Når scenen er et sykehus, kan ikke hvem som helst ta på seg den røde klovnenesa

– Et sykehus er kanskje ikke en helt naturlig plass for en klovn å være. Vi tråkker bokstavelig talt mellom liv og død og har tilgang på en veldig spesiell og sårbar situasjon. Det er en slags livskrise når et barn blir alvorlig sykt. Så vi skal ikke tråkke feil, sier Vibeke Lie, kunstnerisk leder i Sykehusklovnene, til ABC Nyheter.

Når scenen er et sykehus er det naturligvis ikke slik at hvem som helst kan ta på seg en rød nese og ferdig med det. Det ligger mye arbeid og kvalitetssikring bak, forklarer Lie som selv skuespiller og sykehusklovn, da med scenenavnet «Å Ærna».

– Vårt hovedoppdrag er å møtet barnet som er innlagt på sykehus. Det er flott at sykehusklovner får lov til å banke på et pasientrom, åpen døra og kjenne at her kan jeg være til stede og nå dette barnet. Og kanskje kan jeg få det til å glitre og mestre ting som ikke ellers ville skjedd på et sykehus, sier Lie.

Vibeke Lie er kunstnerisk leder i Sykehusklovnene. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Organisasjonen Sykehusklovnene har denne uken samlet de rundt 40 sykehusklovnene som jobber på sykehus rundt i landet, for å lysne opp hverdagen til barn som er innlagt. I løpet av fire dager skal de få klovnefaglig påfyll.

I en gymsal ved siden av oss på Sentralen i Oslo sentrum, er mange av dem i gang med duotrening med en utenlandsk instruktør. De øver seg på å introdusere hverandre, selvfølgelig med mye humor og komedie.

Les også: Sykehusklovnene er ikke skremt av skremme-klovner

Klovnenesa gir «wow»-effekt

Jonas Heier Straumsheim og Mélanie Dahl spiller sykehusklovnene «Pytt» og «Marsipan» sier det er noe magisk ved å ta på seg den røde nesa. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Skuespillerne Mélanie Dahl, som er sykehusklovnen «Marsipan», og Jonas Heier Straumsheim, som har klovnenavnet «Pytt», har tatt seg en pause fra treningen for å prate med ABC Nyheter.

Dahl som har jobbet som sykehusklovn i åtte år, forteller at hun helt siden hun var barn har ønsket å være klovn.

– Det er noe magisk ved å ha på den nesa. I glassgata på sykehuset med nesa på kan man gå med armene opp i været og synge høyt, og folk bare «wow». Det skaper en deilig energi. Gjør man det samme uten nesa, blir man sett rart på. Med nesa på åpner det dører og man kan møte hvem som helst for å skape et magisk øyeblikk, sier hun til ABC Nyheter.

Straumsheim har mye erfaring fra barneteater, men er helt fersk i gamet som sykehusklovn. Han forteller at da han var med på observasjon før han ble sykehusklovn selv, syntes han det var tøft å møte de syke barna.

– Men den effekten av å ha på seg nesa ... Man ser ikke det syke barnet på samme måte, man ser det friske i barnet, den gnisten man skal være med på å tenne.

– Jeg er overrasket over at jeg ikke blir mer nedfor av jobben, det er jo mange veldig syke barn. Vi ser jo det, men vi fokuserer på det lille smilet og det positive i møtene, forklarer han.

Mélanie Dahl forteller at noe av det viktigste hun har lært av å være sykehusklovn, er at de syke barna ikke bare er syke.

– Jo mer man greier å stimulere det friske i dem, jo bedre kan de få det. Og den effekten gjør at også foreldrene får en bedre dag, sykepleierne får en bedre dag og det gir oss også mye glede, sier hun.

