100 år siden første reise med Stavangerfjord:– Stavangerfjord var vår nasjonale stolthet

BROEN OVER HAVET: Amerikalinjens «Stavangerfjord» hadde 770 krysninger over Atlanterhavet i løpet av sin karriere. Her ankommer hun Oslo havn med Ekebergåsen i bakgrunnen, med masse ventende folk på brygga. Bildet er datert 1925. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
BROEN OVER HAVET: Amerikalinjens «Stavangerfjord» hadde 770 krysninger over Atlanterhavet i løpet av sin karriere. Her ankommer hun Oslo havn med Ekebergåsen i bakgrunnen, med masse ventende folk på brygga. Bildet er datert 1925. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amerikabåten «Stavangerfjord», også kalt «Atlanterhavets dronning», fraktet hundretusener av emigranter. På en av turene gikk det nesten galt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Vi.no):April 1918, New York:

Amerikalinjens nye skip «DS Stavangerfjord» legger ut på sin første reise.

Men i motsetning til de andre amerikabåtene, starter reisen i feil ende.

Første verdenskrig holdt skipet igjen i England, og det ankom derfor ikke Norge før september, samme år.

Saken fortsetter under

MYE FOLK: Skipet ligger til havn i Vippetangen i Oslo. Bildet er tatt i 1919, ikke lenge etter at båten ble satt i trafikk. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
MYE FOLK: Skipet ligger til havn i Vippetangen i Oslo. Bildet er tatt i 1919, ikke lenge etter at båten ble satt i trafikk. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket

«DS Stavangerfjord», også kalt «Atlanterhavets dronning», gjorde 770 krysninger over Atlanterhavet i årene frem til det ble opphugget i 1963.

– «Stavangerfjord» var vår nasjonale, maritime stolthet. Et flytende luksushotell ble det også kalt, sierLeif Arne Holen ved Norsk Utvandrermuseum.

Fraktet emigranter

Den første tiden skipet var i drift fraktet «Stavangerfjord» emigranter fra Norge til New York.

Den første, største utvandrerbølgen hadde allerede nådd toppen, men fortsatte utover 20- og 30-tallet.

Håpefulle emigranter stod klare i Oslo, Bergen og Stavanger for å ta fatt på den 7-8 dager lange reisen til USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På den tiden gikk båten fra Oslo til New York, med stopp i Bergen, og noen ganger Stavanger, sier Holen.

SHUFFLEBOARD? Dekkspill på dekket tiul Stavangerfjord. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
SHUFFLEBOARD? Dekkspill på dekket tiul Stavangerfjord. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket


PÅ JOBB: Leif Arne Holen jobbet selv for Amerikalinjen på skipet Sagafjord. Foto: Privat
PÅ JOBB: Leif Arne Holen jobbet selv for Amerikalinjen på skipet Sagafjord. Foto: Privat

Les også: Kunst og katastrofe: Dette er tidenes beste og verste platecovre

Mannskapet underholdt

Med plass til nesten 900 passasjerer ble skipet fylt opp med alle slags typer folk.

I retur fra Amerika gikk strandede sjøfolk og nordmenn som skulle besøke hjemlandet om bord.

– Hver kveld var det underholdning, etter middagen, og den var det mannskapet som stod for. Noen av passasjerene var glad i å ta en dram i baren, men så var det også de som ikke hadde fem flate øre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
THE ALTLANTIC BAND: På kveldene var det underholdning, og den var det mannskapet som stod for. Her er et band som kaller seg «The Atlantic Band». Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
THE ALTLANTIC BAND: På kveldene var det underholdning, og den var det mannskapet som stod for. Her er et band som kaller seg «The Atlantic Band». Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket

For mange drømte om et bedre liv i USA, men ikke alle hadde så mye penger.

Ulike klasseoppdelinger gjorde det likevel mulig for de fleste å reise.

- Billettprisene varierte jo med hensyn til hvilken klasse du hadde råd til å reise på. Noen bodde ganske bra. Det var Norges største hotell, sier Holen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
3. KLASSE: Bildene viser lugar og spisesal for de som reiste på 3. klasse. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
3. KLASSE: Bildene viser lugar og spisesal for de som reiste på 3. klasse. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket


1. KLASSE: Bildet viser lugar og spisesal for dem som reiste på 1. klasse. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket
1. KLASSE: Bildet viser lugar og spisesal for dem som reiste på 1. klasse. Foto: Anders B. Wilse / Nasjonalbiblioteket

– Strevde med å hugge det opp

Utvandrerbølgen avtok og skipet ble senere brukt som cruise i Nordsjøen og til Nordkapp, eller på kortere turer til Danmark.

I 1964 ankom det Hong Kong for opphugging.

Antakelig var det ingen lett jobb å ta fra hverandre det solide skroget.

– Jeg har hørt et rykte om da demonteringen av skroget startet i Hong Kong, så var det bygd så solid at de til slutt ga opp. De måtte senke det, og bygget flyplass over.

– Dette er selvsagt ikke bekreftet, men jeg har hørt fra flere hold at den gamle flyplassen i Hong Kong ligger over «Stavangerfjord», ler Holen.

At skipet var solid kom passasjerene til gode i 1953, da skipet fikk problemer til havs.

Les også: Samuel og bestefar ble bestekompiser. Det førte dem jorden rundt

STORM: Bildet er av Amerikalinjens båt Lyngenfjord, som har kommet til assistanse og har klart å få sleper ombord i Stavangerfjord. Men sleperen brakk, og da været bedret seg, bestemte kapteinen at skipet skulle fortsette til Oslo og styre ved hjelp av maskinene. Foto: NTB Scanpix
STORM: Bildet er av Amerikalinjens båt Lyngenfjord, som har kommet til assistanse og har klart å få sleper ombord i Stavangerfjord. Men sleperen brakk, og da været bedret seg, bestemte kapteinen at skipet skulle fortsette til Oslo og styre ved hjelp av maskinene. Foto: NTB Scanpix

Mistet roret

Julen 1953, under en stormfull ferd over Atlanterhavet, brakk roret til «Stavangerfjord» av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kapteinen bestemte til slutt at skipet skulle fortsette ferden hjem til Oslo, ved hjelp av maskinene.

To og et halvt døgn etter forventet ankomst, var skipet trygt i Oslo havn.

VOLDSOMT: At skipet måtte manøvrere ved hjelp av maskinene ble en voldsom påkjenning både for maskiner og maskinister. Foto: NTB Scanpix
VOLDSOMT: At skipet måtte manøvrere ved hjelp av maskinene ble en voldsom påkjenning både for maskiner og maskinister. Foto: NTB Scanpix

I land ble kapteinen, Olaf Bjørnstad, møtt med ære og heder.

– Kapteinen blir hedret for at den turen gikk så bra som den gjorde, men det var maskinsjefen og de i maskinrommet som virkelig gjorde den største jobben.

Roret ble forøvrig «reddet» før opphuggingen og hengt på veggen på direktørkontoret hos Amerikalinjen.

Folk nyter en drink på dekk på Stavangerfjord. Foto: Nasjonalbiblioteket
Folk nyter en drink på dekk på Stavangerfjord. Foto: Nasjonalbiblioteket

Les også: Dyr i krig: Griser og aper ble brukt som levende ildkuler

Les også: Da ingen sa #metoo

Saken er først publisert påVi.no - ny nettavis for godt voksne