Om vi foretrekker samme eller motsatte kjønn bestemmes ifølge forskerne av et komplekst samspill mellom gener, miljø, oppvekst og kultur. (Foto: Yulai Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
«Genet for homoseksualitet» finnes ikke, fastslår forskere
Men selv om det ikke er et enkelt, avgjørende gen, ser mange genvarianter ut til å spille en liten rolle for de seksuelle preferansene våre.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Siden Darwins banebrytende bok «Descent of Man, and Selection in Relation to Sex» har det vært klart at evolusjonens mekanismer spiller en rolle i de seksuelle preferansene våre.
De siste tiårene har forskere forsøkt å finne nøkkelen til menneskets seksualitet i genene, og flere studier viser at de spiller en rolle i valget av sexpartnere.
Det har imidlertid ikke vært klart hvilke gener det dreier seg om, siden studiene har vært basert på for få personer. Dessuten har de aller fleste fokusert på homoseksuelle menn – mens kvinner og heteroseksuelle har havnet i bakgrunnen.
Nå har den største studien av gener og seksualitet til nå blitt utgitt i tidsskriftet Science. Studien er basert på nesten en halv million hetero- og homoseksuelle menn og kvinner. Resultatet er: Det finnes ikke ett gen eller en håndfull gener som avgjør seksuell orientering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er tusenvis av genvarianter (alleler, se faktaboks) som kan kobles statistisk til sex med samme kjønn. Variantene kan forklare mellom 8 og 25 prosent av forekomsten av homoseksualitet. Resten må tilskrives miljø, oppvekst og kultur, mener forskerne.
Genvarianter?
Et menneskes arvemasse består av mer enn 20.000 gener.
Mange gener har to eller flere varianter, som kalles alleler. De ulike variantene, eller allelene, opptrer ofte i en befolkning.
Kilde: Den Store Danske
– De genetiske markørene vi fant, har en veldig liten effekt, noe som betyr at det er mange mennesker som har disse genetiske markørene, men ikke har sex med samme kjønn, skriver forsker Andrea Ganna i en e-post. Han er hovedforfatter av den nye forskningsartikkelen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik kan våre seksuelle preferanser endre seg når vi er voksne
Kjønnshormoner kan spille en rolle
Det internasjonale teamet av forskere kan ikke avgjøre akkurat hvilke gener som spiller inn. Effekten fra det enkelte genet ikke er stor nok. De må se på det samlede bildet.
– Effekten fra hver genvariant er så liten at det er vanskelig å avgjøre hvilke gener som spiller inn, selv på en så stor gruppe, sier Søren Besenbacher, førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet. Han har ikke bidratt til studien, men har forsket på lignende genomanalyser selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er likevel fem genvarianter som ser ut til å skille seg ut.
To av disse er kjent for å være forbundet med biologiske mekanismer som ligger bak kjønnshormoner og luktesans. Derfor gir det god mening at de er involvert, mener forskerne bak studien.
– Funnene våre gir innsikt i det biologiske grunnlaget for seksuell atferd med samme kjønn, men mange har variantene uten å ha sex med samme kjønn, sier Andrea Ganna.
To av de fem genvariantene har effekt hos begge kjønn. De tre andre er kjønnsspesifikke. De fem genvariantene kan imidlertid bare forutsi omkring 1 prosent av tilfellene av folk som har hatt sex med samme kjønn.
Evolusjonen har ikke fjernet homoseksualitet
I studien har deltakerne svart på en rekke spørsmål om privatlivet sitt, blant annet om de har barn. Og svarene viser – ikke så overraskende – at de som bare har hatt partnere av samme kjønn, har færre barn enn andre. Det vil si at genene har blitt spredt i mindre grad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Slik fant forskerne fram til resultatet
Det internasjonale teamet av forskere har brukt data om 477 522 personer i alderen 40 til 70 år, som har avgitt blodprøver til UK Biobank og svart på spørsmål om seksuelle opplevelser. Forskergruppen har sekvensert DNA fra blodprøvene til deltakerne og sammenlignet med svarene.
Resultatet viser at:
Det er fem genvarianter som er signifikant forbundet med at folk har hatt sex med samme kjønn, men effekten fra genene er veldig liten, og det er fortsatt veldig få med genvariantene som har hatt sex med samme kjønn.
For eksempel hadde de individene som bærer én av variantene i kromosom 11, 0,4 prosentpoeng, høyere forekomst av seksuell atferd med samme kjønn. 3,6 prosent av befolkningen har hatt sex med samme kjønn, men blant folk med genvarianten i kromosom 11 er det 4 prosent.
Det er flere tusener genvarianter som til sammen kan forklare mellom 8 og 25 prosent av all seksuell atferd med samme kjønn.
Se mer om forskernes metode og konklusjoner i videoen her:
Video: Francesca Cattaneo, Miriam Palopoli, Alessandro Nepote Vesin, Andrea Ganna
Det leder oss til spørsmålet: Hvorfor har ikke de genvariantene som gir tilbøyelighet til homoseksualitet, forsvunnet gjennom evolusjonshistorien?
Forskerne som står bak studien, kommenterer ikke dette, men svaret er kanskje at genvariantene har en veldig liten effekt.
– Hvis det har vært genvarianter som har gjort at folk har fått lang færre barn, ville de sannsynligvis ha blitt sortert vekk. Derfor finner studiene bare genvarianter med en liten effekt på homoseksuell atferd, sier Søren Besenbacher.
Han påpeker at det er mulig at genvariantene også bidrar til positiv seleksjon. Det vil si at variantene kan bidra til egenskaper som har gjort at noen folk med variantene har fått flere barn.
Les også: Homo og hore oftest brukte skjellsordene i norsk skole
Studien er solid, men med svakheter
Selv om Besenbacher roser den nye studien, har den også enkelte svakheter. Forskerne kan ikke avgjøre om deltakerne i studien i praksis er homoseksuelle eller ikke, for de har bare blitt bedt om å fylle ut et spørreskjema.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om flere av deltakerne er homoseksuelle, kan det være at de ikke har levd ut seksualiteten, og selv om deltakerne i bunn og grunn er heteroseksuelle, kan de godt ha hatt sex med en av samme kjønn.
Det gjør det vanskelig for forskerne å trekke klare linjer i statistikken.
Likevel bidrar studien med klarhet på området, sier Besenbacher.
– Studien er solid og den største av sitt slag. Det er dessuten det første av denne typen som kan peke på enkelte varianter som påvirker ikke-heteroseksuell atferd, avslutter Besenbacher.
Referanse:
A. Ganna mfl: « Large-scale GWAS reveals insights into the genetic architecture of same-sex sexual behavior» DOI: 10.1126/science.aat7693
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Artikkelen ble først publisert av forskning.no.
