Ricky Gervais og Penelope Wilton i Netflix-serien After Life. Foto: Natalie Seery/Netflix/PA
Velkommen til avgangshallen. Destinasjon: døden
Et innovativt prosjekt i London hjelper mennesker med å forsone seg med døden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bilder av hvite strender, turkise svømmebasseng og asurblå himmel lyser fra vinduer og vegger i det som ser ut til å være et nytt reisebyrå i et kjøpesenter i London. Men de som titter nærmere vil kanskje bli overrasket over hvilken destinasjon de selger. Reisen går dit vi alle vil dra en dag: døden.
Ser du nøyere på plakatene blir det tydelig at alle ordene handler om å «gå bort» (halvparten av britiske voksne foretrekker tydeligvis å unngå ordet «død»). Velkommen til Departure Lounge. Idéen til denne «avgangshallen» sør i London ble til ved Academy of Medical Sciences, som jobber med å fremme forsking på helse og biomedisin.
Det viser seg nemlig at døden er en av områdene innen helse med minst prestisje, og det står bare for 1 prosent av midlene som brukes på forskning.
Konseptet til Departure Lounge er å legge til rette for at besøkende kan stille spørsmål om det å dø, og å samle inn idéer og erfaringer som kan bidra i fremtidig forsking, opplyser akademiets president sier Robert Lechler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den beste tiden å snakke om døden på er sannsynligvis ikke rett før du står ovenfor den, men i god tid før.
Derfor ble et kjøpesenter ansett som et passende sted. Håpet er å tiltrekke seg folk som kanskje ikke går på vitenskaplige museer.
Tips for en god død:
- Husk at det er din død. Det er lov å tenke på hva du vil og ikke vil ha i oppløpet til døden, og være bevisst på det.
- Ikke vær redd for å be om hjelp, og aksepter hjelp hvis det tilbys og du vil ha det. Du trenger ikke å slite alene.
- Gjør bot for tidligere smerte og skuffelser. Noen skriver brev – du trenger ikke å sende dem.
- Vurder å lage en dødsplan. Hvor vil du dø? Hvem vil du skal være der - hvem vil du ikke skal være der? Ønsker du at det skal spilles musikk? Vil du ha forsøk på gjenopplivning, eller ikke?
- Døden innebærer tap, og smerte er uunngåelig, både for deg selv og for de du er glad i. Men det betyr ikke at du ikke kan se etter gleder i livet, selv når helsen din forverres. Livet kan ha både mening og nytelse helt til slutten.
Les også: Forsker vil ha kampanjer mot aldersdiskriminering
Økning i årlige dødsfall
Døden har vært i vinden i noen år nå - det har poppet opp kaféer der man utelukkende snakker om døden, det har vært en økning i konferanser og bøker om døende, og tv-serier som den til Ricky Gervais, After Life på Netflix. Men, understreker Lechler, samtalen er blitt mer presserende. Mellom nå og 2040 vil vi se en økning på 25 prosent dødsfall per år. Og det handler om mer enn tall: oppløpet til døden har forandret seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi lever lenger og dødens betydning endrer seg. Lengre liv betyr lengre forhold med andre mennesker, og folk har en tendens til å være svake i lang tid. Det er fare for at folk dør på en dårlig måte, i stedet for en god.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Pasienter vil gjerne snakke om døden, sier Dr Katherine Sleeman. Hun er palliativ omsorgskonsulent ved Cicely Saunders Institute ved King's College i London, og medlem av rådgivningsgruppen bak Departure Lounge.
– Døden kalles det siste tabu, men det er ikke min erfaring. Helsepersonell kan kvie seg for å ta opp temaet, men jeg merker at pasienter ofte blir lettet når det blir nevnt. De vet at de er døende, og de vil snakke om det.
Les også: – De eldre må få større valgfrihet
Lindrende behandling
Hun forteller også at å gi palliativ omsorg, lindrende behandling, er et langt fra ensbetydende med slutten, men kan bety at den siste delen av livet blir lettere å bære.
– Forskning viser at når palliativ omsorg blir satt i gang tidlig er det forbundet med færre sykehusinnleggelser, bedre smertelindring og lavere økonomiske kostnader. Jeg sier alltid at mitt mål ikke er å hjelpe deg med å leve lenger, det er å hjelpe deg med å leve bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsenI Departure Lounge vil det være guider til stede, som Yvonne Oakes, en tidligere palliativ omsorgssykepleier. Hun jobber nå med å støtte pasientene og deres familier. Hun erfarer at mange mennesker har hatt negative opplevelser av død blant slektninger, og antar at når deres tid kommer vil isolasjon, smerte og ubehag være uunngåelig. Det er ganske enkelt ikke sant, kan hun fortelle.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En god død er definitivt mulig. Det handler for det meste om, tror jeg, å akseptere døden i stedet for å kjempe mot den.
Hun håper Departure Lounge vil gjøre det mulig for folk å begynne å tenke på å akseptere døden, i stedet for å se den som truende.
Forskning på det å dø, sier Sleeman, kan utgjøre en reell forskjell.
– Mange mennesker, og det inkluderer leger og akademikere, sier: Hva er poenget med forskning hvis det ikke handler om å forlenge livet? Jeg mener de misser poenget, det er kvaliteten som er avgjørende. Forskning er klar på at de fleste vil velge livskvalitet fremfor lengde på livet.
Les også: Forskere: Å faste kan være bra for helsa
Les også: Ny forskning kan revolusjonere aldring
Oversatt av Guro Thobru /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited