Ta en tidsreise til 1700-tallets Bjørvika

«Oslo havn 1798» gir deg muligheten til å oppleve 1700-tallets havnepromenade i 360 grader – helt gratis. – Det beste er å stå i Bjørvika og bruke det, forteller lederen av prosjektet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørvika i 1798 var noe ganske annet enn Bjørvika i 2019. Datidens trehus og havnelagre har blitt byttet ut med dagens moderne strøk i murstein, glass og metall. Det som før var et område for handel og last, huser i dag kontorer og en av hovedstadens største turistattraksjoner.

Med «Oslo havn 1798» kan du ta en tidsreise 221 år tilbake i tid, og oppleve området gjenskapt i 3D-grafikk. Du kan til og med gå inn i enkelte bygninger, og se hvordan man bodde på den tiden - så historisk korrekt som man kommer.

Ragnhild Hutchison har PhD og mange års forskerkompetanse innen historie. Foto: Tidvis / Stian Green
Ragnhild Hutchison har PhD og mange års forskerkompetanse innen historie. Foto: Tidvis / Stian Green

Prosjektet har vært i utvikling av det ideelle selskapet Tidvis i halvannet år, og har hatt stort fokus på å gjøre historie fra 1700-tallet lettfattelig og interessant for alle. «Oslo havn 1798» kan oppleves i 360 grader på mobil, eller lastes ned i 3D-format på PC eller Mac - fullstendig gratis.

Vi ville formidle på en ny måte, annerledes enn de som for eksempel skriver faglitteratur bak betalingsmur – som ofte er skrevet på en måte som gjør at ikke så mange forstår det. Vi ville nå andre og flere, på nye måter, forteller historiker og daglig leder i Tidvis, Ragnhild Hutchison, til ABC Nyheter.

Hutchison forteller at prosjektet stod klart som en 3D-modell i fjor, og at det i år har blitt interaktivt – litt som et dataspill.

– Bare uten at man skyter noen. Dette er en mye vennligere opplevelse, sier Hutchison lattermildt.

Se Operaen før og nå:

Historisk korrekt, helt ned til utedoene

Prosjektet bygger på mye kildemateriale, hovedsakelig branntakster - altså forsikringspapirer.

– Alle hus i alle norske byer skulle være brannforsikret fra 1767, helt ned til utedoene. I disse papirene fortelles det hvor mange etasjer bygninger hadde, hva slags fasader og av og til om antall og utseende på rom. Utover det har vi måttet gjenskape på bakgrunn av tidligere forskning.

Tidvis har også tatt i bruk bilder fra den tiden og fra det tidlige 1800-tallet for å se hvordan det var før. Bildene er få i omfang, og har gjerne fokusert på mer celebre mennesker i forgrunnen – så utviklerne har måttet fokusere på bygningene i bakgrunnen.

En annen viktig kilde har vært folketellingen fra 1801. Den gir mye informasjon om hvem som bodde i husene og hva de jobbet med, og har gitt en god indikasjon på hvordan folkelivet var.

Vi har så mye informasjon at jeg kan tenke meg til hva de hadde til frokost på en vanlig onsdagsmorgen.

Se Strandgata før og nå:

Levende historie

De siste årene har det kommet mye ny informasjon om 1700-tallet i Norge, og som forsker er århundret Hutchisons ekspertfelt. Tidvis fikk også mye informasjon fra arkeologer som jobbet med Bjørvika - stadig nye ting dukket opp under utgravningene i området.

Utfordringen er at det er vanskelig materiale å forstå fordi det ikke er vårt alfabet – de hadde et annet skriftspråk på 1700-tallet. Hvordan får man da formidlet dette, som er så interessant?

Se Fred Olsen før og nå:

1700-tallet markerer en enorm økonomisk endring ettersom norsk eksport vokste kraftig, særlig under kriger. Dette la konturene til dagens samfunn, som er mye av grunnen til at lederen synes nettopp dette århundret er utrolig spennende.

– Uten de store økonomiske endringene som skjedde på 1700-tallet ville vi ikke hatt det økonomiske systemet vi har i dag, forteller Hutchison engasjert.

Les også: Englemakerskene i Kristiania

Dette området kan du utforske nærmere. Foto: Skjermdump: «Oslo havn 1798»
Dette området kan du utforske nærmere. Foto: Skjermdump: «Oslo havn 1798»

Vil oppfordre til refleksjon

– Det vi gjerne vil er at folk skal oppsøke Bjørvika, og printe ut et vandrekart fra nettsiden i forkant. Når du står i Bjørvika kan du da lese av QR-koder med mobil på de gitte områdene – pass deg for buss og trafikk – også kan du se hvordan det så ut på akkurat det stedet for 200 år siden, oppfordrer lederen.

Alt vil se dramatisk annerledes ut. Hvis du står på Operaen vil du se at dersom du stod på samme punkt to hundre år tilbake i tid, ville du stå på en lagerplass for trelast.

Det eneste bygget som står igjen i området er Fred Olsens kontor. Alt ser fullstendig annerledes ut.

Fred. Olsens gate 2, Treschowgården, ble bygget i 1710 og er det eneste bygget fra 1700-tallet som fortsatt står i Bjørvika-området. Foto: Kjetil Ree / Wikipedia
Fred. Olsens gate 2, Treschowgården, ble bygget i 1710 og er det eneste bygget fra 1700-tallet som fortsatt står i Bjørvika-området. Foto: Kjetil Ree / Wikipedia

Hutchison håper prosjektet får folk til å tenke over hvor mye som har forandret seg på to hundre år - og hvordan det da vil se ut to hundre år frem i tid? Hvor mange bygninger vil være stående da?

Les også: Dansk-norsk krigsskip fra 1700-tallet funnet

– Oslo på 1700-tallet var en annen type by

Tidvis håper å få videreutviklet prosjektet, og vise en større bredde av sosiale klasser. 1700-tallets Bjørvika var som nevnt et fint strøk, og Hutchison har en drøm om å utvide området man kan utforske opp til Stortorvet og videre ned mot bunnen av Grünerløkka. Da får man vist hvordan variasjonen og oppdelingen av sosiale klasser var før.

– Oslo på 1700-tallet er en veldig annen type by som vi har lyst til å vise – hele den sosiale stigen, fra fattigdom til rikmenn. Fra Fred Olsens hus til legevakta har du et enormt spenn. Oslo var en veldig, veldig sosial ulik by med mye fattigdom.

I tillegg til det Tidvis utvikler selv, er hele prosjektet til fri bruk for hvem som helst:

Andre kan bruke det og bygge videre på det, det er fritt for andre å bruke på åpen lisens. Hvis man vil skrive en bok basert på dette, lage et dataspill eller lignende, kan man bygge videre på prosjektet vårt.

Hun ber bare om en ting i retur:

– Vær så snill, si det til oss, for det er så gøy når noen bygger det videre. Og vi hjelper gjerne til - vi er med på alt som er gøy.

Personvernpolicy