Er privatlivet over når livet tar slutt?

Det finnes mange eksempler på personer som har blitt avkledd etter sin død, mest i overført, men også i mer bokstavelig forstand.

I 2011 publiserte Aftenposten private bilder av Fridtjof Nansen naken. Han var i slutten av 60-årene da han sendte bildene i flere kjærlighetsbrev til den tretti år yngre Brenda Ueland , som han hadde forelsket seg i. Barnebarnet til Ueland, Eric Utne, presenterte både bildene og kjærlighetsbrevene i boken « Nansens siste kjærlighet » i 2011. Ifølge TV2 var det Ueland selv som hadde bedt barnebarnet om å gjøre dette etter hennes død. I et innlegg i Huffington Post skiver Utne selv: «I thought long and hard for over five years about whether to publish these letters and photos». Til slutt konkluderte han altså med at det var riktig å gi offentligheten innsyn også i disse sidene ved polarheltens liv og personlighet.

Den moderne døden - kontroll på livet

LES SAKEN

Det ble raskt debatt. Var ikke dette private bilder som ikke burde vises offentlig? Eller hadde bildene allmenn interesse og dermed var det riktig å publisere dem?

Folk over hele verden engasjerte seg i debatten. Aftenposten fikk refs både på telefonen og i sosiale medier. Morgenbladet omtalte Nansen som sårbar og latterlig under overskriften « Dust av kjærlighet ». Også internasjonalt fikk saken oppmerksomhet. Vice skrev at « Fridtjof Nansens penis får Norge til å gråte . Og søker du etter de tre ordene « Fridtjof Nansen naken » på Google, trenger heller ikke du å lure på hvordan Nansen tar seg ut kun iført Adams drakt.

Dette reiser altså det åpenbare spørsmålet: Er privatlivet over når livet tar slutt?

Per Fugelli mente det var viktig å rydde før sin død. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Debatten om Nansens nakenbilder illustrerer at det kan være helt forskjellige syn på dette. Og vi kan alle ha ulike meninger om akkurat dette tilfellet siden det er snakk om en så kjent person. Men problemstillingen kan bli relevant for oss personlig også. Enten vi tenker på hva som skjer etter vår egen bortgang, eller vi er de etterlatte. Hva bør vi gjøre med intime bilder eller private brev når noen går bort? Hva med andre hemmeligheter? Er det slik at vi fritt frem kan snakke om alt når en person er død? Er det greit at privatlivet dør sammen med personen?

Et leserinnlegg i Kragerø Blad tar for seg nettopp denne problematikken. Under overskriften « Vi lyser fred over hans/hennes minne» lister debattanten opp flere eksempler på kjente, avdøde personer som har fått sitt ettermæle endret ved at mer eller mindre hemmelige opplysninger om dem har nådd offentlighetens lys. Blant disse er Bing Crosby, Lennardt Hyland, Rolf Kirkvaag og Alf Prøysen. Debattanten stiller spørsmål ved om dette har noe å si for deres kunstneriske utførelse og mener vi ikke har noen interesse av å vite disse tingene. Hun oppsummerer: Det skal bety noe å si «Vi lyser fred over ditt minne».

– Ikkje ver redd for å snakke om døden

LES SAKEN

Heldigvis kan vi til en viss grad forebygge uønsket dyneløfting etter vår død, selv om de fleste av oss verken kan eller vil leve et helt, ut fra alle perspektiver, prikkfritt liv blottet for enhver mulighet for kritikk. Men det vi kan gjøre, er å være litt nøye med hva vi etterlater oss. Eller som Per Fugelli ville sagt, vi kan «fjerne hemmelighetene». I sin siste bok «Per dør» gir han oss åtte huskeregler for livet. Da VG publiserte utdrag fra boken i forbindelse med hans bortgang i 2017, siterte de ham som følger: « Før døden må du rydde i livet. Blant annet fjerne hemmeligheter du har gjemt for dem du er glad i.» Jeg liker Pers innfallsvinkel. For ham er det av kjærlighet til de nærmeste at man gjør denne opprydningen.

Noen hemmeligheter er små og bare litt flaue. Mens andre kan være store og alvorlige. Uansett hemmelighetenes karakter, kan vi gjøre familien en tjeneste ved å la dem slippe å eksponeres for disse, og kanskje også stille spørsmål de aldri vil få svar på.

Noen hemmeligheter er små og bare litt flaue. Mens andre kan være store og alvorlige.

Tilbake til Nansen. Synes vi synd på ham som ble så avkledt etter sin død? Eller synes vi det er fint at også disse sidene ved polarhelten kommer frem i lyset? Kanskje er det en trøst for andre som har oppført seg idiotisk i forelskelsens rus? Eller skal vi være glade på hans vegne over at han omsider fikk vist frem sin staute kropp for allmennheten?

Nansen-ekspert Carl Emil Vogt uttalte til NRK at han mente Fridtjof Nansen ville likt tanken på at hele landet studerte nakenbilder av ham. TV2 fremmer i en artikkel om samme tema den motsatte oppfatningen og siterer historikeren Karin Berg. Hun mener at Fritjof Nansen selv neppe ville likt at brevene og bildene ble offentligjort. Hun mener det er «et etisk overtramp» og at «personlige brev er ikke ment for å offentligjøres».

Fjerning av bilder på nettet er en atskillig mer omstendelig prosess enn å rydde i de fysiske hemmelighetene.

Svaret på hva Nansen egentlig ville ment om dette, får vi av åpenbare grunner aldri.

De fleste av oss som er godt voksne, trenger ikke bekymre oss over at bilder av oss i kompromitterende situasjoner skal spres på nett og leve sitt eget liv der ute etter vår død. Det holder som regel å rydde litt i skuffen, skapet eller i boksen med de gamle kjærlighetsbrevene. Ifølge NRK har 40 prosent av unge tatt nakenbilder av seg selv, og tre av fire har delt slike bilder av seg selv. Dermed ser det ut til at de yngre generasjonene vil kunne få en betydelig større jobb enn sine foreldre og besteforeldre. Fjerning av bilder på nettet er en atskillig mer omstendelig prosess enn å rydde i de fysiske hemmelighetene.

Om du da ikke er som Nansen, skal vi tro Vogt, og gleder deg over å versere naken i mediene.