Norsk black metals morderiske fortid: «Før du vet ord av det er det ikke noen stor sak å drepe en mann»

VIDEO: Se traileren til den nye filmen her.

På tidlig 90-tall ble Norges black metal-miljø til en satanisk kult. Musikere brant kirker, skadet seg selv og begikk drap. Ved lansering av filmen Lords of Chaos tar de virkelige hovedpersonene et tilbakeblikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saken er opprinnelig publisert i avisen The Guardian.

– Den perioden av mitt liv er en myr med skjeletter i, sier Rune Eriksen, også kjent som gitaristen Blasphemer.

– Dette blir trolig en av de ytterst få gangene jeg er villig til å gå tilbake og snakke om det.

Det er 11 år siden Eriksen forlot Mayhem, det mest presis navngitte bandet i verden («ekstrem uorden, kaos»). Han ble medlem av bandet i 1994. Eriksen bidro til en renessanse for den norske black metal-gruppa etter at gitaristen Øystein Aarseth, kjent som Euronymous, hadde blitt drept av den tidligere bassisten Varg Vikernes (Count Grishnack). Tre år tidligere hadde vokalisten, Pelle Ohlin, også kjent som Dead, begått selvmord. Eriksen har forståelig nok gått videre.

Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb
Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb

Norsk black metal er likevel uatskillelig fra sin historie. Denne måneden lanseres filmen «Lords of Chaos». Filmen er regissør Jonas Åkerlunds intense dramatisering av hendelsene, med fokus på vennskapet og den fatale striden mellom Aarseth (spilt av Rory Culkin) og Vikernes (Emory Cohen). Det er en brutal film. Da den ble vist på London film festival i november, kastet en mann opp, en kvinne besvimte og en ambulanse ble kalt til stedet.

Åkerlund ønsker at filmen skal gjøre sterkt inntrykk. Han har tidligere regissert musikkvideoer for blant andre Beyoncé, Madonna og Lady Gaga. Dette er hans fjerde film, og den mest personlige hittil. Fra 1983 til 1984 spilte han nemlig trommer i svenske Bathory, som hadde en stor innflytelse på den norske svartmetallen. Åkerlund mener vokalisten Quorthon skal ha æren for det.

– Vår sound var en blanding av det vi selv likte, sier Åkerlund.

– Og hele punk-greia, men raskt, som ikke egentlig var det metal handlet om den gang, legger han til.

Brannen som startet i Helvete: – Folk kommer hit fra hele verden

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb
Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb

Sataniske tekster

Mayhem ble dannet i 1984 i Oslo, av Aarseth, bassisten Jørn Stubberud (Necrobutcher) og trommisen Kjetil Manheim.

NB

Denne artikkelen er oversatt fra engelske The Guardian. Artikkelen inneholder beskrivelser av selvmord. Her er en oversikt over hjelpetelefoner og nettsteder for dem som sliter mentalt, fra paraplyorganisasjonen Psykisk helse.

Mayhem og den voksende norske svartmetall-scenen utmerket seg ved sin motstand mot religion. En rekke trossystemer dannet fundament for bevegelsen, fra paganisme til Aarseths lidenskap for kommunisme. Men kristendom var folkefiende nummer 1.

– Kristendommen passet aldri for Norge, sier Dolk, grunnleggeren av bandet Kampfar.

– Den hørte aldri hjemme her, og svartmetall-scenen reagerte mot det. Vi trengte noe å være en motsetning til.

Eriksen forteller at han aldri var politisk, men alltid en slags ensom ulv.

– Nordmenn er et introvert folkeslag, sier han.

Norges strenghet og kulde ligger i beina til den norske svartmetallen.

Mayhem erklærte seg satanister, ikke fordi de dyrket djevelen, men fordi troen fremmet individualisme, opprørte kristne og fikk oppmerksomhet. De var pionerer av en uforsonlig sound: demoniske skrik; fiendtlige, pulserende riff; en transe-induserende vegg av lyd.

