Brannen som startet i Helvete: – Folk kommer hit fra hele verden

VIDEO: Se traileren til den nye filmen Lords of Chaos her. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Lords of Chaos» gjenskaper i grufull detalj et bilde som henger på en platebutikk i Gamlebyen. Her får du historien om de blodige hendelsene som satte Norge i brann og norsk black metal på verdenskartet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

HELVETE (Dagsavisen): – Først trodde vi at de var vanlige tilreisende kunder. Men skinnjakkene deres så dyre ut, sier Kenneth.

– Så skjønte vi at det var filmteamet. Vi var i butikken mens de filmet i gata utenfor. Men de kom ikke inn, sier Grete.

Vi er i Helvete, eller rettere sagt: Det som før var platebutikken Helvete, og som nå er platebutikken Neseblod, på et gatehjørne i Gamlebyen. På veggen bak Grete henger et innrammet privatfotografi av en ung mann med briller, langt svart hår, og en hvit ara-papegøye på armen. Dette bildet er gjenskapt i åpningen av den nye amerikanske spillefilmen «Lords of Chaos». Mannen er Øystein «Euronymous» Aarseth (25), grunnleggeren av bandet Mayhem og ideologen bak norsk black metal. I 1993 ble han drept av Varg Vikernes med 23 knivstikk, 16 av dem i ryggen, hjemme i sin leilighet, ikke langt unna hvor vi nå står.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kirkebrann i Norge, gjenskapt i «Lords of Chaos»-filmen. Foto: Nordisk Filmdistribusjon
Kirkebrann i Norge, gjenskapt i «Lords of Chaos»-filmen. Foto: Nordisk Filmdistribusjon

Les også: «Lords of Chaos»-regissøren: – Ekte black metal-folk har ingenting å frykte (DA+)

Drapet er gjenskapt i grufull detalj mot slutten av «Lords of Chaos», som forteller historien om bandet Mayhem og de blodige hendelsene som satte Norge i brann og norsk black metal på verdenskartet tidlig på 1990-tallet. Filmen skildrer også et tragisk selvmord, et brutalt rovdrap og en rekke kirkebranner, utført av en liten gjeng unge menn som pleide samles i kjelleren her i Helvete. Den er hovedsaklig spilt inn i Ungarn, med enkelte eksteriørscener fra Norge, blant annet gata der Neseblod ligger. «Lords of Chaos» ble vist første gang i Norge på Bergen Filmfestival i høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag 15. mars hadde filmen førpremiere på Rockefeller, og fredag 22. mars har den ordinær norsk kinopremiere. Filmen er basert på dokumentarboka «Lords of Chaos: The Bloody Rise of The Satanic Metal Underground» (1998) av norske Didrik Søderlind og amerikanske Michael Moynihan. Den er regissert av Jonas Åkerlund (se eget intervju), i dag kjent som filmskaper og videoregissør for verdensstjerner som Beyoncé, Madonna og U2. Den gang kjent som trommis i det epokegjørende svenske metalbandet Bathory. Da Varg Vikernes møtte i Eidsivating lagmannsrett 16. mai 1994, og fikk dommen på 21 års fengsel for overlagt drap og tre kirkebranner, var han iført Bathory-genser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nå kan du se filmen om de norske black metal-drapene

Grete, innehaver av Neseblod, kombinert platebutikk og black metal-museum. Foto: Mimsy Møller
Grete, innehaver av Neseblod, kombinert platebutikk og black metal-museum. Foto: Mimsy Møller

«Blackpackere» besøker Neseblod

I over 15 år har Grete og Kenneth forvaltet en stor fysisk del av historien om norsk black metal gjennom sin enorme samling av plater, plakater, fanziner, demokassetter, bilder, effekter og memorabilia, som de har dels til utstilling og dels til salg gjennom Neseblod. Først holdt de til på Grünerløkka. I 2013 fikk Grete og Kenneth overta de opprinnelige lokalene til Helvete i Gamlebyen.

– Jeg ser ikke på dette som en vanlig butikkjobb. Dette er vårt livsprosjekt, sier Grete, som har skiftet etternavn til Neseblod (Kenneth heter fortsatt Nilsen).

Tidligere var det en frisørsalong her, den la ned for noen år siden, med det resultat at den jevne strømmen av tilreisende black metal-pilegrimer – populært kalt blackpackere – møtte stengte dører når de ville se Helvete.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Borettslaget var interessert i at vi skulle overta lokalene. Det sto folk utenfor her i tide og utide og ville inn. Da var det bedre å ha et tilbud til dem her, forteller Grete.

Det kommer blackpackere hit hele tida, omtrent daglig, og fra hele verden, særlig i sommerferien. De kan være her i timevis og kikke på ting. Og det er helt greit. Vi har aldri kastet ut noen. Det ville jo være for galt om folk har helt kommet fra Colombia og ikke skulle få slippe inn. På en måte er jo dette Norges black metal-museum, sier Grete.

