Da Caroline møtte Maurizio var det få som trodde forholdet kom til å vare

Caroline Schøning (57) besøkte Italia for første gang som 20-åring. Hun ble helt fortapt. Både menneskene, språket, omgivelsene og den deilige maten fascinerte den unge Oslo jenta.

– Å høre italienerne snakke var som å høre festlige fortellinger, selv om jeg ikke forsto et ord av hva de sa, forteller Caroline.

To år etter sitt første møte med dette vakre landet, bestemte hun seg for å følge drømmen. Hun pakket kofferten og flyttet til Sestri Levante, et sjarmerende sted ved den italienske rivieraen.

Det tok ikke lang tid før hun fikk jobb som servitør ved en lokal restaurant. For å spe på inntekten tok hun oppdrag med å designe plakater, visittkort og skilt.

– Jeg har alltid vært kunstinteressert og glad i å tegne og male, så dette passet meg utmerket, sier Caroline.

Les også: Voksen kjærlighet: Derfor er den annerledes

Jenta på sykkelen

Sykkelen ble Carolines trofaste fremkomstmiddel, og hun ble raskt kjent blant lokalbefolkningen som «hun lyse som sykler».

Caroline og italienske Maurizio har holdt sammen i over 30 år, og er idag bosatt i vakre Torino. Her arrangerer hun blant annet matkurs og utflukter for italiafrelste nordmenn, og driver også matbloggen Carolines gourmet.

– Det gikk rykter om at jeg hadde kommet syklende helt fra Norge, sier Caroline lattermildt.

– På den tiden var det nesten ingen som syklet, bortsett fra søndagssyklistene i sykkeldressene sine. Selv syklet jeg overalt, til alle årets tider og i all slags vær.

En av dem som la merke til den sjarmerende jenta, var den jevngamle italieneren Maurizio. Han pønsket ut en helt egen plan for å fange Carolines oppmerksomhet.

– Han har fortalt at han ventet på at jeg til slutt skulle bli lei av å sykle. Da tenkte han at han skulle klare å få meg på kroken, og det gjorde han bokstavelig talt, sier Caroline.

En dag lar hun sykkelen stå, uvitende om at det er busstreik akkurat den dagen. Sammen med ei venninne står hun og venter på busstoppet i nærmere en time. Idet tålmodigheten er i ferd med å ta slutt, får hun øye på en ung mann som kommer kjørende forbi. Det er Maurizio.

Caroline gjenkjenner ham fra baren hun jobber på og vinker. Bilen kjører rett forbi, men det tar ikke mange minuttene før den kommer kjørende tilbake. Maurizio svinger inn på holdeplassen og spør høflig: «Vil dere ha skyss inn til sentrum?». Glade og fornøyde setter de seg inn i bilen, der tonene fra rockebandet U2 står på full guffe. Han spør Caroline om hun kjenner til musikken, men uttaler navnet på gruppen med italiensk aksent så det er overhodet ikke mulig å forstå hva han mener.

– Du kan tro vi har ledd mye av dette i ettertid, sier Caroline.

Vel fremme takker jentene for skyssen og tar farvel. Men Maurizio har imidlertid ingen planer om å slippe den norske jenta av syne nå som han endelig har fått kontakt. Noen timer senere dukker han «tilfeldig» opp rundt et gatehjørne og ber Caroline på en kaffe. Dette blir starten på et vakkert og sterkt kjærlighetsforhold.

Costa Smeralda - Et turkisblått vidunder

LES SAKEN

Ekte magi

Etter få uker spurte Maurizio om Caroline vil flytte inn i leiligheten som han egentlig har tenkt å dele med en venn.

– På den måten ble vi kjent med hverandre på godt og vondt med en gang, uten muligheter til å utgi oss for en annen enn den vi er. Små hverdagslige ting som mange ikke opplever før man lever sammen i en grå hverdag, selv om man har kjent hverandre lenge, sier Caroline.

Ikke alle er like begeistret for dette samboerskapet. Caroline glemmer ikke første gangen hun blir invitert hjem til samboerens familie. Maurizio hadde aldri før presentert ei jente for sine foreldre, og av ren nervøsitet drikker han begge glassene med siciliansk hetvin som er satt frem til dem. De blir vist inn i finstuen som aldri blir brukt.

– I alle årene etterpå har jeg kun vært inne i dette rommet ved et par anledninger, og stolene er fremdeles dekket av plasten fra da de ble kjøpt. Jeg ble tatt imot med åpne armer, men svigermor gjorde lite for å legge skjul på at hun var overbevist om at mitt forhold til sønnen hennes ikke kom til å vare, sier Caroline.

Men kjærligheten mellom de to unge menneskene blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går, og etter et år bestemmer de seg for å gifte seg. Det skal imidlertid vise seg å bli vanskeligere enn antatt. Kommunen gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene og gjøre det vanskelig for dem. De blir fortalt at de ikke ville ha dette giftermålet på samvittigheten og ber de forelskede om å skaffe dokumenter som de med sikkerhet vet er helt unødvendige.

