Setter vi standarden for mannen så lavt?

Videoen av en gymlærer som setter en elevs hår opp i hestehale gikk viralt i februar.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor i alle dager hylles og løftes menn opp i skyene for å gjøre helt vanlige ting, som kvinner gjerne gjør hele tiden? Og hvorfor er noe først bra nok når en mann gjør eller sier noe?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Carina Elisabeth Carlsen
Kroppspositivist, blogger og spaltist

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her om dagen så jeg en video av en mannlig gymlærer som satte opp håret til en av elevene sine. Videosnutten har gått viralt, og folk applauderer denne mannen som om han hadde reddet liv eller gjort noe unikt og nyskapende. Men for å sette opp hår i en hestehale klapper altså sosiale medier kollektivt i hendene og lirer av seg «For en fantastisk mann», «For en flott pappa», «Om alle lærere var som han», også videre. Det er for så vidt fint med lærere som hjelper elevene sine med utfordringer i hverdagen, og jeg er glad for at noen er greie med hverandre her i verden, men poenget er at dette ikke er noe nytt. Det å sette opp hestehale er helt hverdagslig, og noe jeg gjør sikkert ti ganger i løpet av en dag.

Slike videoer går viralt hele tiden, fordi det er menn som viser omsorg.

Mitt spørsmål er: Har vi så forbanna lite tro på mannen som medmenneske at vi må hylle ham for helt vanlige ting? Setter vi standarden for menn så lavt? Og synes menn det er fint?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den andre siden er bilder og filmer der unger er teipet fast til veggen, går med møkk oppetter ryggen eller har kledd på seg selv ved å ta alle klærne bakfrem. Så ler vi og sier «ja, sånn går det når pappa er alene med barna».

Personlig synes jeg det blir fordummende og nører oppunder gamle, kjipe kjønnsstereotypier vi kunne og burde vært foruten. Menn kan vise omsorg og være kapable mennesker, på lik linje som at kvinner kan være elendige omsorgspersoner som ikke vet bak og frem på en unge. Hva slags kjønn du har bestemmer ikke om du er snill eller slem. Dette vet vi, så hvorfor spiller så mange på disse fordommene likevel?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les kommentaren: Samtykke er sexy!

«En ekte mann»

Jeg har lest den ene etter den andre som tørket en tåre og synes at Oftebros hyllest av kjæresten da han gjestet Lindmo, var noe av det flotteste de hadde hørt på lenge. Innslaget ble sendt på selve Kvinnedagen, og mange av landets småbarnsmødre kunne konstatere at dette var en «ekte mann» som «har skjønt det». Nøyaktig hva er det han har forstått? At kjæresten hans faktisk var kapabel til å føde barn? Er ikke dette noe han burde fått med seg på barneskolen? For de som er direkte involvert i et barns fødsel er nok dette intet mindre enn fantastisk, og Oftebro var nok oppriktig der han satt med stjerner i øynene, på gråten over dette vidunderet. Og han mente det nok oppriktig der han satt med stjerner i øynene, da han sa at han elsket henne. Hun er sikkert verdens beste kvinne for ham, og det håper jeg jo for så vidt også, siden de nå har valgt å få barn sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet er ikke at Oftebro elsker sin livspartner. Problemet er reaksjonene som kommer i ettertid, hvor:

  • Oftebro hylles for å være en mann som viser omsorg. Legger han ut at han skifter bleier på avkommet, kommer nok internett til å gå av skaftet.
  • Lindmo valgte å feire Kvinnedagen med et intervju av «menn som elsker kvinner», hvor mannen sitter igjen som den følsomme, sensitive velgjøreren. Dette mens store andeler av landets kvinner marsjerte i gatene, for å kjempe for rettigheter, likelønn, mot internasjonalt kvinnehat, også videre. Det skal legges til at til tross for at det var 8.mars, og Lindmo i stor grad er dominert av mannlige gjester, kunne de ikke denne gangen heller finne mer enn en kvinne de synes var spennende nok.
  • Morsrollen løftes nok en gang opp som noe guddommelig, og som selve definisjonen på det å være kvinne. På kvinnedagen.

Det at feminisme, likestilling og kjønnskamp dras tilbake av noe så grunnleggende dustete som at menn er superhelter for å vise kjærlighet og omsorg, mens kvinner setter opp hår i hestehaler, elsker sine partnere, legger til rette for at alle skal ha det bra, og i beste fall får et takk, er trist. Alle de tingene vi kjemper for, år etter år, blir tilsidesatt for menn som elsker kvinner, og kvinner som elsker menn som gjør helt normale, dagligdagse ting.

Kampen for likestilling mister fotfeste fordi folk flest blir bløt om hjertet fordi en mann elsker sin kone, og en lærer setter opp håret på en elev.

Det blir for dumt.