Meny

Ny studie: Bare halvparten av de som trodde de hadde matallergi var virkelig rammet

Langt færre enn de som oppgir at de har matallergi, er faktisk rammet, ifølge amerikansk studie. Foto: NTB scanpix / Shutterstock
Bare halvparten av amerikanerne som trodde de hadde en matallergi, fikk det bekreftet hos legen. Mange oppga symptomer som ikke en gang stemmer med matallergi, viser ny studie.

Ekte matallergi kan utløse allergisk sjokk som er en livstruende reaksjon.

Det er forsket mye på matallergier blant barn, men blant voksne er problemet hittil lite kartlagt. Nå har forskere i USA gjort en omfattende studie av utbredelsen i den voksne befolkningen.

To av ti voksne i USA tror de har en matallergi. Dette er nesten dobbelt så mange som faktisk har fått en bekreftet diagnose, viser studien som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Network Open.

I studien, som er basert på spørreundersøkelser blant over 40 000 innbyggere, oppga 10,8 prosent å ha en bekreftet matallergi. Blant dem som trodde de var allergiske, rapporterte mange om symptomer som ikke stemmer med ekte matallergi.

Les også: – Jeg har snakket med allergikere som ikke tør å gå ute

Stemmer med norske funn

Dette er en godt kjent problemstilling fra de fleste vestlige land, bekrefter klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

– En europeisk studie viser at 5,9 prosent mener de selv har matallergi, mens kun 2,6 prosent kan bekreftes ved enten overbevisende sykehistorie eller ved positiv kostprovokasjon, opplyser Landaas til forskning.no. Altså under halvparten.

Ved en kostprovokasjon så gis pasienten ulike typer mat under kontrollerte forhold slik at leger kan se om det virkelig kommer en allergisk reaksjon.

Og i Nord-Europa er spriket enda større, her mener hele 14,9 prosent at de har en matallergi, mens fasit er 2,6 prosent, ifølge The European Academy of Allergy and Clinical Immunology.

Les også:

Christine Henriksen , ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, kjenner ikke til noen lignende matallergi-studier av voksne i Norge. Men resultatene stemmer med norske studier på barn, bekrefter hun.

– Det er veldig bra at forskerne har utført en såpass stor undersøkelse blant voksne. Resultatene er interessante, men ikke så veldig overraskende. At langt flere tror de er allergiske enn antallet som har fått det bekreftet fra legen, stemmer godt overens med det vi vet fra før, sier hun til forskning.no.

Les også: Pollenallergi forårsaker ikke bare plager for nese og øyne

Barn kan vokse av seg matallergi

Årsaken til spriket mellom antakelser og virkelig matallergi kan være mange. For barn er det åpenbart at de kan ha vokst av seg allergien i mellomtiden, sier Henriksen.

En svensk studie blant skolebarn fra 2015, viste at syv av åtte barn enten hadde vokst av seg sin allergi eller hadde aldri noen allergi fra starten. Studien ble gjort blant 2600 skolebarn i alderen 11-12 år. Ifølge foreldrene var fem prosent av barna allergiske mot melk, egg, torsk eller hvete, mens bare 0,6 prosent av barna faktisk var det.

Testen var en dobbeltblindet og placebokontrollert matprovokasjon. Resultatet tyder på at mange flere enn nødvendig utelukker ulike matvarer fra kosten, konkluderer forskerne i denne saken fra Karolinska Institutet.

Øker risiko for feilernæring

– Men det er også mulig at personene som selv mener de har matallergi, har en type reaksjon som er vanskelig å påvise med objektive tester, og som kun kan diagnostiseres ved hjelp av eliminasjons- og provokasjonsforsøk, påpeker Henriksen.

Hun mener den totale forekomsten av matallergier sannsynligvis var enda lavere i virkeligheten, siden studien bare baserte seg på spørreundersøkelser, og det ble ikke gjort noen matvareprovokasjoner.