Les også: Uttrykk som «kampen mot kreft» kan gjøre vondt verre, viser språkstudie

– Større enn å stå foran 500 publikummere på Nationaltheateret

Kunstnerisk leder Vibeke Lie forklarer at alle som vil jobbe som sykehusklovn må være profesjonelle skuespillere. I tillegg må de gjennom en egen opplæring i sykehusklovning. Gjennom året har de åtte prøvedager, hvor de blant annet trener på ulike situasjoner som kan oppstå på sykehuset. De lærer om praktiske ting som hygiene og regler på sykehuset, og de jobber med hvordan de kan bruke sykehuset som scene.

– Vi kommer ikke med en ferdig forestilling. Vi kommer, åpner en dør og så finner vi noe i rommet som er en start til vårt arbeid med det møtet vi skal ha med pasienten, forklarer Lie og fortsetter:

– Det er stor risiko akkurat i det øyeblikket, man må åpne døra og tørre å stå i det. Det er noen ganger større enn å stå foran 500 publikummere på Nationaltheateret.

– Er det vanskelig å rekruttere nye sykehusklovner?

– Nei, vet du hva, det er helt fantastisk. Vi har utlyst audition i oktober og det er nærmere 50 påmeldte. Alle profesjonelle skuespillere, svarer Lie.

At skuespillere har ønske om å jobbe som sykehusklovn er ingen selvfølge, mener hun.

– Det er bare ett av mange forskjellige fag og ferdigheter man kan sjonglere med som skuespiller. Og det er jo ganske sært. Så at det er så mange som har lyst, er fantastisk for oss. For det er ikke heller alle som er egnet, det handler mye om hvordan man er som menneske. Man må ha hjertet på nesa, sier Lie med et smil.

«Jeg tror elefanten er blå»

Sykehusklovnene besøker barn i alle aldre, fra 0 til 18 år. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Sykehusklovnene jobber alltid i duo, slik at de kan spille på hverandre og tilpasse dynamikken seg imellom og leken til dem de klovner for. Og Straumsheim, som er førsteårsklovn, er i en slags praksisperiode der han får opptre med de mest erfarne sykehusklovnene.

– Hvis det bare var jeg som gikk rundt en hel dag ville det vært et enormt stort press på meg. Det er vanskelig å leke med seg selv i seks-syv timer. Jeg tenker at det er partneren min som er geniet. Vi har stor glede av det vi kaller for ping-pong, at vi spretter mellom hverandre og ser hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre, forklarer han.

Hver enkelt klovn jobber på sykehus maks tre ganger i uka. Og arbeidsdagen begynner med å snakke med avdelingssykepleier for å lære litt om pasientene de skal møte i løpet av dagen. Så forbereder de to skuespillerne seg sammen og tar på seg klovnekostymet. Vanligvis besøker de en avdeling på formiddagen og en avdeling på ettermiddagen. Og målgruppa er barn fra 0 til 18 år. Det vide aldersspennet har ført til at de har tatt i bruk begrepet aldersklovning.

Om de møter på noen som er redde for klovner, går de alltid veldig forsiktig frem.

– Det kan være at vi står i døra og snakker om at det må være en elefant under den senga der, men at vi ikke er helt sikre på hvilken farge det er, forklarer Dahl.

– Og plutselig kan det barnet enten si: «Det er ikke noen elefant der» eller «Jeg tror elefanten er blå». Da har man en lek gående, sier Straumsheim.

Og er det noen som ikke vil ha klovnebesøk, så respekterer de det, understreker de to sykehusklovnene.

– Vi er veldig priviligerte som slipper å gå inn med hvit frakk og måtte si «Nå må vi stikke deg her». Vi kommer der og barnet kan si «Jeg vil ikke ha dere, gå!» Og så har han eller hun fått muligheten til å avvise noen den dagen. Kanskje det var det som skulle til, at det var deilig bare å få si nei til noen, sier Straumsheim.

– De kan ikke si nei til sykdommen, men de kan si nei til oss, legger Dahl til.

Sykehusklovnparade under arrangementet Verdens kuleste dag i Oslo i fjor. Klovnene deltok også under årets arrangement. Foto: Dag Jenssen