Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(Vi.no):April 1918, New York:
Amerikalinjens nye skip «DS Stavangerfjord» legger ut på sin første reise.
Men i motsetning til de andre amerikabåtene, starter reisen i feil ende.
Første verdenskrig holdt skipet igjen i England, og det ankom derfor ikke Norge før september, samme år.
Saken fortsetter under
«DS Stavangerfjord», også kalt «Atlanterhavets dronning», gjorde 770 krysninger over Atlanterhavet i årene frem til det ble opphugget i 1963.
– «Stavangerfjord» var vår nasjonale, maritime stolthet. Et flytende luksushotell ble det også kalt, sierLeif Arne Holen ved Norsk Utvandrermuseum.
Den første tiden skipet var i drift fraktet «Stavangerfjord» emigranter fra Norge til New York.
Den første, største utvandrerbølgen hadde allerede nådd toppen, men fortsatte utover 20- og 30-tallet.
Håpefulle emigranter stod klare i Oslo, Bergen og Stavanger for å ta fatt på den 7-8 dager lange reisen til USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– På den tiden gikk båten fra Oslo til New York, med stopp i Bergen, og noen ganger Stavanger, sier Holen.
Les også: Kunst og katastrofe: Dette er tidenes beste og verste platecovre
Med plass til nesten 900 passasjerer ble skipet fylt opp med alle slags typer folk.
I retur fra Amerika gikk strandede sjøfolk og nordmenn som skulle besøke hjemlandet om bord.
– Hver kveld var det underholdning, etter middagen, og den var det mannskapet som stod for. Noen av passasjerene var glad i å ta en dram i baren, men så var det også de som ikke hadde fem flate øre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
For mange drømte om et bedre liv i USA, men ikke alle hadde så mye penger.
Ulike klasseoppdelinger gjorde det likevel mulig for de fleste å reise.
- Billettprisene varierte jo med hensyn til hvilken klasse du hadde råd til å reise på. Noen bodde ganske bra. Det var Norges største hotell, sier Holen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utvandrerbølgen avtok og skipet ble senere brukt som cruise i Nordsjøen og til Nordkapp, eller på kortere turer til Danmark.
I 1964 ankom det Hong Kong for opphugging.
Antakelig var det ingen lett jobb å ta fra hverandre det solide skroget.
– Jeg har hørt et rykte om da demonteringen av skroget startet i Hong Kong, så var det bygd så solid at de til slutt ga opp. De måtte senke det, og bygget flyplass over.
– Dette er selvsagt ikke bekreftet, men jeg har hørt fra flere hold at den gamle flyplassen i Hong Kong ligger over «Stavangerfjord», ler Holen.
At skipet var solid kom passasjerene til gode i 1953, da skipet fikk problemer til havs.
Les også: Samuel og bestefar ble bestekompiser. Det førte dem jorden rundt
Julen 1953, under en stormfull ferd over Atlanterhavet, brakk roret til «Stavangerfjord» av.
Artikkelen fortsetter under annonsenKapteinen bestemte til slutt at skipet skulle fortsette ferden hjem til Oslo, ved hjelp av maskinene.
To og et halvt døgn etter forventet ankomst, var skipet trygt i Oslo havn.
I land ble kapteinen, Olaf Bjørnstad, møtt med ære og heder.
– Kapteinen blir hedret for at den turen gikk så bra som den gjorde, men det var maskinsjefen og de i maskinrommet som virkelig gjorde den største jobben.
Roret ble forøvrig «reddet» før opphuggingen og hengt på veggen på direktørkontoret hos Amerikalinjen.
Les også: Dyr i krig: Griser og aper ble brukt som levende ildkuler
Les også: Da ingen sa #metoo
Saken er først publisert påVi.no - ny nettavis for godt voksne
