Utsatte barn trenger å bli sett

Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix

Mange, både store og små, har lagt en deilig påskeferie bak seg. Her ønsker jeg å sette fokuset på de familiene og de barna som vi vet opplevde det som strevsomt å komme seg gjennom påsken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Jan Elverum
Generalsekretær, Blåkors

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Mange familier i vårt land rammes av sykdom, psykisk uhelse og rusmisbruk. Det krever sitt av både barn og foreldre. Det skal ikke mye til for å velte lasset slik at selv den mest bekymringsløse fridag virker uoverkommelig. Hele 100.000 norske barn lider under at en av foreldrene har et alkoholproblem. Dette tilsvarer to barn i hver skoleklasse.

Barna bak dette tallet vokser opp med uforutsigbarhet, bekymringer og annerledeshet. Det er ikke enkelt å ta med seg en venn hjem når du ikke vet om mamma er full etter skoletid. Det er ikke lett å sovne om kvelden når du er redd for at pappa ikke skal våkne av den tunge rusen. Det er vanskelig å skjule at du lager skolematen selv, når du egentlig ikke kan skjære brødskiver og alle de andre kommer med fine matpakker.

For mange av disse barnefamiliene følger utfordringene med inn i ferietida. Ferietida, ikke minst påskeferien, forventes å være uken med rituell kos, kule utendørsaktiviteter og hyggelig familieliv.

Dette legger sten til byrden for barna som vokser opp med en forelder som sliter med alkoholmisbruk.

Blå Kors ønsker på forskjellige måter å skape et rom for samtaler om og med disse barna. Vi vil gjennom våre hjelpetiltak fremme åpenheten som trengs for å hjelpe barna der og da, men også støtte dem senere i livet når de skal forsone seg med og bearbeide en oppvekst preget av foreldres alkoholmisbruk.

Samtidig ønsker vi å oppmuntre alle som er observatører i nærmiljøet, og som iblant blir urolige for hjemmesituasjonen til et nabobarn. Vi vet at det kan utgjøre en enorm forskjell for et barn å oppleve at en voksen nabo eller en forelder til skolekameraten viser litt omsorg eller gir noen oppmuntrende ord – å få en bekreftelse på at man er sett av den andre. Det å formidle til barnet at det som skjer hjemme ikke er barnets feil, enkle ord, bekreftende blikk – det kan være livsviktig for et barn som lever i en utsatt situasjon.

Her er noen råd om du kjenner et barn du er bekymret for:

Ta magefølelsen din på alvor. Er du bekymret for et barn bør du gjøre noe for det. Uansett. Vis barnet positiv oppmerksomhet. Å vise omsorg blir aldri galt. Noen ganger vil det være nødvendig å ta grep på et større «systemnivå»: snakk med helsesøster, rådfør deg med barnevernet, snakk med en lærer.

Parallelt: Vis barnet omsorg «i barnehøyde». Vær i direkte kontakt med barnet. Slikt forebygges problemer hos et barn. Og det er bedre å forebygge problemer hos barn enn å reparere voksne.

Vi vet at noe av det vesentligste for å forebygge at barn utvikler belastninger senere i livet er:

  • å bli sett og anerkjent av trygge voksne.
  • å få være en del av et fellesskap, ha gode og støttende venner.
  • å oppleve mestring ved deltakelse i fritidsaktiviteter.

Vil du vite mer kan du kikke på vår kampanjeside jegser.no.

Jeg vil minne om at alkoholproblemer eksisterer i alle samfunnslag og at barn med altfor tung ryggsekk like gjerne kan bli kjørt til skolen i den feteste bilen og i de kuleste klærne. Sårbare barn er som alle andre barn: helt forskjellige!

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden