Bak lukkede dører:«Anna» strippet for norske menn: – De vil bli nedverdiget og tråkket ned

Anna opptrer på en av nattklubbene hun jobbet som danser og vertinne. Foto: Privat
Anna opptrer på en av nattklubbene hun jobbet som danser og vertinne. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

En Sør-Amerikansk danserinne forteller om sine erfaringer med norske menn, i sin tid som vertinne på Oslos nattklubber.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Anna» setter seg ned i stolen foran meg. Det kullsvarte håret vitner om hennes aner fra Brasil, men det hjemmestrikkede skjerfet og ullgenseren avslører en nyvunnet tilhørighet til de nordiske land. Hun har ansiktet til ei jente, men øynene til ei dame. Hun har sett verden , og menneskene i den.

– I år er det 10 år siden jeg satte meg på flyet fra Brasilia til Helsinki. Jeg var nygift med en finsk mann, men ikke forelsket.

Anna møtte ektemannen mens han jobbet for et flyselskap i Brasil. Da han måtte hjem igjen, tok han henne med seg. I hjemlandet etterlot hun to unger fra et tidligere forhold, som besteforeldrene tok seg hånd om.

– Han tilbydde hjelpen jeg trengte, og jeg tok imot den. Planen var å få en bra jobb, så jeg kunne sende penger tilbake til familien. Jeg ville gjøre mer nytte for meg i Europa enn i landsbyen, sier Anna, med et blikk som borrer tilbake i tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ektemannen ordnet en jobb i flyselskapet, men etterhvert tok Anna også fatt på en utdanning i økonomi. Hun ville stå på egne bein, noe hun også gjorde, da ekteskapet begynte å rakne kort tid senere.

– Han viste seg å være forferdelig. Han ville egentlig holde meg hjemme, og borte fra samfunnet. Han pleide å si at han ga meg mat og internett, så jeg kunne kommunisere med familien – og det burde være nok.

Poledance hadde lenge vært en hobby og lidenskap for den unge brasilianeren, og hun startet snart et eget poledance-studio hvor hun instruerte finske kvinner i sporten. Anna la ut videoer og bilder fra ferdighetene sine på sosiale medier, hvor hun etterhvert ble oppdaget av arrangøren for et motorsykkelarrangement i Nederland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rus, ran og prostitusjon skaper trøbbel på Mallorca

Første opptreden

– De inviterte meg til Nederland for å danse på scenen der – og dette var første gangen jeg danset for penger. Det var egentlig helt forferdelig. Jeg trodde aldri at jeg skulle klare det, men jeg trengte pengene. Etter forestillingen kom allikevel masse jenter bort til meg og sa at showet var fantastisk – så jeg forstod at jeg ikke var aller verst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Anna har gjort seg flere erfaringer med norske menn. Foto: Privat
Anna har gjort seg flere erfaringer med norske menn. Foto: Privat

Kort tid etter ble Anna oppsøkt av en agent, også via sosiale medier, med tilbud om en jobb som vertinne på en nattklubb i København. Han lokket med muligheter for gode inntekter.

– Han sa det var gode penger å tjene fordi jeg var brasiliansk, da dette var populært i Skandinavia. Jobb-beskrivelsen var rett og slett å se pen ut, snakke med menn, og selge champagne, på en såkalt «gentlemen’s club».

Anna godtok tilbudet og vendte nesen mot København.

– Likte du jobben fra starten av?

– Nei, det var egentlig et mareritt. Jeg er jo i utgangspunktet sjenert, og veldig utålmodig med menn. Så det var alt annet enn lett i starten.

Det tok allikevel ikke lang tid før hun grodde inn i rollen som vertinne, forteller hun.

– Etterhvert ble det ganske lett å overtale de – det var bare å være sjarmerende, og stille spørsmål om livene deres. Ofte var det bare snakk om å fylle opp egoene, og fortelle mennene det de ville høre - bruke kroppsspråket til å vise at du er interessert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kvinne (31) hevder hun tjente tre millioner på sexsalg på snaue to år

Høy champagneføring

Stillingen som vertinne hadde fast lønn, men også kommisjon for salg av champagne. Hun fikk 15 prosent av salg på flasker som kostet opp til 5000 kroner, og 20 prosent for de som var dyrere, samt tips fra kundene.

Stripping i Norge

- Stripping er et lovlig yrke i Norge.

- Det er strippeklubber i flere store norske byer.

- Både kvinner og menn jobber som strippere i Norge.

- Strippere jobber ofte på klubber, eller blir leid ut til private arrangement.

- Mange strippere på norske klubber kommer fra utlandet.

– Noen kvelder solgte jeg ingen flasker, og andre ganger solgte jeg 10. På én uke kunne jeg tjene 30.000 kroner, forteller Anna, uten mye stolthet i stemmen.

Grunnet ferdighetene i poledance, kom det etterhvert spørsmål fra agenten om Anna kunne tenke seg å jobbe som stripper ved andre klubber – også dette kom med lovnad om god inntekt.

– Det var bare pengene som drev meg inn i det – for å kunne sende hjem til familien i Brasil. Det var lite mulighet for vanlig dansing, så da tydde jeg til stripping.

