Slik har det norske språket endret segSier du «sorry» - eller «omforladelse»?

SPRÅK I ENDRING: Det norske språket er stadig i endring. I artikkelen under får du flere eksempler på det. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
SPRÅK I ENDRING: Det norske språket er stadig i endring. I artikkelen under får du flere eksempler på det. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag sier vi knapt at vi er lei oss, men lirer lett av oss et «sorry» - uten å føle oss helt knust av den grunn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Vi.no): Vi sier ikke lenger «omforladelse» - og visste du at «hespetre» ikke var et skjellsord før i tiden?

Hører du en person si «omforladelse» når vedkommende ber om unnskyldning, er det tvilsomt om denne personen er under 60 år.

– I dag sier vi knapt at vi er lei oss, men lirer lett av oss et «sorry» - uten å føle oss helt knust av den grunn, sier Ruth Vatvedt Fjeld.

Hun er professor emeritus i leksikografi og målføregransking ved Universitetet i Oslo.

Fjeld snakker om norske ord og uttrykk som viskes mer og mer ut fra det norske språket, og flere ord og uttrykk er helt borte - i alle fall hos den yngre generasjonen.

Les også:

Ærbødigst og adjø

Å gjøre avbikt er eksempel på et uttrykk som fullt og helt er borte fra vårt språk i dag, ifølge Fjeld. De færreste av oss vet nok hva dette betyr. Store norske leksikon definerer det slik: I ydmyk form erkjenne sin feil og be om tilgivelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er også få som undertegner sine brev med ærbødigst, slik jeg lærte det på handelsgym. Gymnas er forresten et ord som heller ikke eksisterer lenger, forteller Fjeld.

Såkalte rutineformler endrer seg lett, forklarer professoren. For eksempel er det færre som sier god dag når man treffer noen, men hei. Og veldig mange har slutta å si adjø og sier heller ha det til avskjed.

– Dette har skjedd i min levetid, ingen sa ha det da jeg var helt ung. Det må jo være en forkortelse av frasen ha det bra, sier Fjeld, som i dag er 71 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Fjernsyn og tastafon

Spør vi en syvåring om han kan skru på fjernsynet, vil han mest sannsynlig klø seg i hodet. Ordet tilhører stort sett den eldste generasjonen. Fjernsyn er en direkte, norsk oversettelse av det engelske ordet «television», og fornorskning av nye ord var noe norsk språkrøkt var veldig ivrige på kort etter annen verdenskrig, forteller Fjeld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sakte, men sikkert, har de engelske lånordene kommet tilbake i opprinnelig form. Dels fordi de fleste nordmenn i dag er gode i engelsk, reiser og tar utdannelse i engelsktalende land. Derfor bruker vi også den engelske forkortelsen TV for television, forklarer hun.

Andre ord som vi bruker mindre, er nye oppfinnelser som «tastafon» - som var resultatet av en konkurranse for de fine, nye telefonene uten ringeskive, ifølge professoren.

– I dag er jo alle telefoner tastafoner, og dermed trenger vi ikke spesifisere måten vi slår nummeret på. På samme måte har vi i dag fått fossile biler fordi vi også har elbiler, for noen år siden var en bil en bil.

Les også:

Størst endring i dialektene

Samtidig mener Sverre Stausland Johnsen, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo, at det ikke har vært de største endringene i bokmålsord de siste 50-60 åra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En bokmålstekst fra 1960-tallet ser nesten helt lik ut som en bokmålstekst i dag. Jeg tror ikke noen unge folk i dag har større vansker med en så gammel bokmålstekst enn med en ny bokmålstekst, sier Johnsen til Vi.no.

Professoren forteller at den store endringen har vært utenfor bokmålet.

– Det er gamle dialektord og nynorskord som enten er borte eller sterkt truet. Unge folk i dag vil ha mye større vansker med å lese en 60 år gammel tekst skrevet på bygdemål, og gamle nynorsktekster er også blitt særlig utfordrende for ungdom, sier han.