– Det vil si at man testet ikke hva som hadde skjedd hvis man ga matvaren til deltagerne i praksis, sier Henriksen.

Uansett er det viktig at det forskes på dette temaet, fordi det angår mange mennesker, mener hun.

– Kostrestriksjoner kan få konsekvenser både for det sosiale liv og for inntak av næringsstoffer, påpeker ernæringsfysiologen.

Viktig med diagnose før man kutter ut mat

Den nye, amerikanske studien var ledet av Ruchi Gupta ved Northwestern University og Ann & Robert H. Lurie Children´s Hospital i Chicago. Resultatene er basert på en landsomfattende, representativ spørreundersøkelse.

– Det er viktig å gå til en lege for å få en hensiktsmessig test og diagnose, før man unngår visse matvarer helt fra kostholdet., sier hovedforfatteren Ruchi Gupta. Han er professor i barnesykdommer ved Northwestern University Feinberg School of Medicine.

Allergisk sjokk og adrenalin

Blant dem med påvist matallergi, oppga 38 prosent at de hadde vært gjennom minst et tilfelle av akutt behandling i helsevesenet for matallergi i løpet av livet.

Forskerne avdekket også at bare 25 prosent av dem med matallergi rapporterte at de hadde en aktiv adrenalin-resept.

– Hvis matallergi blir bekreftet, er det også viktig å forstå at man må håndtere dette riktig. Det inkluderer å gjenkjenne symptomer på allergisk sjokk og hvordan og når man skal bruke adrenalin, sier Gupta i pressemeldingen.

Hvert år dør 200 personer i USA av allergisk sjokk grunnet mat.

– Likevel er risikoen for å dø av matrelatert allergisjokk statistisk mindre enn å treffes av lynet. Men for en person med matallergi kommer det aldri til å føles som en null-risiko, Jennifer Protudjer, som er tilknyttet Institutt for miljømedisin ved Karolinska Institutet, i pressemeldingen.

Skalldyr-allergi er vanligst

Allergi mot skalldyr var klart mest utbredt blant voksne amerikanere. Hele 7,2 millioner er rammet av dette, beregnet forskerne.

– Skalldyrallergi begynner vanligvis i voksen alder, og er påfallende vanlig gjennom livsløpet, sier Gupta. Han mener det trengs mer forskning på hvorfor dette er så utbredt.

– Vi vet at skalldyrallergi er den matallergien det tar lengst tid for barn å «vokse av seg», men i denne studien ser det faktisk ut som forekomsten av skalldyrallergi øker i voksen alder, så det er et interessant, nytt funn, kommenterer Henriksen.

Nest vanligst var allergi mot melk og peanøtter. Henholdsvis var 4,7 millioner og 4,5 millioner amerikanere rammet av dette. Andre nøtteallergier var også vanlig, som allergi mot valnøtter, mandler, hasselnøtter, pistasjnøtter og cashewnøtter. Tre millioner var rammet av dette.

Allergi mot fisk, egg, eller hvete var mindre utbredt. Om lag to millioner var rammet av en av disse. Deretter kom soya og sesamfrø.

Mange utvikler matallergi som voksen

De amerikanske forskerne fant også ut at nesten halvparten av de som var matallergiske, hadde utviklet allergi for minst en av matvarene i voksen alder.

– Vi ble overrasket over at det var så vanlig å få matallergi i voksen alder, sier Gupta.

Han mener det trengs mer forskning for å forstå hvorfor dette oppstår og hvordan vi kanskje kan forebygge det.

Symptomene hos de som ikke hadde fått allergien sin bekreftet, kan tyde på at de egentlig har matvareintoleranse eller andre matrelaterte problemer, ifølge Gupta.

Saken er først publisert på Forskning.no

Referanse:

R.S. Gupta mfl: Prevalence and Severity of Food Allergies Among US Adults, JAMA Network Open, 4. Januar 2019

Helse og livsstil
Populært