Prest om «Karl»-saken: – Myndighetene må komme foreldrene i møte

Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal forstår ikke hvorfor myndighetene har satt dem fullstendig på sidelinjen. De mener sønnen må få et annet botilbud, bedre helseoppfølging og mer selvbestemmelse over egen hverdag.
Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal forstår ikke hvorfor myndighetene har satt dem fullstendig på sidelinjen. De mener sønnen må få et annet botilbud, bedre helseoppfølging og mer selvbestemmelse over egen hverdag. Foto: Jens Marius Sæther
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prest Morten Knarvik Svendsen har kjent «Karl» i flere tiår. Han mener det er uforståelig at myndighetene har satt foreldrene fullstendig på sidelinjen. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Karl har det ikke bra. Han blir dårligere og dårligere og kjenner seg passet på og overvåket.

I store deler av sitt yrkesliv som prest har Morten Knarvik Svendsen jobbet med psykisk utviklingshemmede og kjempet for deres rettigheter. Svendsen har fulgt Dagsavisen-sakene om «Karl» med stor interesse. Karl vokste opp i slummen i India og ble tidlig foreldreløs. I 1988 kom han til Norge og fikk nye foreldre. Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ville gi ham et trygt og godt liv. De har fortalt at den kasteløse, traumatiserte gutten brukte lang tid på å bli trygg i nye omgivelser, men at han fikk en god barndom.

(Saken fortsetter under bildet.)

I samråd med foreldrene har vi valgt å kalle sønnen for «Karl», siden det navnet er brukt i saker som har vært skrevet om ham tidligere. Foto: Jens Marius Sæther
I samråd med foreldrene har vi valgt å kalle sønnen for «Karl», siden det navnet er brukt i saker som har vært skrevet om ham tidligere. Foto: Jens Marius Sæther

Svendsen ble kjent med Karl da han skulle konfirmeres. Den lokale presten ville at Svendsen skulle lage et eget opplegg for gutten. Før konfirmasjonen hadde han derfor flere lange samtaler med Karl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Karl var en glad og tillitsfull kar som stilte mange gode spørsmål. Han reflekterte over sin oppvekst i India og forholdet til foreldrene han fikk i Norge. Vi hadde mange gode samtaler, sier Svendsen og legger til:

– Jeg ble veldig overrasket da det senere ble avklart at han ikke har samtykkekompetanse. Han stiller helt relevante spørsmål om det som betyr noe for ham.

Karl fikk diagnosen moderat psykisk utviklingshemning da han gikk på ungdomsskolen. I dag bor han i en privat institusjonsbolig mange mil unna foreldrenes hjem. Karl har flere psykiatriske diagnoser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Får ikke være pårørende til sin egen sønn

– Et vennskap

Svendsen traff foreldrene og Karl i flere sammenhenger etter konfirmasjonen, og han bestemte seg for at han ville følge opp gutten siden han hadde lang erfaring med å jobbe med psykisk utviklingshemmede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ble til et vennskap. Jeg har truffet ham med jevne mellomrom gjennom mange år, og jeg besøkte ham senest før påske.

Prest Morten Knarvik Svendsen har besøkt Karl jevnlig i flere tiår. Foto: Privat
Prest Morten Knarvik Svendsen har besøkt Karl jevnlig i flere tiår. Foto: Privat

De siste 15 årene har foreldrene kjempet mot kommune og stat for at Karl skal få et annet botilbud, mer selvbestemmelse over eget liv og bedre helseoppfølging. Foreldrene har sett at sønnen har blitt dårligere og dårligere. De er dypt bekymret for hans helse, men får ikke innsyn i forhold som angår sønnen. Foreldrene ble ikke hørt da Fylkesmannen utnevnte ny verge for Karl i 2014, som var ukjent for dem. Advokat Helge Hjort, som representerer foreldrene, mener myndighetene har brutt vergemålsloven fordi han mener Karl har gitt klart uttrykk for at han vil ha mor som verge. Klagene har ikke ført fram. I fjor vedtok Kongsvinger kommune at foreldrene heller ikke får være nærmeste pårørende for sønnen. De klaget, men fikk ikke medhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «Karl»-saken: – Et enormt maktmisbruk

Møte med myndighetene

Svendsen har vært med på møter med lokale myndigheter. Han kan ikke forstå hvorfor foreldrene er satt helt på sidelinjen.