– Årsaken er at bokmålet har vært så sterkt dominerende i Norge i over hundre år at ordtilfanget i både dialektene og nynorske har blitt «bokmålisert», legger Johnsen til.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hespetre» var ikke et skjellsord

Veldig mange ord er borte eller endret fordi man gjør ting annerledes enn før, ifølge Fjeld.

– For eksempel så karder og spinner vi ikke garn lenger, og hespetre, som er det apparatet man brukte for å lage store garnbunter. Det brukes bare i overført betydning i vår tid, forteller hun.

– Kanskje blir det moderne å karde og spinne ull eller lin igjen, og da kommer selvsagt de gamle ordene fram. Det er derfor mer riktig å si at ordene ligger på lager på loftet, og at vi kan ta dem fram om vi trenger dem igjen, mener Fjeld.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ord kan også gå ut av språket fordi de er kulturelt eller politisk farget, understreker Fjeld.

Hovedfag er for eksempel erstattet av master, og cand.mag. er blitt bachelor. Gymnas eksisterer ikke lenger heller, nå heter det videregående skole.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Andre endringer kommer av at de blir politisk ukorrekt, som aktrise eller lærerinne. Aktrisen blir gjerne omtalt som skuespiller i dag, og lærerinnen er blitt til lærer, for ikke å snakke om at barnehagetantene er blitt erstattet av pedagog eller noe annet, opplyser professoren.

Andre grunner er at det dukker opp moteord som vi heller bruker.

– Det er nesten slik i dag at ordet problem er erstattet med utfordring. Det er administrative moter som liksom skal få oss til å se problemene som noe vi kan gjøre noe med, bare ved å endre ordvalget, sier Fjeld og forklarer videre:

– Veldig mye av slike nye ord kom tidligere gjennom militæret, men i dag er det vel så mye næringslivet og også reklamefolk som bevisst forsøker å påvirke oss til et annet ordforråd.

– Vi kaller heller ikke lenger vårt offisielle maktvesen for militæret, men forsvaret. Man legger da vekt på spesielle perspektiver ved ords betydning – noe som igjen skal få oss til å tenke annerledes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

«Fuck» fremfor «faen»

Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld har jobbet mye med banneord, og her er det flere endringer i språket:

  • Nå er det få som sier «faen», «helvete» og «gud» lenger når de skal uttrykke sterke følelser. Det er mer «fuck» og «shit» og det som verre er.
  • Forholdet til de kristne tabuene har bleknet veldig, og dermed må vi finne andre og sterkere tabuer å bryte.
  • Sex er fortsatt tabu for mange, i hvert fall voldssex og avvikende sex, for eksempel med dyr, homoseksualitet og liknende.
  • Det som har holdt seg, er nedsettende ord på «ikke ærbare» kvinner, som hore og det som verre er, det har vært brukt som banning så lenge vi har dokumentasjon på slikt. Svært lite om æreløse menn!

– Mer engelsk om 50 år

Johnsen kan fortelle at vi har tatt inn mange lånord fra svensk, særlig for noen få år siden da alle østlendingene så på svensk tv. Jo mer eksponerte vi blir for et visst språk, jo mer vil vi ta inn ord fra det språket

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag kommer ordene fra engelsk, siden vi blir eksponert for engelsk hele tiden. Bokmål har også vært «urbant» og «moderne», svensk var lenge storebror og «kulere» enn norsk, og i dag er engelsk det mest «hippe og kule». Det er få eksempler på at ord går fra dialektene til bokmål, siden dialekter er mer «bondske» og «gammeldagse», sier Johnsen.

Begge professorene synes at det er vanskelig å spå hvordan språket vårt vil se ut om 50 år.

– Men det som er sikkert, er at ordforråd hele tiden endrer seg etter som kulturen endrer seg. Over et par hundre år er nok veldig mye endret, mener Fjeld.

Johnsen legger til:

Om 50 år tror jeg at norsk kommer til å ha langt flere engelske ord i språket enn i dag.

Artikkelen ble først publisert av Vi.no - ny nettavis for godt voksne