Les også: Han fant opp norsk black metal da han startet Mayhem

Det var her i bygården at Øystein Aarseth drev platebutikk og plateselskap fra 1991 til 1993. Da hadde Mayhem allerede holdt på i noen år og strevd med å gjøre seg bemerket. Bandet startet i 1984, da 16-årige Øystein Aarseth fikk prøvespille i punkbandet til jevnaldringen Jørn Stubberud på Langhus i Ski. EP-en «Deatchrush» i 1987 regnes som Norges første black metal-utgivelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første delen av filmen omhandler bandets tidlige år, og det tragiske selvmordet til bandets svenske vokalist Pelle «Dead» Ohlin i 1991. Bandet fortsatte, og Aarseth startet platebutikken Helvete og plateselskapet Deathlike Silence, blant annet for å gi ut musikken til Burzum alias Varg Vikernes.

Les også : «Sånne som oss skal ikke stille til valg»

Plakaten for den opprinnelige plate­butikken Helvete henger på veggen i kjelleren. Foto: Mimsy Møller
Plakaten for den opprinnelige plate­butikken Helvete henger på veggen i kjelleren. Foto: Mimsy Møller

La grufulle planer i kjelleren

Butikklokalene ble et samlingspunkt for det gryende black metal-miljøet. Dette var unge blakke gutter som kom fra steder utenfor Oslo, og gjerne trengte et sted å overnatte i byen. For eksempel Varg Vikernes, som ofte sov i kjelleren her når han var på besøk i Oslo fra Bergen. I kjelleren hang de 30–40 som kalte seg selv «den svarte sirkel», den indre kjerne i Oslos black metal-miljø. De la planer som senere ble til epokegjørende musikk og grov kriminalitet, vold og død. I årene 1992 til 1996 var det et 30-talls kirkebranner i Norge, de fleste kan spores til black metal-miljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentrale scener i «Lords of Chaos»-filmen utspiller seg her i kjelleren. I Neseblod-butikken er det black metal fra gulv til tak når man kommer inn døra. T-skjorter for salg, kasser med nye cd-er for salg, uvurderlige førsteutgaver av Mayhem-plater. Opprinnelig omfattet butikken også lokalene ved siden av, hvor det nå er kafé. Kenneth Nilsen forteller om hvordan Helvete så ut da Aarseth drev butikken:

Det var nesten ingenting her, bare noen platekasser ved disken og noen plakater på veggene. Det var ikke noen stor platebutikk, det var mer et samlingssted for en liten gjeng med folk. Jeg hang ikke her, jeg var innom og kjøpte skiver et par ganger. Av det lille jeg snakket med Aarseth virket han som en grei fyr. Han kjøpte en Mercyful Fate-plate av meg for 200 spenn, sier Kenneth, som har samlet black metal-materiale helt siden tidlig på 90-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal man inn i det aller uhelligste går man ned en vindeltrapp, gjennom Neseblods rock- og punk-avdeling i underetasjen, og ut døra som er dekket av en Venom «Black Metal»-plakat. Så kommer man ut i en klassisk vaskekjeller i en vanlig Oslo-bygård. Innrammet på veggen henger en originalplakat: «Helvete – Norges eneste spesialistsjappe for Death Metal. Vi er råest og billigst. LP 100 CD 140», med adresse til butikken og telefonnummeret til Aarseth.

Langs veggen står en gammel treningsbenk med vektstang på stativ og vektene lagt på gulvet. «Euronymous’ old training stuff» har noen skrevet med tusj på en stripe tape. Det er Øystein Aarseths gamle vektløfter-utstyr. Det sto her på 90-tallet, og er nå kommet tilbake, gjennom folk som har donert fra Aarseths etterlatte gjenstander og plater til Neseblod.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også : Sjefen for de dårlige tider

Helvete-kjelleren, slik den ser ut i "Lords of Chaos"-filmen. Foto: Nordisk Filmdistribusjon
Helvete-kjelleren, slik den ser ut i "Lords of Chaos"-filmen. Foto: Nordisk Filmdistribusjon

Det innerste rommet er en fuktig, grå kvadratisk sementkjeller, med ett særskilt kjennetegn: Påskriften «Black metal» med svart maling på veggen, gjort en gang rundt 1991, av Øystein Aarseth selv eller en av de andre som var med i den indre sirkel. Det finnes klassiske black metal-bandbilder av Mayhem og Darkthrone sammen her nede med den gjenkjennelige «black metal»-logoen i bakgrunnen. I «Lords of Chaos»-filmen er Helvete-kjelleren gjenskapt noe mer romslig, med gotiske hvitkalkede buer. Sentrale scener foregår her, i maktkampen mellom Øystein Aarseth og Varg Vikernes, som ga ut plater på Aarseths plateselskap under navnet Burzum.