Økonomien er dårlig, så på bryllupsdagen drar Caroline og Maurizio til en liten klesbutikk og kjøper et par bukser og et par skjorter. Hverdagsklær som de har glede av i mange år etterpå. Imidlertid møter ikke viseordføreren opp som avtalt til vielsen.

– Han lå nemlig hjemme og sov ettermiddagsluren sin. De måtte ringe og vekke ham. Da han omsider kom, fant han ikke «beltet» av det italienske flagget som han skulle ha på seg. Til slutt ble det funnet ett som kunne brukes, men det var så stramt at de måtte bruke sikkerhetsnåler for å forlenge det. Det var ikke så gøy der og da, men i dag er det en morsom historie å fortelle, sier Caroline.

Svigermors spådommer om at ekteskapet kom til å bli svært kortvarig, blir gjort til skamme. Etter at de har vært gift i et par år, ringer svigermoren en dag glad og fornøyd og meddeler at hun omsider har klart å få tak i en prest som er villig til å gi dem en kirkelig velsignelse. I hennes øyne er ikke giftermålet i kommunen å anse som gyldig.

Les også: Slik blir Italia-turen enda bedre

Kjærlighetsbarnet

Både Caroline og Maurizio ønsker seg en stor ungeflokk, men det går fem år før Caroline blir gravid med deres første og eneste barn, Thomas (27).

– Jeg er nesten sikker på at det var et dørhåndtak i en kirke i Tsjekkoslovakia som man skulle ta på mens man ønsket seg noe intenst som hjalp oss på vei. Jeg liker i alle fall å tro litt på det, selv om Maurizio sier at det bare er vrøvl og fantasi, sier Caroline.

Hun beskriver det som en velsignelse å være mamma og forteller med stolthet om en ung voksen mann som til sommeren fullfører sine jusstudier ved universitetet i Genova.

Har barna flyttet ut? Psykologens fem måter å redde parforholdet på

LES SAKEN

– Da jeg og Maurizio flyttet fra Sestri Levante til Torino for noen år siden, fikk Thomas bestemme om han ville bli med på «flyttelasset» eller være igjen. Du kan tro vi ble sett på som noen dårlige foreldre som kunne finne på å forlate den voksne sønnen vår helt alene. Nå er det seks år siden vi flyttet og etter hvert som alle har sett hvor bra det har gått, får vi mange hyggelige tilbakemeldinger om hvilken flink, høflig og snill sønn vi har. Det varmer et mammahjerte, sier Caroline.

– «Mitt» Italia

Ektemannen, som ifølge Caroline på mange områder skiller seg sterkt ut fra den klassiske italienske mannen, beskriver hun som sin sjelevenn.

– Vi har alltid hatt et utrolig nært og tett forhold og vært trygge på hvor vi begge har hverandre. Bare ved et blikk eller ved å lytte til tonen på stemmen, vet vi med det samme hvordan den andre har det. Klart det til tider kan gå høylytt for seg og at vi kan være uenige. Men vi klarer alltid å snakke oss gjennom de problemene som måtte dukke opp.

Mens Caroline er den livlige og spontane som alltid er full av planer, er Maurizio den mer rolige typen.

– Det er helt jævlig. Jeg prøver å ikke velte meg i sorg

LES SAKEN

– Han sier at hverdagen med meg aldri kan bli kjedelig, men er heldigvis flink til å få meg ned på jorden når det bobler over av altfor mange påfunn og ideer, sier Caroline.

Hun berømmer samtidig ektemannen for at han alltid har tatt sin del av husarbeid, matlaging, barnepass og oppdragelse, noe som ikke er så vanlig.

I dag tar Caroline imot nordmenn som ønsker å oppleve det genuine av regionene Piemonte og Liguria. Hun arrangerer utflukter og matkurs, og deler mer enn gjerne av sin kunnskap.

– Jeg elsker «mitt» Italia. Fra terrassen har vi utsikt over elven Po og en vakker kirke på toppen av en ås. Det er vakkert å se hele fjellkjeden med alpene som bakgrunnskulisser. Den fantastiske naturen her kan ta pusten fra alle og enhver. Italienerne er livsglade og det er mye smil og latter. For meg, som elsker mat og matlaging, er dette et mekka. Og du kommer alltid i snakk med en italiener om du bringer temaet mat på banen, sier Caroline.

Til tross for at det italienske livet er godt, bærer både Caroline og Maurizio på to felles, «hemmelige» drømmer.

– Vi drømmer om å få oppleve midnattssolen på nært hold. På grunn av at vi begge alltid har jobbet masse på den tiden av året, har vi frem til nå aldri fått muligheten. I fremtiden har vi et ønske om å starte en liten restaurant et sted i Norge og dele matgleden vår med nordmenn. Jeg håper begge disse drømmene en dag, om ikke så altfor lenge vil gå i oppfyllelse, sier Caroline.

– Å arve så mye penger kan være vanskelig

LES SAKEN