Mødre som har kledd seg ut som stol

Video: Bak barna skjuler fotografens hemmelige knep seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen

På slutten av 1800-tallet ble mødre gjerne kledd ut som møbler for at barnet skulle holde seg i ro hos fotografen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et lite barn skal fotograferes. Barnet er kledd i sine fineste klær. En rutete kjole går opp til halsen. På føttene, hvite strømper og små svarte pensko. Et drag av et smil over munnen. Øynene festet på fotografen. Venstrearmen pekende opp.

Barnet sitter på en stol drapert med et stripete pledd.

Det er i hvert fall slik det gamle svarthvitt fotografiet fortoner seg ved første øyekast. Men ser du nærmere etter, legger du kanskje merke til at stolen slett ikke er en stol. Det er en såkalt «hidden mother», en gjemt mor som forgjeves forsøker å gli ubemerket inn i bildet, nærmest spøkelsesaktig i sin usynlige fremtoning, kamuflert som en stol med et pledd for ikke å vekke oppsikt eller ta oppmerksomheten fra barnet.

Saken fortsetter under bildet

Finner du den skjulte moren? Her har tre mødre kledd seg ut som en stol, for at barnet som skal fotograferes skal holde seg nok i ro til at bildet ble skarpt. Du finner flere eksempler i videoen øverst.
Finner du den skjulte moren? Her har tre mødre kledd seg ut som en stol, for at barnet som skal fotograferes skal holde seg nok i ro til at bildet ble skarpt. Du finner flere eksempler i videoen øverst.

Veldig vanlig

I dag virker den fotografiske scenen både absurd og helt fjollete. Men gjør du et bildesøk på «hidden mothers» vil du få hundrevis, kanskje tusenvis, av bilder av mødre som en gang for over hundre år siden stilte opp på bilde med sitt barn, og som ved å forsøke å kle seg ut som et møbel, gjøre seg selv usynlig for datiden, endte opp som hovedperson i nåtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes mange slike bilder. Særlig på 1800-tallet da lukkerhastigheten var så treg, forklarer Geoffrey Batchen til ABC Nyheter.

Batchen er professor i fotografiets historie ved Victoria University i Wellington, New Zealand, og har spesialisert seg på temaet «hidden mothers». I 2013 var han medforfatter på en bok med samme navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forklarer at fenomenet har en naturlig forklaring.

Nok et eksempel på en mor som har gjemt seg på bildet, utkledd som stol. Foto fra boka "Hidden Mothers", Fregni Lager.
Nok et eksempel på en mor som har gjemt seg på bildet, utkledd som stol. Foto fra boka "Hidden Mothers", Fregni Lager.

Les også: Han var alle gruppebilders far

Lang lukkertid

Å ta bilder i gamle dager kunne nemlig by på store utfordringer. Der du i dag kan fange øyeblikk med kameraet på mobilen din på et hundredels sekund, måtte de første fotografiene på 1820-tallet eksponeres i bortimot et halvt døgn.

Timer og minutter var kanskje akseptabelt om målet var å ta bilde av den statiske utsikten fra et vindu. Men for de som oppsøkte fotograf for å ta familieportretter kunne det være et stillesittende mareritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordringen var å få motivet til å holde seg lenge nok i ro til at fotografiet ble skarpt. Du ser det tydelig på forfedrenes familieportretter: De stive positurene og de alvorlige uttrykkene.

Les også: De ble udødeliggjort gjennom dødsmasker

Kreative løsninger

Hele familien samlet, bare far mangler. Foto fra boka Hidden Mothers, Fregni Nagler.
Hele familien samlet, bare far mangler. Foto fra boka Hidden Mothers, Fregni Nagler.

Ekstra utfordrende var fotograferingen dersom motivet var et lite barn. Det ligger nemlig ikke i småbarns natur å holde seg i ro. Dermed måtte samtidens fotografer ofte komme opp med kreative løsninger for å få barnet til å være stille lenge nok til at bildet ble eksponert.

Ofte var løsningen at en av foreldrene måtte være med på bildet.

– Fordi det var barnet som skulle være i fokus, la man gjerne et teppe eller noe tøy over forelderen, for å skjule at det også befant seg en annen person i fotografiet. Så kunne barnet sitte trygt og rolig på fanget til sin mor, mens fotografen gjorde seg ferdig med arbeidet sitt, forteller Batchen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dersom man ønsket å se menneskelig ut på bildet var man først nødt til å sitte musestille, omtrent som en død. Dette kunne jo være utfordrende når man skulle ta bilde av barn, forteller han.

Han sier videre at på denne tiden var det slett ikke uvanlig at foreldre også tok bilde av sine døde barn. Så når en forelder har kledd seg ut som et møbel på bilde, er det et signal om at barnet i hvert fall var levende.

– Det er nesten ironisk at ved å forsøke å gjøre seg selv usynlig da bildet ble tatt, så blir det enda mer synlig for oss i dag. Moren blir omtrent hovedpersonen på bildet.

Om resultatet ble skummelt eller bare fornøyelig kan du vurdere selv om du ser videoen øverst i saken.

Les også: Se detaljerte fotografier fra Norge i forrige århundre