
I 1600-tallets London døde man av frykt, sorg og hoste

Gamle dødsregister fra London viser at man tilsynelatende kunne dø av det meste før i tiden - som kjedsomhet, frykt, sorg - eller simpelthen 'plutselig'.
Hoste, oppkast, frykt, forstoppelse og sorg er bare noen av de oppførte dødsårsakene i 1600-tallets London. En ukentlig loggføring av alle dødsfall og deres årsaker, kalt «bills of mortality» viser hvor høy dødeligheten var i Englands hovedstad da pesten herjet som verst- men også hvor mye tilsynelatende rart man døde av før.

På en enkelt august-uke i 1665 ble hele 5319 dødsfall registrert. Riktignok var 3880 av dem forårsaket av pesten som herjet på den tiden, mens de resterende 1439 dødsfallene har ymse årsaker.
Blant annet gikk en bort på grunn av sorg, en annen av frykt. Syv personer strøk med på grunn av oppkast, og seksten stykker døde av forstoppelse.
Samme uke har 113 personer ganske enkelt fått dødsårsaken 'tenner' oppført. Ifølge bloggen til Kathleen Crowther, historieprofessor ved University of Oklahoma, betyr det faktisk at barn har fått så høy feber når de begynner å få tenner, at de dør av det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Oppfattet sykdom annerledes
Ole Georg Moseng er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, med tidligmoderne historie og medisin- og helsehistorie som sine spesialfelt. Han synes flere av dødsårsakene er vanskelige å få tak på.
– Det kan virke fremmedartet, ja. Antagelig fordi du tolker dette her i retning av våre egne moderne forestillinger om sykdom og dødsårsaker, forteller Moseng.
Han sier at lignende dødsårsaker også forekom i Norge – i brev og rapporter om helseforhold – men at vi ikke har tilsvarende statistikk på dødsfall fra den tiden som det London har.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det som er veldig viktig når vi begynner å se på beskrivelser av medisin, sykdom, legekunst og legebehandling i fortida, er at vi må forstå at de oppfatter sykdom på helt annerledes måter enn det vi gjør i dag.
En del av dødsårsakene kan man likevel ikke unngå å stusse over. Som de som simpelthen døde 'plutselig', eller alle de som var så uheldige at de ble 'drept av flere ulykker'. Noen må ha hatt en irriterende død, ettersom dødsårsaken var 'kløe'. Enkelte døde av 'kjedsomhet', eller fordi de var 'distrahert'.
Artikkelen fortsetter under annonsenI løpet av 1632 døde 10 personer av den snedige årsaken 'kreft og ulv'.

Moseng innrømmer at flere av diagnosene er ubegripelige for ham.
– Selv om jeg har holdt på med medisinhistorie i hele mitt forskerliv, blir jeg i stuss når jeg ser det her. Det tror jeg er en helt grei måte å forstå det på. Det at man ikke skjønner det, er rasjonelt.
Han stusser spesielt på de to sykdommene 'consumption' og 'convulsion', som direkte oversettes til 'forbruk' og 'kramper'.
– 'Consumption' kan ha vært det samme begrepet som ble brukt på norsk for tuberkulose, altså 'tæring'. Men det er vanskelig å si hva det er, men man kan med stor grad av sikkerhet si at dette ikke var sykdommer tilsvarende dagens sykdomsbegrep.
Les også : Jakt på fortidens forbrytere

Kunne helbredes av kongelige
Mens mange av dødsårsakene kan virke pussige i det 21. århundre, er det noen sykdomsnavn som ikke høres medisinske - som kryptiske 'rising of the lights' eller 'king’s evil'.
Artikkelen fortsetter under annonsen'Rising of the lights' viser seg å faktisk være en lungesykdom, ifølge bloggen til professor Crowther. Sykdommen ble karakterisert med pustevanskeligheter eller en følelse av å bli kvalt, og stammer sannsynligvis fra andre årsaker - som krupp, astma, lungebetennelse eller blodpropp i lungene.

En halv forklaring til den rare sykdomsbetegnelsen er at 'lights' var et synonym for lunger på gammelengelsk, og brukes fortsatt i forbindelse med bruk av lunger i matlaging.
'King's evil' høres kanskje heller ikke ut som betegnelsen på en sykdom, men var årsaken til 537 dødsfall i perioden 1629-1660, ifølge den britiske tidsskriften British Medicine Journal. Sykdommen forårsaket hevelser eller kuler på hals og kjeve, og tilsvarer også dagens tuberkulose.
Bakgrunnen for det merkelige sykdomsnavnet stammer fra middelalderen - da trodde man at man kunne bli helbredet med en berøring på hevelsen fra en kongelig, ifølge London sitt Science Museum. Dette holdt på helt til 1714, da dronning Anne av Storbritannia døde - som var den siste som videreførte den kongelige tradisjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenSmakte på pasienten for å fastslå sykdom

Fra 400 år før vår tidsregning, og helt frem til slutten av 1800-tallet, hadde legene et helt annet syn på hvordan sykdommer oppstod enn det vi har i dag. Sykdommer oppstod av seg selv, trodde man den gang, og årsaken? Det var ubalanse mellom kroppsvæskene.
– Helt tilbake til antikken hadde man en forestilling om at kroppen inneholdt fire forskjellige kroppsvæsker - blod, slim, sort galle og gul galle. Legens oppgave var da å gjenopprette balansen mellom disse væskene.
Artikkelen fortsetter under annonsenSiden det ikke var mulig å tilføre væske i en kropp på 1600-tallet, hadde legen som oppgave å gjenopprette balansen ved å tappe ut væsken de mente var i overskudd hos pasienten.
Den foretrukne måten å opprettholde balansen, var ved skjære et snitt i en blodåre og tappe en halvliter. Andre metoder som ble tatt i bruk var brekk- og avføringsmidler, i tillegg til svettedrivende midler.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Legene fant ut at hvis mennesker ble eksponert for kvikksølv, begynte de øyeblikkelig å svette voldsomt. Derfor brukte legene kvikksølv i ganske stor grad, forklarer Moseng.
I tillegg til at kvikksølv er giftig, kunne svettekulene stoffet fremkalte også bidra til en forsterking av dehydrering, som kan være dødelig.
Og hvordan fastslo egentlig legene de ulike diagnosene? Moseng forteller at det eneste legene kunne gjøre for å fastslå sykdommer på den tiden, var ved å besøke pasienten, og føle og lukte på dem - og til og med smake.
– De så på blodet, hva slags farge det var, og smakte på det. Var det søtt var det en årsak, surt var det noe annet, forteller Moseng.
Referanser: