Ting som tåler tidens tann
I 43 år har Ellen Tangen hatt den samme komfyren. – Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, sier næringslivstopp.
Før påske kunne Dagsavisen opplyse at bruk og kast-samfunnet lever i beste velgående. Avfallsfjellene vokser videre, og samtidig er det en markant nedgang i gjenvinningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Vi må inn i en tidsalder med mest mulig gjenbruk, uttalte MDGs Une Aina Bastholm i den anledning.
Les også: Før kjøleskapets tid var is en av Norges viktigste eksportartikler (+)
Eksempel på langbruk
Ellen Tangen har tatt det et langt skritt videre. Hun er et levende eksempel på langbruk.
– Vi fikk komfyren vår gratis i 1976. Da var den splitter ny, men transportskadet. Fortsatt er den i daglig bruk. Jeg både koker og steker med den, og vi har også fått plass til en kalkun på sju kilo i den, forteller Tangen.
– Mange andre ville vel likevel ha byttet den ut med en ny for mange år siden?
– Da vi flyttet fra Grefsen til Lørenskog, tok vi med oss komfyren i stedet for å sette den igjen. Mange setter jo igjen slikt når de flytter. Jeg skjønner ikke at folk orker å kjøpe nytt og skifte ut så ofte. Det er jo så mye man kan gjøre selv. Da den ene platen sviktet for noen år siden, kjøpte vi en ny til 670 kroner på Ulven i Oslo. Mannen min monterte den, forteller Tangen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har også en bordgrill fra 1980-tallet fra Øst-Tyskland. Da en isolasjonsknott løsnet på den, surret jeg ulltråd rundt i stedet. Ull skjermer mot varme, så nå kan vi fortsette å bruke bordgrillen når vi rister halvstekte rundstykker til lørdags- og søndagsfrokosten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Som aldri må skrotes
Ellen Tangen er en kunde etter Jan Christian Vestres smak. Han er administrerende direktør i utemøbelprodusenten Vestre, som han ubeskjedent omtaler som «en av Europas mest framgangsrike produsenter av bymøbler». Selskapet har blant annet møblert Aker Brygge i Oslo, Times Square i New York, Kings´s Cross i London og Forum des Halles i Paris. Alle disse utemøblene kan bli stående der en god stund, hvis Vestre lykkes med sine visjoner.
– Med Vestre Vision Zero utforsker vi hvordan vi kan lage møbler som aldri må skrotes, gjennom vedlikeholdsprogrammer og ved at de etter mange år kan returneres til fabrikken, restaureres og så sendes ut i byrommet igjen for å glede nye generasjoner, forteller Vestre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er sirkulær økonomi i praksis, bra for miljøet og billigere for kunden.
Vestre er allerede godt i gang med ambisjonen om å lage utemøbler for «evigheten».
– Noen av de første benkene vi leverte på 1950-tallet i Haugesund, er fortsatt i bruk, opplyser han.
Selv om Vestre lever av salg, har han ingenting til overs for det enorme forbruket som ikke minst vi nordmenn står for. I OECD er det bare Chile og Australia som har et høyere innenlands materialforbruk enn Norge.
Les også: Dyrere kjøtt og billigere buss på veien mot MDGs klimamål
– Vanvittig tankegang
– Bruk og kast-samfunnet er en av hovedårsakene til klimakrisen. Vi må bort fra denne vanvittige tankegangen. Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, som kan repareres og som til slutt kan tas fra hverandre og resirkuleres, sier Vestre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Problemet er at altfor mange selskaper har basert sin forretningsmodell på kortsiktighet og uansvarlighet, og forbrukerne har ikke vært så opptatt av hva produktet faktisk koster når en regner inn levetiden og miljøbelastningen, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsenVestre tror at næringslivet både i Norge og de øvrige skandinaviske landene kan tjene mye på å bli mer bærekraftige.
– Produsenter i Skandinavia kan vanskelig konkurrere på pris alene, men vi kan være best på design, kvalitet, miljø og livsløpsøkonomi. Jeg vet ikke hvem som har bedre forutsetninger enn oss til å lage miljøvennlige produkter. Kanskje er vi litt dyrere der og da, men bildet endres totalt hvis produkter fra Norge varer tre ganger så lenge som konkurrentenes.
Les også: Få hele oversikten: Her er de mest populære klesutleie- og bruktbutikkene i Oslo!
Hvert sjuende år
Ellen Tangens 43 år gamle komfyr er av merket KPS, en forkortelse for Karl Pettersens Sønner A/S. KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene, ifølge industrimuseum.no. Tangen har ingen planer om å bytte ut komfyren.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den er så rød og fin og passer så godt inn i det blå kjøkkenet vårt, forteller hun.
Hadde Tangen vært en gjennomsnittlig forbruker, kunne hun ha vært på sin sjette komfyr etter KPS-en nå. I gjennomsnitt selges det 324.000 bygg inn-komfyrer og gulvkomfyrer i året, går det fram av tall for de fem siste årene, fra Elektronikkbransjen. Med drøyt 2,4 millioner norske husstander, tilsier det ny komfyr i hver husstand om lag hvert sjuende år.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De fleste leverandører sier at forventet levetid er på minimum ti år, forteller Jan Adelsten Røsholm, som er administrerende direktør i Elektronikkbransjen.
Når utskiftingstakten er hurtigere enn som så, skyldes det ikke dårlig kvalitet på komfyrene, ifølge ham.
– De færreste bytter komfyren fordi noe går i stykker, sier Røsholm.
I stedet viser han til omfattende flytting og ikke minst nordmenns store interesse for å pusse opp. Når turen da kommer til kjøkkenet, ryker gjerne den gamle komfyren ut.
Les også: Slik tar familien kampen mot matsvinn
Denne artikkelen ble først publisert på Dagsavisen.no.