– Vil se «Black metal»-skriften på veggen

Dagsavisen har vært på omvisning her før, med metalmusiker Anders Odden, som tidligere pleide arrangere black metal-omvisninger i Oslo under den årlige Inferno-festivalen. Odden tilhørte gjengen som hang her. Han fikk tillatelse til å åpne kjelleren for besøk for første gang i 2008. «Det er en helt spesiell følelse av at det har skjedd ting i denne kjelleren», sa Odden til Dagsavisen. Han fortalte videre at praten hadde gått i Helvete-kjelleren både om kirkebranner og om drap, planlagte og gjennomførte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra den svarte sirkel: Anders Odden i Helvete-kjelleren, 2008. Foto: Ivan Tostrup
Fra den svarte sirkel: Anders Odden i Helvete-kjelleren, 2008. Foto: Ivan Tostrup

Etter at Neseblod kom inn i lokalene, er kjelleren åpnet for besøk.

– Folk vil ned i kjelleren og se «Black metal»-skriften på veggen. Men malingen er begynt å flasse av, du merker det godt de siste årene. Snart står det «Black meta» der, sier Grete Neseblod, som også er utdannet kunstner, og har stilt ut flere black metal-relaterte kunstprosjekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kjelleren ved «black metal»-veggen ligger det en eske med tusjer og fargeblyanter ved siden av en stabel med store, utskrevne gjestebøker. Her er det hilsen på hilsen fra blackpackere verden over: Colombia, Brasil, Chile. Island, Ungarn, Finland. Manchester og Melbourne. «Howdy from Texas», «Darkness from Chile», «Burn churches and let it sacrifice. Greetings from Ukraina».

I påsken arrangeres Oslos årlige black metal-festival Inferno for 19. gang. I år har festivalen solgt billetter til 47 land, opplyser festivalsjef og Mayhem-bookingmanager Jan Martin Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Black metal er blitt den eneste sjangeren som kan kalles world music. Få andre sjangere har et så omfattende internasjonalt publikum. Inferno-festivalen er blitt et reisemål for black metal-fans over hele verden. Musikalsk skjer det mye spennende, samtidig som de gamle banda – som Mayhem – aldri har vært bedre, sier Jensen.

Blackpackerne Eyal (bak) og Nitzal fra Israel. Foto: Bernt Erik Pedersen
Blackpackerne Eyal (bak) og Nitzal fra Israel. Foto: Bernt Erik Pedersen

Oppe i Neseblod-butikken møter vi israelske Eyal (39) og Nitzal (26) Cristal, som har tatt turen fra Tel Aviv til Oslo for å oppsøke black metal-kulturens vugge.

– Jeg har sett filmen, den er veldig voldelig. Boka var bedre, sier Eyal.

– Jeg har hatt lyst til å besøke Neseblod – altså, Helvete – siden jeg leste «Lords of Chaos»-boka for et par år siden. Dette er stedet hvor black metal startet. Det føltes veldig spesielt å være i kjelleren og se den ikoniske Black Metal-graffitien. Vi ville til Norge for naturen og stillheten, men vi ville selvsagt ikke gå glipp av Neseblod mens vi var her.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle andre typer metal – trash og sånt – er «dansemusikk». Black metal er lyttemusikk. Natur, melankoli, nihilisme og misantropi står sterkt i black metal, og er det som tiltrekker meg i musikken. Norge er black metals fødested. Det startet som et opprør mot religion og det bevisstløse mainstream-samfunnet. Det var voldelig og sjokkerende, sier Eyal.

Les også : Samlet de sterkeste tekstene fra motstanden mot å stramme inn på abortrettighetene

Tyst fra Mayhem-medlemmene

Blant de involverte som tilhørte Helvetes innerste sirkel er det ikke lenger så mange som har lyst til å snakke om det som skjedde. Dagsavisen har kontaktet de sentrale Mayhem-medlemmene som er representert i spillefilmen om bandet sitt:

Jørn Stubberud, her fotografert i 2010. Foto: Arne Ove Bergo
Jørn Stubberud, her fotografert i 2010. Foto: Arne Ove Bergo

Jørn Stubberud, Mayhems opprinnelige bassist , har drevet bandet og forvaltet historien gjennom tre tiår. Mayhem er aktive som aldri før og turnerer verden over. Stubberud har tidligere uttalt seg sterkt kritisk om filmprosjektet, men vil ikke uttale seg om filmen nå. Han tilbyr Dagsavisen å gi en kommentar til filmen «den 2. eller 3. mai, vi kan sette opp en intervju da».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ketil Manheim, den opprinnelige trommisen i Mayhem og i det siste kjent som blogg-gründer, skriver i sms til Dagsavisen: «Jeg har ikke lyst til å kommentere filmen. Men du kan sitere meg på det».

