Nei, øvelse gjør ikke nødvendigvis mesterStudie: 10.000 timer med øving er ingen garanti for suksess

Drømmer du om å bli golfproff eller ekspert i å spille piano? Ifølge en kjent teori kan du nå til topps i nærmest hva det skal være dersom du bare øver i 10.000 timer.

Nå har imidlertid forskere sjekket teorien. Og svaret vil trolig skuffe mange.

Knallhardt arbeid ser nemlig ikke ut til å være nok for å bli verdens beste fotballspiller eller for å synge klokkerene arier på verdens operascener. Du må, dessverre, også ha talent.

Det er i hovedessensen i en fersk studie som forskere ved Reserve University i Cleveland, Ohio, står bak.

I studien så forskerne på hvordan øvelse og talent henger sammen hos fiolinister. Konklusjonen var at gode musikere øver minst like mye som de aller dyktigste. At de likevel ikke blir mestere må derfor skyldes andre faktorer – som for eksempel øvingspraksisen, læreevnen og ikke minst muligheten for at noen rett og slett har større talent for noe enn andre, skriver avisen The Guardian.

10.000 timers-regelen

Det var svenske Anders Ericsson, professor i psykologi ved Florida State University, som på 90-tallet kom med påstanden om at det krever 10.000 timer med øvelse for å bli best i verden. Budskapet ble senere gjort kjent av den amerikanske journalisten Malcolm Gladwell i boka Outliers fra 2008.

Ifølge 10.000 timers-regelen har ikke talentet så mye å si. Det som teller er innsatsen.

Teorien har nærmest blitt en læresetning og et mantra blant mange. Det bekreftes også blant en av forskerne bak studien, Brooke Macnamara, psykolog ved Reserve University i Cleveland.

– Denne ideen har blitt veldig forankret i dagens samfunn, men den er en forenkling. Når det kommer til menneskers evne, er det en kompleks kombinasjon og interaksjon av miljøfaktorer og genetiske faktorer som forklarer forskjellen i hvordan folk yter, sier hun i studien.

Sagt helt enkelt: Ikke alle kan bli Mozart, Maradona eller Magnus Carlsen - uansett hvor mye de øver.

Les også: Disse spillene er bra for hjernen og gir kroppen trening

Gjentok studien

Sammen med kollega Megha Maitra bestemte Brooke Macnamara seg for å gjenta Erikcssons studie fra 1993, som den motiverende 10.000 timers-regelen stammer fra, for å se om de landet på samme konklusjon.

Det gjorde de ikke.

I arbeidet med studien intervjuet Macnamara og hennes kollega Megha Maitra en gruppe fiolinister om øvevanene deres. Fiolinistene var fordelt på tre grupper med 13 fiolinister i hver, vurdert etter om de var «de beste», «de gode» eller «de mindre dyktige». Fiolinistene måtte svare på hvordan de øvde og hvor mye, deretter ble de bedt om å føre en loggbok der de noterte sine ukentlige aktiviteter, skriver The Guardian.

Resultatet viste at de mindre dyktige i gjennomsnitt hadde øvd i 6000 timer innen de fylte 20 år. Til sammenligning hadde både de gode og de beste i gjennomsnitt øvd i 11.000 timer.

Dette har fått forskerne til å konkludere at øvelse bare utgjør en fjerdedel av det samlede talent.

– Når du kommer til de som er på de høyeste nivåene er det andre faktorer enn øvelse som utgjør forskjellen. Her har alle øvd mye, derfor må det være noe annet som gjør at noen når superelite-nivået, mener Brooke Macnamara.

Les også: Hver gang 109-åringen fullfører en ny øvelse, setter han verdensrekord

Hun mener disse faktorene vil variere utfra hva slags profesjon som skal læres. I sjakk kan det være intelligens eller hukommelse. Innenfor sport kan det dreie seg om kroppens evne til å ta opp oksygen.

Psykologen understreker imidlertid at øving gir resultater. Men hun mener det også er viktig at folk skjønner at den har sine begrensninger.

– Øvelse gjør deg bedre enn det du var i går. Men det er ikke dermed sagt at du blir dyktigere enn naboen din eller dyktigere enn den andre eleven i fiolinklassen din, sier hun.

Funnene er publisert i Royal Society Open Science.

– Ikke imponert

Forfatterne bak 1993-studien er ikke videre imponert over den nye konklusjonen. Til The Guardian gir professor Anders Ericsson uttrykk for at funnene i den nye studien i stor grad støtter deres egne funn fra 1993.

– I den nye studien er det ingen objektive forskjeller mellom gruppen av de beste og de gode, derfor er det ingen overraskelse at de har øvd like lenge, sier han.

Medforfatter fra 93-studien, Ralf Krampe, fra det Det katolske universitetet i Leuven, deler oppfatningen om at ingen av de nye funnene svekker studien fra 1993.

Til avisen sier han likevel at han mener at andre andre faktorer er avgjørende for utviklingen av et talent, for eksempel målrettet øvingspraksis, lærere og støtte fra foreldre og foresatte.

– Men jeg mener fortsatt at bevisst trening er den desidert viktigste faktoren.

Les også: Kvinner og menn velger ulik teknikk i skisporet