– Jeg har sett hvordan foreldrene er blitt mistenkeliggjort og at de ikke tas på alvor i møtene jeg har vært med på. For meg er det totalt uforståelig at myndighetene mener at vergen skal være nærmeste pårørende. I over 30 år har foreldrene stilt opp for ham på alle mulige måter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at Karl aldri har snakket negativt om foreldrene og at han alltid har gitt uttrykk for hvor mye de betyr for ham.

Svendsen diskuterte også vergespørsmålet med Karl da Fylkesmannen hadde utnevnt en ny verge til ham.

– Jeg snakket med Karl om det for å høre hva han tenkte og mente. Han tok også opp dette spørsmålet med meg uoppfordret. Karl kunne ikke skjønne hvorfor moren ikke kunne være hans verge. Han ville ha henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Føler seg overvåket

Svendsen mener det er hevet over tvil at sønnen ikke trives der han bor i dag og at han trenger et annet tilbud. Han forteller at han har besøkt Karl 3–4 ganger i halvåret siden han ble kjent med ham.

– Tidligere var vi ofte i boligen hans når jeg var på besøk. De siste årene har han foreslått at vi skal ta en biltur hver gang jeg har kommet. Han føler seg overvåket der han bor og vil først snakke når vi er på tomannshånd. Når vi er alene i bilen, slapper han av.

For en del år tilbake tilbød Svendsen seg å lage et samtaleopplegg for Karl om trosspørsmål. Foreldrene har vært aktive i kristne miljøer. De har fortalt at troen betyr mye for Karl, men at de aldri har presset ham til å være med på religiøse aktiviteter. Svendsen, som i flere år var ansatt i Oslo kommune som prest for psykisk utviklingshemmede, forteller at han brukte mye tid på å lage et samtaleopplegg for Karl om trosspørsmål som kunne fungere der han bodde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ideen var at han skulle få en rytme på kveldsstunden sin som han hadde hatt med foreldrene før han flyttet og som var viktig for ham. Jeg presenterte et opplegg for personalet ved boligen. Etter at jeg hadde gjort det, hørte jeg ikke noe mer og det ble aldri noe av det.

Les også: Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer

– Må løse saken

Svendsen er i likhet med foreldrene bekymret for Karls helse.

– Karl har levd under et regime som ikke gjør ham godt. Jeg mener han er institusjonsskadd, men ingen vil høre på innvendingene både jeg og foreldrene har kommet med.

Han mener Karl må få mer selvbestemmelse over eget liv og at boligen og kommunen må samarbeide med foreldrene.

– Hvis jeg hadde vært miljøarbeider der han bor, ville jeg knyttet tett kontakt med foreldrene og spurt dem: Hva er det dere gjør som får ham til å slappe av? Verken foreldrene eller jeg har vanskeligheter når vi har vært med Karl alene. Jeg kan derfor ikke forstå hvorfor han er underlagt et så omfattende kontrollregime.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svendsen mener man ikke kommer utenom foreldrene i denne saken hvis Karl skal få et bedre liv.

– Noen må bryte gjennom og løse den. Da må myndighetene komme foreldrene i møte.

Dagsavisen har vært i kontakt med det private selskapet som driver stedet der Karl bor. De har svart at de ikke kan uttale seg av hensyn til taushetsplikten. Kongsvinger kommune, som har ansvaret for tjenestetilbudet, har gjort det klart at heller ikke de kan uttale seg om saken «med bakgrunn i gjeldende lovverk».

Saken er først publisert på Dagsavisen.no.