Meny

Overlevelse på billigsalg

BIE: Om det brukes 100.000 kroner på strandmurerbien, kan sannsynligheten for at den overlever økes kraftig. FOTO: Frode Ødegaard/NINA
For kostnader ned til 100.000 kroner kan truede arter bli sikret videre liv i Norge.

Andre truede arter, og også truede naturtyper, kan det bli langt dyrere å ta vare på, opptil 76,5 millioner kroner.

Mange av disse artene og naturtypene vil det dessuten være nødvendig å følge opp jevnlig i uoverskuelig tid, og det kan medføre store ekstrakostnader på sikt.

90 arter, 32 naturtyper

Dette framgår av en omfattende utredning som Miljødirektoratet nå legger fram for Klima- og miljødepartementet. Arbeidet med den begynte i etterkant av Stortingets behandling av stortingsmeldingen «Natur for livet» i fjor. Da ble det bestemt at regjeringen skulle iverksette tiltak for å ta vare på truet natur.

Miljødirektoratets oppdrag har vært å foreta kost-/nytte-vurderinger av relevante tiltak for 90 arter som er kritisk truet eller sterkt truet. Direktoratet har dessuten levert sine konklusjoner for 32 naturtyper, de fleste av dem truet.

SIBIRSTJERNE: 270.000 kroner, men det vil også bli behov for jevnlige tiltak etter 2035. FOTO: SVERRE LUNDEMO/WWF VERDENS NATURFOND

Når sluttresultatet nå foreligger, er det med strandmurerbie i den ene enden av den spesifiserte kostnadslista og sanddynemark i den andre.

Kostnaden for å sikre denne bien mer enn 50 prosent sjanse for å gå fra kategorien kritisk truet til sterkt truet innen 2035 på rødlista, er satt til 100.000 kroner.

Kostnaden ved å få flyttet sanddynemark fra kategorien sårbar til nær truet innen 2035, er beregnet til 76,5 millioner kroner.

For en rekke av de andre vurderte artene og naturtypene kommer i tillegg ikke-prissatte kostnader. Ikke-prissatte kostnader kan for eksempel handle om hvor mye skjøtselen av et område koster, eller også hvor mye annen bruk av området er verdt, for eksempel hvis det bygges hus der i stedet. Disse kostnadene varierer fra under 100.000 kroner til over 100 millioner kroner i Miljødirektoratets utredning.

For en rekke arter og naturtyper har ikke Miljødirektoratet klart å sette noen prislapp for deres overlevelse. Hvor dyrt det til sammen kan bli å ta vare på naturen, er derfor uvisst.

«Det har i denne omgang ikke vært mulig å anslå totalkostnaden for alle anbefalingene samlet», konstaterer Miljødirektoratet.

Les også: Hvorfor er vi så opptatt av å beholde de artene som står på den såkalte rødlista?

SIBIRSTJERNE: 270.000 kroner, men det vil også bli behov for jevnlige tiltak etter 2035. FOTO: SVERRE LUNDEMO/WWF VERDENS NATURFOND

Klimautfordringer

Både det å hindre nedbygging av natur, mer vern av natur og bekjempelse av fremmede arter er blant en rekke tiltak som kan trygge både truede arter og naturtyper i Norge.

Utbygging/utvinning blir omtalt som den faktoren som i størst grad gjør livet vanskelig for truede arter i Norge – sammen med klimaendringene.

«Regionale klimatiske endringer utgjør en stor trussel for både artene og naturtypene», fastslår Miljødirektoratet.

Faktisk er denne trusselen allerede så stor at direktoratet mener «en kategoriforbedring på Rødlista anses som urealistisk» for flere av dem.

Les også: Uartig for arter

Håper å unngå forverring

Blant annet derfor er det bare for 68 av de 90 vurderte artene at Miljødirektoratet har en målsetting om en ny og tryggere status i rødlista innen 2035. For de 22 resterende artene håper Miljødirektoratet å unngå en forverring av dagens status.

Noe tilsvarende er tilfellet for naturtypene. For 24 av dem er målsettingen minst én kategori i forbedring på rødlista, mens for de siste åtte er målsettingen å unngå en forverring.

NARHVAL: Denne kjempen er blant artene Miljødirektoratet ikke har klart å sette en prislapp på. FOTO: PAUL NICKLEN/WWF-CANADA

I påvente av utredningen som foreligger fra Miljødirektoratet, har det vært knyttet spenning til hvor mange truede arter som ville bli anbefalt prioritert etter naturmangfoldloven. Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art får sin egen forskrift og egen handlingsplan. Det finnes dessuten en statlig tilskuddsordning for tiltak som bidrar til å ta vare på prioriterte arter.

Les også: Forskning på snøkrabbe får nær 9 millioner

To nye prioriterte arter

I dag er det 13 prioriterte arter, blant annet fjellrev, dverggås og svarthalespove. Miljødirektoratet nøyer seg nå med å foreslå to til - elfenbenslav og tinnvokssopp.

«For de øvrige artene som omfattes av oppdraget vurderes det enten slik at prioritert art ut i fra dagens kunnskap ikke vil være et effektivt virkemiddel for å oppnå en forbedring av artens tilstand, eller at tilstrekkelig forbedring kan oppnås mer effektivt eller mindre inngripende med andre virkemidler», skriver Miljødirektoratet om dette.

Les også: Mindre penger til arter i fare

«OPPDRAG TRUA NATUR»

I juli 2017 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å foreta kost/nytte-vurderinger av relevante tiltak for ansvarsarter som er kritisk truet eller sterkt truet.

Det gjelder for 90 arter og i underkant av 40 naturtyper, de aller fleste av dem truet.

Oppdraget er blitt utført i samarbeid med en rekke andre direktorater.

Følgende har deltatt i direktoratsgruppen som ble dannet: Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Landbruksdirektoratet. Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Forsvarsbygg.

Direktoratet for mineralforvaltning har vært involvert, mens Olje- og energidirektoratet ikke besvarte invitasjonen.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært