Meny

Da Noah Lind (22) innså at han var trans, gruet han seg til å møte folk

– Det er veldig fint å se noe som alltid var meningen. Det å kunne se ut sånn jeg synes jeg skal. Det er helt fantastisk, forteller Lind. Foto: Tone Knipperud
Ni måneder har gått siden Noah Lind fikk den flate brystkassa han har ønsket seg i flere år. Det forandret livet hans totalt.

Noah Lind (22) ventet på operasjon i to år. Da operasjonen ble utsatt på uvisst tidspunkt, svartnet alt. Han ringte moren sin og sa: «Mamma, nå brenner det.»

– Mange tror jeg har gjort dette fordi jeg hater meg selv. Det er feil. Jeg har gått gjennom alt dette, gjort alt dette, fordi jeg er glad nok i meg selv til å se at jeg også skal være lykkelig.

Lind sitter litt stivt ved spisebordet sitt i en stor Frogner-leilighet. Han har brede skuldre og skjeggstubber. At han en gang har hatt et jentenavn er rart å tenke på.

Han beveger seg med omhu, og kan ikke løfte armene høyere enn til hodet.

Det er ni måneder siden han fikk operert en mannlig brystkasse, men en lei ettervirkning er at kroppen produserer et nytt, lite fettlag der brystene en gang var. Det ble fjernet med kirurgisk inngrep dagen før ABC Nyheter møter Lind.

– Jeg hadde lokalbedøvelse, men var helt våken. Jeg kunne kjenne at de raspa ut fettet, jeg kjente det på ribbeina mine, forklarer han, og illustrerer følelsen ved å dra neglene sine over duken på spisebordet.

Les også:  Transpersoner er ikke psykisk syke

Et bedre menneske

Før Lind møter nye mennesker, spør han alltid seg selv: «kommer de til å tåle meg?».

– Alle har fordommer. Selv om det er veldig mye bedre i dag og mange som er åpne, er det fortsatt et stykke å gå. Føler jeg meg ikke trygg på en person, kommer jeg heller ikke til å tro at de tåler meg.

Lind har blitt vant til mediene og fått flere oppslag. Da han innså at han var trans bodde han i Kongsvinger, en såpass liten by at han gruet seg for å møte folk og fortelle om det. Han tok derfor kontakt med lokalavisa og spurte om de ville skrive sak om ham. På den måten fant hele byen ut av Noahs kjønnsidentitet i løpet av en dag.

At han har gjort seg til en talsperson for transmiljøet, er av en bevisst grunn: det er vanskeligere å hate noen du kan forstå.

– Jeg har blitt en bedre person av å være trans, for det er mange fordommer jeg har måttet ta oppgjør med. Det er derfor jeg vil være ansiktet for denne fordommen, så man kan bryte den ned.

Alt forandret seg

Lind svarer på spørsmål på rappen, men alltid reflektert. For første gang har han ikke et hurtig svar:

– Hva har forandret seg i livet ditt etter operasjonen?

Det er egentlig bare… ja. Alt, sier han stille, før han ler litt av sitt korte svar.

Han setter seg forsiktig opp i stolen - operasjonen fra dagen før sitter fortsatt i kroppen - og lener seg litt frem.

– Jeg brukte en kompresjonsvest for at brystkassa skulle se flatere ut, og den gir vanskeligheter med å puste og man får vondt i ryggen. Om sommeren følte jeg alltid at jeg måtte skjule det. Ikke nødvendigvis for alle andres del, men fordi jeg ikke var komfortabel med det. Jeg hadde veldig dårlig holdning og hadde på meg tre lag med klær selv om det var 30 varmegrader. Jeg bada ikke.

– Denne prosessen handler ikke om hat, den handler om kjærlighet. Jeg må være glad i meg selv, hvis ikke kommer jeg ingen vei - akkurat som alle andre. Foto: Tone Knipperud

Det som virker selvfølgelig for de fleste, blir en enorm utfordring når man har et så sterkt ubehag knyttet til egen kropp. Det er et eget ord for det - kjønnsdysfori. Det defineres som «ubehag ved at anatomisk kjønn og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer».

Lind føler på en enorm frihet nå som kroppen passer til kjønnsidentiteten hans.

– Det å kunne få den brystkassa jeg ville ha, endret alt. Bare det å gå forbi speilet i bar overkropp etter jeg har dusja - ofte må jeg rygge tilbake og ta en ekstra titt.

Han kortfatter det:

Hele endringen er bare lykke. Nå kan jeg leve.

Godt støtteapparat

Familien og vennene til Lind har vært viktige. Da han som 15-åring fortalte hvem han egentlig var til moren, aksepterte hun ham umiddelbart.

– Mamma måtte tvinge meg til å fortelle det til familien. Vi hadde et familiemøte hvor jeg fortalte at jeg veldig gjerne ville at de skulle kalle meg Noah nå.

Noahs lillebror var bare 9 år.

– Jeg spurte lillebror hva han tenkte om det, og han syntes det var litt rart. Men så kom han frem til at han egentlig alltid hadde hatt lyst på en storebror, så han syntes det passa oss begge, forteller Lind med et smil.