Jo mer primitiv produksjonen var, dess bedre. Da Vikernes debuterte med Burzum, ba han produsenten om å gi ham den verste mikrofonen han hadde. Darkthrones album Transilvanian Hunger ble tatt opp på en firespors båndopptaker, ment - ifølge frontfiguren Fenriz - å lyde «fullstendig fucking iskaldt».

Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb
Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb

– Hørtes ut som hylende demoner

– Svartmetall er en fantastisk undersjanger med en helt bestemt stil, sier forfatteren Jason Arnopp. Han var på coveret av magasinet Kerrang! i 1993, noe som ga scenen global oppmerksomhet.

– Det høres ut som onde, hylende demoner som sprer ødeleggelse i en snødekt skandinavisk skog.

Eriksen mener svartmetallen var atmosfærisk, med en dypere tilnærming enn death metal.

– Du kunne reise inn i den, sier Eriksen.

– Det var en måte å uttrykke dine indre demoner, sier Dolk.

Demonene brøt frem i 1991.

Fire år tidligere hadde Pelle Ohlin kommet til Norge. Da han fikk vite at Mayhem trengte en vokalist, sendte den svenske sangeren en kassett til deres postboksadresse, sammen med en død mus festet til et kors. Ohlin forandret bandet. Han var besatt av død, begravde sceneantrekket sitt i dagevis og lot klærne råtne før han tok dem på. Han tok en død kråke med til en øving, og brukte det han kalte «liksminke» på scenen. Aarseth tok også sminken i bruk, på samme måte som mange andre.

Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb
Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb

På scenen drev Ohlin alvorlig selvskading. I en av de mest forstyrrende sekvensene i Åkerlunds film skjærer Ohlin (spilt av Jack Kilmer) armen si opp, og spruter blod på de trofaste tilhengerne på første rad, på samme måte som ved en beryktet Mayhem-konsert. Mot slutten av showet var bare de «sanne fansene» igjen.

– Siden ble det mørkere

Ohlin slet psykisk. Dolk forteller at på en fest begynte han å skade seg selv.

– Vi var så vant til det at vi satte på ham håndjern og lot ham ligge i en krok. Han sluttet ikke å drikke. Senere kjørte vi ham til byen og etterlot ham foran en politistasjon, bare for å forsikre oss om at han ikke begikk mer idioti mot seg selv, og dro videre for å feste.

I april 1991 tok Ohlin livet av seg på soverommet sitt. Aarseth fant ham og tok bilder av ham til kollegers vemmelse, inkludert bassisten Stubberud, som sluttet i bandet på grunn av det.

Mange mener dette var et vendepunkt for ham selv, bandet og miljøet.

– Før selvmordet var alt lekent, sier Åkerlund.

– Siden ble det mørkere. Hvordan kunne det unngå å bli det. Euronymous (Aarseth) sto Pelle nært.

Aarseth startet sitt eget plateselskap, Deathlike Silence, og åpnet platebutikken Helvete. For tilhengerne av musikken var den gravlignende butikken et drømmested. Flere artister har fortalt om hvordan de der fikk sin musikalske horisont utvidet av Aarseth, som like gjerne kunne anbefale Tangerine Dream som black metal. Aarseth var selv i ferd med å bli offer for sitt eget rykte, og ble et sentrum ikke bare for Mayhem, men for hele bevegelsen.

– Han ble høy på seg selv, «Jeg er sjefen», sier Dolk.

– Han trodde han kunne kontrollere hele den norske metal-scenen. Jeg vet med sikkerhet at mange snakket om å få Øystein [Aarseth] ut av miljøet. Og med det mener jeg å bli kvitt ham, sier Dolk.

– Altså, som i å drepe ham?