Jan Axel Blomberg, trommis i Mayhem og en sentral skikkelse i filmen, skriver til Dagsavisen: «Jeg har verken sett filmen eller lest det ferdige manuskriptet, så jeg kan dessverre ikke uttale meg om dette»:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øystein Aarseths pårørende har ikke offentlig kommentert drapet eller begivenhetene rundt Mayhem i ettertid. Aarseths pårørende vil heller ikke kommentere filmen, gir de beskjed om til Dagsavisen gjennom plateselskapet som forvalter rettighetene til Mayhems innspillinger.

Didrik Søderlind, norsk medforfatter av boka «Lords of Chaos» , har ikke kommentert filmprosjektet utover et intervju med nettavisen til Human-Etisk Forbund, der Søderlind jobber som rådgiver. Søderlind henviser Dagsavisen til den eneste offisielle kommentaren han vil gi til filmen, en tweet han skrev på engelsk, 10. januar i år, her oversatt til norsk: «Jeg har sagt nei til bortimot alle mediehenvendelser om kommentarer til «Lords of Chaos»-filmen. Men dette vil jeg si: Det er hysterisk briljant at den rabide antisemitten Varg Vikernes er fremstilt av en jøde». I filmen spilles Varg Vikernes av skuespilleren Emory Cohen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Varg Vikernes ved domsavsigelsen i 1994, ikledd genser med Bathory-motiv – bandet «Lords of Chaos»-regissør Jonas Åkerlund spilte i. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Varg Vikernes ved domsavsigelsen i 1994, ikledd genser med Bathory-motiv – bandet «Lords of Chaos»-regissør Jonas Åkerlund spilte i. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Dette påpeker Varg Vikernes selv, en av de få av de opprinnelige aktørene som villig kommenterer filmen: «De har funnet en feit jødisk skuespiller til å spille meg», sier Vikernes, mellom noen jødevitser og konspirasjonsteorier, i en av en rekke YouTube-videoer han har publisert de siste månedene, der temaet er filmen «Lords of Chaos».

Han karakteriserer den som «et karakterdrap», og fortsetter å fortelle sin versjon av drapshandlingene – han hevder han handlet han i selvforsvar, etter å ha blitt angrepet og knivstukket selv. Det er ikke spor av dette i dommen mot Vikernes, der det heter at «det overlagte drapet (...) ble gjennom ført på en ekstraordinært rå og brutal måte og uten noe forståelig motiv».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sin nyeste YouTube-video, publisert forrige uke, anklager Vikernes «Lords of Chaos»-filmens regissør for å sverte navnet til mannen som Vikernes selv drepte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du, Jonas Åkerlund, burde skamme deg! Du er et avskum, sier Vikernes.

Les også : «Han løftet geværkolben. Smelte den inn i hodet hennes. Så kom skuddet.»

– Vanskelig å fortelle historien

Sommeren 1993 hadde Aarseth lagt ned Helvete, butikken gikk dårlig. Men Mayhem hadde omsider fått spilt inn sitt første album, «De Mysteriis Dom Sathanis», med Varg Vikernes som bassist, mens konfliktene de to imellom hadde eskalert. Natt til 10. august 1993 kjørte Varg Vikernes fra Bergen til Oslo sammen med en annen ung mann fra black metal-miljøet (han ble dømt for medvirkning til drapet, men er ikke navngitt i filmen).

Planen var å drepe Aarseth. På natten ankom de bygården der Aarseth bodde. Vikernes ringte på, ble sluppet inn, og kom opp i leiligheten. Der angrep Vikernes med kniv, Aarseth prøvde å flykte, mens Vikernes knivstakk Aarseth til døde i trappeoppgangen. Alt dette ifølge domsavsigelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få dager etter drapet ble Vikernes pågrepet, black metal-miljøets taushetskodeks sprakk, kirkebrannene og drapet på Lillehammer-mannen ble rullet opp, og nyheten spredte seg verden over. Mens historien fortelles om igjen og om igjen, 25 år etter, og nå altså som helaftens amerikansk spillefilm. Filmen viser eksteriørbilder fra den virkelige bygården i Tøyengata.

– Drapet var jo tragisk. Jeg har tenkt mye på det. Øyvind Aarseth var en mann med stor definisjonsmakt. Jeg lurer på hvordan norsk black metal ville vært i dag om Øystein Aarseth fortsatt hadde vært i live, sier Kenneth Nilsen, og konstaterer:

I historien om norsk metal er det så mange spørsmål som mangler svar, eller som har mange forskjellige svar. Det gjør det vanskelig for alle som forsøker å fortelle denne historien.

Denne saken ble først publisert på Dagsavisen.no.