wow-atmosfære, en «skjer dette?»-følelse, både hos dem og hos meg. Gjennombruddet var videoen til Take on me, som veldig mange var opptatt av, forteller Duckert.
Morten Harket og A-ha ble de første norske artistene som gikk til topps i USA. Samme år toppet oppfølgersinglen The Sun Always Shines On TV Storbritannias spillelister.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFulgte A-ha
A-ha sammen med Kygo på fredspriskonserten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Aller best husker Duckert turneen i Nord-Amerika hvor hun fulgte A-ha fra Vancouver, via Seattle og San Fransisco til Los Angeles, der de spilte tre utsolgte konserter. Hun forteller at også Michael Jackson og Sophia Loren kom for å se dem spille i Los Angeles.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Dette var jo før mobiltelefonens tid, så nesten hver natt ble jeg vekket av telefonen på hotellrommet ved fem-seks-tiden, av jenter som ringte desperat fra Norge og andre steder for å finne Morten. Overalt hvor vi kom var det skrikende jenter, forteller Duckert.
Personlig utstråling
Ifølge Duckert var det mange faktorer som gjorde A-ha så store.
- Det var kombinasjonen av musikalsk originalitet, velkjent pop-faktor og personlig utstråling. Harket så jo ut som en popstjerne på alle måter, og sang som en Gud.
STARTEN: Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy fotografert i 1984. Foto: Foto: Ilpo Musto/REX/NTB Scanpix
Hun beskriver Morten Harket som nysgjerrig, kunnskapstørst, original, uredd, varm og noen ganger veldig morsom.
Lek og alvor
Duckert minnes også den rare blandingen av lek og alvor som preget A-ha.
- De var stengt inne på hoteller og i busser med livvakter på slep, likevel var de tre spretne, lekne unggutter som kastet hverandre, og meg, i hotellbassenget, og lekte seg med japansk elektronikk. De var kontaktsøkende og ute etter et snev av normalitet i hverdagen.
Artikkelen fortsetter under annonsenFra 1986 var A-ha mye på turné. I 1991 spilte de for 198 000 på Maracanã Stadion i Rio de Janeiro.
Duckert har også noen egne favoritter fra A-has katalog.
- Det blir jo ren, personlig preferanse. Jeg er mest glad i Hunting High and Low, I’ve been losing you og Stay on these roads, pluss den eksepsjonelle coverversjonen av Crying in the rain.
(Artikkelen er først publisert av vi.no)