– Ja.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb
Fra den nye filmen Lords of Chaos. © 2018 - Gunpowder & Sky, via IMDb

Brant stavkirke

Ting ble mørkere. 6. juni 1992 ble Fantoft stavkirke i Bergen brent ned. Vikernes ble mistenkt, men ikke funnet skyldig i retten. Han forklarte siden at Fantoft var en kristen kirke reist over en hedensk helligdom. Etter Fantoft fulgte flere kirker. Åkerlund tror brannene skyldtes en intern konkurranse, som eskalerte:

– Jeg tror ikke de hadde en politisk agenda. Jeg vet at mange av dem har en svært ekstrem politisk holdning i dag, men de var unge gutter. Jeg tror de sluttet å tenke som individer, og begynte å tenke som gruppe, for å imponere hverandre og for å sjokkere. De befant seg i en boble der du til slutt blir immun: du går et skritt lenger, og før du vet ord av det virker det ikke som noen stor sak å ta liv.

Oslo tinghus, 1994 25. februar: «Bård Eidthun, tilhørende satanist-miljøet, dømmes for et drap på Lillehammer og for påsettelse av brann på Holmenkollen kapell. Her s.m. sin advokat, Olav Hestenes.» Original billedtekst. Arkivfoto: Stig B. Hansen.
Oslo tinghus, 1994 25. februar: «Bård Eidthun, tilhørende satanist-miljøet, dømmes for et drap på Lillehammer og for påsettelse av brann på Holmenkollen kapell. Her s.m. sin advokat, Olav Hestenes.» Original billedtekst. Arkivfoto: Stig B. Hansen.

21. august 1992 var det en mann som kom med seksuelle tilnærminger til Bård Eithun, også kjent som Faust, trommeslageren i Emperor, i olympiaparken på Lillehammer. Eithun knivstakk ham 37 ganger og drepte ham. Dagen etter fortalte han Aarseth og Vikernes om drapet. Sammen brente de tre Holmenkollen kapell. Flere brannstiftelser fulgte, og flere hermet etter dem. I januar 1993 ga Vikernes, under pseudonymet Count Grishnack (navnet var tatt fra en ork i Ringenes Herre) et anonymt intervju til avisen Berges Tidende, der han hevdet at svartmetall-scenen sto bak.

– Vårt mål er å spre frykt og ondskap, sa han.

Dagen etter ble han pågrepet.

– Disse norske ungdommene gjorde ting folk flest kan ha trodd metall-musikere gjorde stadig vekk, sier Arnopp om brannene.

– Dette var ikke et bra image for rockemusikken, for å si det mildt, legger han til.

Les også: Fløgstad melde seg ut av Forfatterforeningen i protest

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Original billedtekst: «Varg Vikernes (også kalt "Greven") i samtale med rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman i rettssalen fredag. Hornemann mener at Vikernes er preget av mangelfullt utviklede sjelsevner, men at han har en mulighet for å utvikle seg i positiv retning under soning.» Arkivfoto mai 1994: NTB Scanpix/Jon Eeg
Original billedtekst: «Varg Vikernes (også kalt "Greven") i samtale med rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman i rettssalen fredag. Hornemann mener at Vikernes er preget av mangelfullt utviklede sjelsevner, men at han har en mulighet for å utvikle seg i positiv retning under soning.» Arkivfoto mai 1994: NTB Scanpix/Jon Eeg

– Politiet kom hjem til foreldrene mine

Snart nok fikk musikerne kjenne det på kroppen. Ivar Bjørnson, gitaristen i Enslaved, har fortalt at etter at han gikk fra en pub på 16-årsdagen sin var det en mann som ropte «din jævla satanist» etter ham, og sparket ham i hodet så ha måtte på sykehus.

Eriksen forteller at politiet kom hjem til foreldrene hans sent om natten, bare for å gå gjennom rommet hans.

– Jeg var 17 år. De forsøkte å finne noe som knyttet meg til et eller annet. De gikk tomhendt fra stedet, men hadde funnet noen merkelige bilder på CDer og nikket til hverandre; «Jackpot».