– Var du usikker på valget om å begynne som stripper?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg var jo redd for å bli avvist i etterkant, og jeg følte på stigmaet rundt det å være en stripper, forteller Anna mens hun titter i bakken.

Jobben som vertinne var å se pen ut, snakke med menn, og selge champagne. Foto: Privat
Jobben som vertinne var å se pen ut, snakke med menn, og selge champagne. Foto: Privat

– Og jeg var sint, fortsetter hun plutselig.

– Jeg var lei menn, og sint på hvordan ekteskapet hadde sluttet. Men det var en måte å føle seg ønsket igjen – og attraktiv. Første gang på scenen var vanskelig å svelge, men så begynte jeg å tenke på hvorfor jeg var der, og alt som gjorde meg sint – så jeg lukket øynene, og lot sinnet bevege meg.

– Jeg vet egentlig ikke hvordan det gikk eller om folk likte det – jeg nektet å prate med noen. Etter forestillingen satte jeg meg bare i et hjørne og ventet til kveldsvakten var over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nordmenn er rike

Etter en tid i København kom agenten med enda et tilbud – hun kunne fortsette jobben som vertinne på en nattklubb, eller Gentleman’s club, i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nordmenn er rike, hadde han sagt.

– Dette er ikke akkurat strippeklubber som du har sett på film, forteller Anna.

– De har høyere status, dresskode, og ting foregår i ordnede former. Det er kameraer overalt, og alt er kontrollert.

Overgangen fra dansker til nordmenn gikk overraskende lett, sier hun.

– Jeg liker nordmenn, og da blir det lettere å få en kobling til mennene. De var ofte høflige, og behandlet meg pent – og det var sant at de har mye penger – ofte har de for mye penger. Noen av kundene I Oslo var så vant med å ha overflod av kapital, at de vet ikke hva de skal gjøre med pengene sine.

– I tillegg møtte jeg mange nordmenn som var veldig opptatt av ryktet sitt, og hvordan livet ser ut utad. De ville heller leve ulykkelige og ensomme enn å gi opp status i jobb og familie.

Anna ser ut i luften, tilbake i tid, og minnes én spesifikk kunde på en nattklubb i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En veldig velkledd mann satte seg ved siden av meg, og betalte for en privat dans, men han ville egentlig bare ha noen å prate med. Han begynte å fortelle meg om livet sitt, og hvordan han og kona har dårlig kommunikasjon. Derfor gikk han på slike nattklubber – det var lettere å finne noen å prate med. Han fortalte at han ønsket å skille seg, men var redd for å miste ansikt blant venner og kolleger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Anna fikk beholde alle tips fra kundene. Foto: Privat
Anna fikk beholde alle tips fra kundene. Foto: Privat

Danserinnen krysser armene og ser betenkt ut i luften, før hun bryter ut:

– Også tror jeg mange av kundene fortrengte personlige følelser - fordi de bekymret seg om hva samfunnet mente, og å være akseptert. Når de kommer bak lukkede dører, kommer ofte sannheten frem.

Som anonym samtalepartner fikk Anna innsyn i et bredt spekter av ønsker og preferanser, blant mennene som oppsøkte henne på nattklubbene i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange trenger en høyning av egoet, og å bli fortalt at de er flinke og gode nok. Andre har et behov for det motsatte - de vil bli nedverdiget og tråkket ned.

Anna tar seg til pannen og rister på hodet.

– En av kundene ville ha et forhold med meg, men han ville at jeg skulle være utro og fortelle det til ham etterpå. Han likte at andre menn så meg og ønsket meg.

– Det ble aldri noe med ham.

– Hva følte du etter at jobben var over for kvelden?

– Noen ganger følte jeg meg tom - spesielt hvis jeg likte mannen jeg hadde pratet med. Noen ganger likte jeg oppmerksomheten jeg fikk. Én gang ble jeg til og med forelsket, men takk og lov så forstod jeg raskt at dette ikke kom til å fungere, så jeg stengte vekk følelsene.

Les også: Menn spiller ofte uinteressert i sex for å få det

Stilettheler og glitter er en del av uniformen til danserne. Foto: Privat
Stilettheler og glitter er en del av uniformen til danserne. Foto: Privat

Selv om Anna stort sett trivdes på klubbene i Oslo, var ikke livet alltid lett for vertinnene fra utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis ikke bo og -ansettelsesforholdene var så forferdelige hadde jeg nok fortsatt jobbet i Oslo. Vi ble tvunget til å bo i slitte leiligheter langt fra jobb, og vi ble konstant overvåket av sjefene våre. Det var spesielt verst for øst-europeere. Ofte har de ikke andre muligheter til å tjene penger, og må fortsette med denne jobben.

Overvåkingen var en måte å forhindre kjøp og salg av seksuelle tjenester, mener Anna.

– Selv hvis noen av jentene ville tilbydd andre tjenester etter jobb, ville det vært helt umulig med kontrollen de hadde over oss.

Nå har Anna flyttet tilbake til Finland og lagt dansestøvlettene på hylla. Hun har funnet seg en kjæreste, og studerer for å bli ingeniør.

– Du blir mentalt sliten av å jobbe som vertinne eller danser. All alkoholen, sene netter, og slitsomme mennesker - det kan ikke fungere i lengden.