At han har hatt et privilegert familieliv, er han fullstendig klar over. Ikke alle er like heldige som ham.

– Jeg har verdens beste støttenettverk rundt meg, både av venner og familie. Jeg tror ikke jeg hadde klart å snakke om dette på denne måten uten dem.

Lang vei til operasjon

For å få fjerning av brystene dekket av staten, må prosessen gå gjennom Rikshospitalet i Oslo. Som eneste statlig sykehus i Norge har de tilbudet Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.

Etter ett år med testosteronbehandling får man plass på venteliste for operasjon av brystkassen. For Lind tok det to år.

Jeg kom endelig inn på den konsultasjonen, og fortalte at de kunne ringe meg om operasjon når som helst - jeg kunne komme på timen, for dette er så viktig for meg, forteller Lind.

Lind skulle få svar på resultatene fra konsultasjonstimen i løpet av de to-tre neste månedene. Men månedene med håpefull titting i postkassa endte aldri med funnet av et innkallingsbrev. Til slutt tok han kontakt med dem selv.

– De fortalte at jeg hadde blitt satt opp til enda en konsultasjonstime - på slutten av sommeren.

Lind sukker. Skuffelsen fra starten av året er fortsatt sår.

– Jeg ringte mamma og sa at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. «Jeg har vært så tålmodig, men nå brenner det. Nå klarer jeg ikke mer. Dette går ikke.»

– Det er en beintøff prosess. Så å få spørsmål om jeg skammer meg eller om jeg hater kroppen min - nei, tvert i mot. Jeg har kriga meg gjennom alle disse årene og jobbet så hardt for å være den jeg er og kunne høres ut og se ut som den jeg er. Foto: Tone Knipperud

Følte seg ivaretatt ved privatklinikk

Familien forsto alvoret og reagerte raskt. Bestemoren ønsket å betale for behandling ved en privatklinikk for at det skulle løse seg så fort som mulig for barnebarnet.

Deretter gikk det slag i slag - bare en uke etter første kontakt med privatklinikken fikk han konsultasjonstime og ble satt opp til operasjon.

En liten måned etter han tok den desperate telefonen til moren sin, lå han på operasjonsbordet for å få overkroppen han trengte.

Det var så fint - da jeg kom dit følte jeg meg som et menneske og ikke som et nummer.

Lind forteller at Rikshospitalet brukte det faktum at Lind ikke ønsket å fjerne eggstokkene som et motargument for kjønnskorrigerende operasjon. De mente det betydde at han ikke var en ekte mann. 

I et svar fra Rikshospitalet, skriver de at blant kriteriene for å bli diagnostisert med transseksualisme er det vanlig å ha et «ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen mest mulig i samsvar med det foretrukne kjønn.».  I skrivet presiserer de samtidig at det er mulig å fjerne eggstokker og livmor «dersom du opplever dysfori rundt indre kjønnsorganer». De understreker at dette er irreversibel kirurgi som vil frata deg muligheten til å bli gravid.

22-åringen tror ikke han hadde overlevd uten operasjon.

Jeg klarte ikke se livet for meg.

Les også:  I New York har dei 31 kjønn

Startet egen informasjonsvirksomhet

Lind ønsker å gjøre en varig endring på folks oppfattelse av transpersoner. Sammen med kompisen sin, Thomas Westervoll, startet han derfor Transtastisk - en virksomhet for å spre informasjon om transseksualisme.

Det er veldig lite av den informasjonen man faktisk trenger å få i media - det er mer fokus på «Nanna ble Mats» eller «skiftet kjønn» - men det er jo ikke et kjønnsskifte, det er en kjønnskorrigering. Vi ønsket å gjøre det enklere å forstå, så vi lagde et foretak.

Det tok ham mange år, men Lind er endelig på god vei til å bli lykkelig. – Endelig ser jeg ut som jeg vil, sier han.

Under hvert foredrag Lind holder med Transtastisk ønsker han å utfordre tankegangen om uttrykket «født i feil kropp». 

– Jeg forstår hvorfor det blir brukt, det er et godt bilde, avklarer Lind umiddelbart.

Han understreker at hvis noen identifiserer seg som «født i feil kropp», er han glad for at de har funnet en passende betegnelse. Ingen tær skal tråkkes på.

– Jeg ser at mange har begynt, eller fortsatt, å kalle alle transpersoner for født i feil kropp. Da blir det veldig viktig for meg å få frem at ikke alle ønsker å bli kalt «født i feil kropp». For meg og mange andre, oppleves det veldig kroppsfiendtlig. Hvis noen skulle kalt meg det, hadde det dyttet en skam over på meg som jeg ikke vil ha.

22-åringen stopper opp et øyeblikk og samler hendene foran seg på bordet.

Det er ikke noe feil med kroppen min. Jeg har like mye rett som alle andre til å være komfortabel med den, sier han bastant. Det er like mye en påminnelse til andre transpersoner som til han selv.

Helse og livsstil
Populært