I mellomtiden lå miljøets frontfigurer i krig med hverandre.

Dolk forteller at det var forskjellige black metal-sekter, og at «alvorlige trusler» var vanlig.

Aarseth og Vikernes forhold hadde falt fra hverandre på grunn av den tiltagende personkulten rundt Aarseth, og det at han skyldte Vikernes royalty-penger. Aarseth hadde også fortalt folk at han planla å drepe Vikernes. Det er omstridt om han mente det eller ikke.

Han sendte også drapstrusler, ifølge Stubberud, til death metal-band som hadde på seg Hawaii-skjorter. Klokken 03, 10. august 1993, kom Vikernes til Aarseths leilighet og knivstakk ham 23 ganger. I mai 1994 ble han funnet skyldig i drap og tre kirkebranner, og dømt til 21 års fengsel. Norsk black metal ble ikke lenger betraktet som en musikksjanger, men som en drapskult.

Åkerlunds film har selvsagt åpnet gamle sår. Noen av musikerne har vært støttende, mens andre er aggressive motstandere av filmen. Vikernes selv, som aldri har uttrykt anger for drapet, har kalt filmen «injurierende søppel», og protestert mot fremstillingen av ham («jeg har aldri deltatt i en trekant i mitt liv»). Siden han selv er antisemitt har han også protestert mot å bli spilt av en jødisk skuespiller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fantoft stavkirke totalskadet etter en brann pinseaften 1992. Arkivfoto: Gidske Stark / NTB Scanpix
Fantoft stavkirke totalskadet etter en brann pinseaften 1992. Arkivfoto: Gidske Stark / NTB Scanpix

Mer ekstrem, mer anerkjent

Scenen har likevel overlevd. Stubberud sluttet seg på ny til Mayhem, og Eriksen erstattet Aarseth. Musikken ble mer ekstrem, og mer anerkjent. Eriksen sier han levde et «ganske hardt liv» tidlig på 2000-tallet.

– Mayhem hadde død og ødeleggelse bak seg. Og du kunne la deg selv bli del av den greia og ri på bølgene av det, å søke det ekstreme.

Han forlot bandet i 2008 og dannet flere band, nå sist den «sortere death metal»-supergruppa Vltimas.

Januar 2016: Kampfar vinner pris for årets Metal under utdelingen av Spellemannprisen 2015 i Oslo Spektrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Januar 2016: Kampfar vinner pris for årets Metal under utdelingen av Spellemannprisen 2015 i Oslo Spektrum. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Mange av bandene lever i beste velgående. Dolks band Kampfar slipper snart et nytt album, som han sier er «det mørkeste hittil». Utenom musikken ser ikke ting like mørkt ut.

– I dag synes vi det er morsomt og trist på samme tid, sier Dolk.

– Ta Ivar fra Enslaved: den gang skrev vi ting til hverandre som var så grovt at vi hele tiden måtte se oss over skulderen. I dag er vi bestevenner, og pinlig berørt av alle disse tingene. For et par år siden vant Kampfar Spellemannsprisen i Metal-kategorien, og vi satt der ved samme bord som Enslaved. Vi er de samme folka som den gang sendte drapstrusler til hverandre. Nå sitter vi her i dress, drikker vin og spiser fancy middag. Det var liksom: «Hvor sprøtt er ikke dette.» Ganske sprøtt.

(Sliter du med psykiske problemer? Ta kontakt med Mental helses hjelpetelefon: 116123)


Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Les også:

2004: Black metal-gruppen Mayhem på scenen under konserten på Rockefeller. NTB Scanpix/Jarl Fr. Erichsen.
2004: Black metal-gruppen Mayhem på scenen under konserten på Rockefeller. NTB Scanpix/Jarl Fr. Erichsen.

Personvernpolicy