Begynner du å grave i slekten, er sjansen stor for at du finner en bråkmaker

Teknisk sett strekker slekten din seg uendelig langt tilbake i tid. Er du nysgjerrig på hvordan dine forfedre levde kan slektsgranskning være noe for deg.

– Slektsforskning er uendelig mye mer enn å samle på navn og årstall, sier Anne Schiøtz, generalsekretær i den frivillige organisasjonen Slekt og Data.

– Det er som å sette sammen et puslespill - jo flere brikker du samler, jo tydeligere blir bildet, sier hun.

Les også : Griser ble dynket i tjære og halm, satt fyr på og jaget til motstanderen

Tragiske skjebner og kriminelle forfedre

Det er ikke usannsynlig at man kan komme over tragiske skjebner eller kriminelle slektninger, når man driver med slektsgranskning.

Anne Schiøtz, generalsekretær i Slekt og Data, en frivillig organisasjon for slektsgranskere. Foto: Privat

– De færreste familier består bare av solskinnshistorier. Sannsynligvis møter du på tragiske skjebner, og forfedre som har gjort dårlige handlinger. Da gjelder det å se ting i lys av tiden personen levde i, forteller Schiøtz.

Ifølge Rune Nedrud, leder i Norsk Slektshistorisk Forening, er det enklere å finne opplysninger om forfedre som gjorde mye ugang.

– For de fleste slektsforskere vil slike «sorte får» være spennende. Jo mer dine forfedre gjorde ugang, jo oftere vil du finne opplysninger om dem i kildene. Du vil få en mye fyldigere biografi på disse enn på en forfar eller formor som gikk ubemerket gjennom livet, mener han.

Les også : Barns frihet før og nå: - Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne

Stopper som regel på 1600-tallet

Forskningen stopper som regel opp på 1600-tallet, rett og slett fordi det er færre historiske kilder tilgjengelig fra den tiden.

– Til gjengjeld vil du ha fått opp enormt mange slektninger, og dermed ha nok å drive med en stund fremover, legger Schiøtz til.

– De fleste går i fella og spør hvor langt bak i tid man kan komme, forteller Nedrud.

Rune Nedrud, leder i Norsk Slektshistorisk Forening. Foto: Privat

Å spørre hvor langt bak i tid man kan komme, blir upresist, fordi man ofte har svært forskjellige mål med slektsforskningen, sier han.

– Noen er interessert i å komme lengst mulig bak i tid med bare datoer og navn, finne slekt som utvandret til Amerika, eller følge en oldeforelders liv fremover i tid for å finne gjenlevende slekt.

Både Nedrud og Schiøtz mener man sannsynligvis vil finne aner fra andre land, og nevner unionstiden og arbeidsinnvandring som årsaker.

Les også : Den beryktede straffemetoden ble også brukt i Norge

Slik kommer du i gang med slektsgranskingen

Første bud i slektsgransking er å begynne med de som lever nå.

Få de eldste i familien til å fortelle om sine foreldre, søsken og besteforeldre.

– Det er svært viktig å sitte sammen med de eldste i familien, se på bilder, få dem til å fortelle om hvem som er på bildene og ta notater. Gamle bilder med identifiserbare personer er uvurderlig materiale for en slektsforsker, sier Nedrud.

Han mener også det kan ligge mye informasjon i personlige dokumenter som brev, julekort, vitnemål, og lignende.

Steg to blir å lete tilgjengelige historiske kilder. Man kan for eksempel begynne med det som ligger på nettet. Ellers finnes det kurs i slektsgransking man kan melde seg på.

Her er noen tips til ressurser man kan benytte seg av:

• Nasjonalbiblioteket har gamle aviser med for eksempel dødsannonser. Og gamle bøker.
  
• Digitalarkivet: Her kan du finne blant annet folketellinger og kirkebøker. Disse kan ha informasjon om ekteskap, yrke, og mye annet.
  
• Arkivverket har mye forskjellig, og det kan være lurt å klikke seg rundt for å se hva man kan finne. De kan for eksempel hjelpe med å fortelle om hva en bestemt person gjorde under krigen.
  
• Slekt og Data har en søkbar gravminnedatabase, med flere millioner gravminner som kan fortelle om fødsels- og dødsdatoer.
  
• Norsk Slektshistorisk Forening har eget bibliotek med blant annet slektslitteratur og bygdebøker.
  

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne.