Fotografen som samlet det norske folk

Anders Beer Wilse er kanskje et ukjent navn for de fleste, men sannsynligvis har du sett flere av hans fotografier. Han anses for å være den mest suksessrike og mest innflytelsesrike fotografen i norsk historie - i løpet av hans karriere fra tidlig 1900-tall til hans død i 1949 tok han mer enn 200.000 fotografier av Norge og det norske folk.

– Wilse er jo en av Norges viktigste fotografer gjennom alle tider. Han sto i spissen for et nytt fotografisk bildespråk ved inngangen til det 20. århundre. Ingen annen norsk fotograf har i like stor grad påvirket vår måte å ta bilder på, forteller Trond Bjorli, førstekonservator ved Norsk folkemuseum.

Les også : Dronning Maud - et storpolitisk varp i spillet om Norge

Kongefamilien på skitur

Dronning Maud og kong Haakon VII på ski i 1906. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk folkemuseum

Portrettene til Wilse samlet det ganske folk, spesielt da han fikk i oppdrag å portrettere den nye kongefamilien som ankom landet i 1905.

Den danske opprinnelsen til kong Haakon og resten av kongefamilien betydde at de ikke var spesielt vant til norske aktiviteter, som for eksempel å stå på ski. Denne oppfatningen var fotograf Wilse med på å endre.

Wilse fikk kongefamilien ut i skogen, og fikk festet på dem ski og tilhørende utstyr. Så ble det knipset i vei, til det norske folks store begeistring.

– Bildene var nok i stor grad med på å gjøre den nye kongefamilien, med dansk og engelsk bakgrunn, til å bli en norsk kongefamilie i publikums øyne, forteller Bjorli, som også har skrevet doktoravhandling om Wilse.

Les også : Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

I tillegg til at kongefamilien ble godtatt som norske, var bildene av de kongelige med ski på beina med på å skape et mer uhøytidelig bilde av dem. De tradisjonelle portrettfotografiene av kongefamilien var også tatt av Wilse, men bildenes mer alvorlige natur gjorde at de ikke fikk samme respons som skifotografiene.

– Bildene fremstilte kongefamilien som en borgerlig familie. Det er lite pomp og prakt i disse bildene fra skituren, og derfor traff de nok det norske folk der det skulle.

Les også : Da døden kom til Eyam

Satt Norge på turistkartet

I tillegg til å styrke forholdet mellom nordmenn og den nye kongefamilien, får Wilse også mye av æren for å ha gjort Norge til et attraktivt reisemål. Han dro med seg tungt kamerautstyr opp fjelltopper og skrenter for å oppnå de beste utsnittene for motivene sine.

– Wilse engasjerte seg tidlig i reiselivet. I Norge startet han som postkortfotograf de første årene og begynte veldig tidlig med turistfotografi, sier Bjorli.

Foreningen til Reiseliv i Norge ble etablert i 1903, og begynte tidlig å bruke Wilses bilder for å markedsføre Norge. Dette kom som følge av Wilses pågående karriere som postkortfotograf - praktfulle bilder av norsk natur prydet utallige postkort som ble sendt til nordmenns emigrerte familiemedlemmer.

Les også : Han hadde en drøm

Portretterte kultureliten - og industriarbeidere

Wilse er også kjent for sine portretter. Ikke bare av kongefamilien, men også av hele kultureliten. I løpet av sin karriere fotograferte han noen av Norges daværende mest kjente personer, som Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset.

– En stor del av disse personlighetene er tatt i miljø og ligger nærmere featureportrettet som spesielt avismagasiner opererer med i dag, forteller Bjorli.

Wilse fotograferte også Henrik Ibsen - men ikke i live.

Wilse forteller selv om Ibsens post mortem portrett i boken «Norsk landskap og norske menn». Der står det:

«Da Ibsen døde utpå våren, sendte fra Bergliot Ibsen bud etter meg, og slik kom jeg også til å fotografere dikteren på sitt dødsleie. Han var død om natten i sin leilighet i Arbiens gate, og da jeg kom, var det utpå formiddagen. Selv om det ikke var så lenge siden han sovnet inn, var det vanskelig å kjenne hans trekk igjen.»

Les også : «Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden

Wilse nøyde seg ikke med å kun portrettere eliten - han ville fotografere alle sosiale klasser. Han har etterlatt seg et enormt bildearkiv som viser nordmenn i arbeid.

– Fra 1905 var vi en ny selvstendig nasjon og mange følte et ansvar for å bygge opp Norge innenfor sitt felt, om det så var pedagoger, forfattere, industriarbeidere eller kunstnere. Der ligger Wilses virkelig store portrettinnsats, mener Bjorli.

Les også : Hollywoodstjernen som fikk sitt eget land

Fotograf, ikke kunstner

Wilse ønsket ikke bare å vise et uavhengig og moderne Norge, men å være en aktiv pådriver i prosessen. Han fotograferte Norge på langs og alle instanser på veien: landskapsbilder, bybilder, portrett av eliten, nære fotografier av barn i lek, voksne på sitt dødsleie. Kort oppsummert hverdagen i det ganske land, på godt og vondt.

– Det som er helt sikkert, er at han var veldig ambisiøs på fotografiets vegne og hva fotografiet kan gjøre på samfunnets vegne. Han insisterte på å kalle seg fotograf og ikke kunstner, avslutter Bjorli.